1 Driftsforum storrankekompostering 2004 Rammebetingelser for storrankekompostering Presentert på NRF driftsforum for storrankekompostering LHL-senteret Skibotn 9. september 2004 Henrik Lystad Rådgiver, NRF

2 Innhold Regelverk Dagens regelverk Forskrift om animalske biprodukter (ABP) Direktiv om biologisk avfallsbehandling Deponiforbud for nedbrytbart avfall Teknologi Funkar – funkar inte? Marked Behandlingskostnader Avsetning av kompost

3 Regelverk Dagens rammebetingelser i kortform  Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav  Forbud mot deponering av våtorganisk avfall  Sluttbehandlingsavgift  Storhusholdningsavfall til miljøfôr  Forskrift om transport og behandling av animalsk avfall…..

4 Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Gjødselvareforskriften Samordnet forskrift med våtorganisk avfall, avløpsslam, husdyrgjødsel og silosaft siden 2003 Regulerer kvalitet (og produksjon) til kompost og andre gjødselvarer og jordforbedringsmiddel Registreringsplikt for alle produkter (unntak for hageavfallskompost) 4 ulike kvalitetsklasser med tilhørende bruksbegrensninger Forskriften har bidratt til å sikre kvaliteten og tilliten til kompost i Norge

5 Forskrift om animalske biprodukter – ABP 1 Status Gylidg i EU fra 10/2002 Tilleggsregler vedtatt 4/2003 På høring i Norge (til 8.okt 2004) – vedtas i EØS-komiteen Innhold Biologisk behandling definert som metode for smittebegrensning Biprodukter inndeles i tre avfallskategorier Storhusholdningsavfall ikke lenger til fôr (mulig unntak ->10/2006) Definerte hygieniseringskrav for biologisk behandling Lukket tank, 70 °C i 60 min, maks partikkelstørrelse 12 mm Kjøkkenavfall er unntatt, i påvente av krav i bioavfallsdirektivet Annet kat 3. unntak fram til , trolig forlenget

6 Forskrift om animalske biprodukter – ABP 2 Forskriften berører…. Matavfall fra privat- og storhusholdninger Unntak, i påvente av direktiv for biologisk avfallsbehandling gjelder nasj. regelverk. Ikke nødvendig å søke Mattilsynet om godkjenning Butikkavfall med animalske rester, annet animalsk avfall fra næringsmiddelproduksjon og slakteri (godkjent til konsum => kat. 3) Overgangsbestemmelser ut 2004 Forlenges trolig ut 2005 Ikke nødvendig å søke om godkjennelse etter Mattilsynet (ennå)

7 Forskrift om animalske biprodukter – ABP 3 Implementering Norge – trolig tidlig 2005 Norsk oversettelse vil komme Mattilsynet jobber med en veiledning for komposterings- og biogassanlegg Overgangsordninger Matavfall fra kjøkken – Til bioavfallsdirektivet kommer Annet kat. 2 og 3 materiale til kompostering/biogass – Trolig overgangsordninger for et år av gangen (ut 2005 vedtas trolig om kort tid) Matavfall til fôr – Norge har søkt om overgangsordning tom 10/2006 Behandlingskrav Nye rettsakter kommer ”stadig vekk” – disse vil gjelde umiddelbart EU (DG Sanco) skal se på nye alternative prosesskrav for komposteringsanlegg (alt til 70C / 1 time / 12 mm) Hva skjer framover

8 Kommer fra EU Direktiv om biologisk avfallsbehandling Utsatt Diskusjonspapir offentliggjort , planlagt ferdig direktiv 2004 Skal nå legges frem sammen med andre direktiver i forb. Med et samlet jordverninitiativ – ingen dato angitt Kan ventes implementert i norsk lovverk tidligst 2007 Dikskusjonspapiret tar opp 14 momenter Kildesortering av matavfall – påbudt eller tilstrekkelig ivaretatt gjennom målene i deponidirektivet? Minimums prosess reglement (hygienisering etc.) Skille mellom kompost fra kildesortert avfall og stabilisert restavfall (biologisk stabilisert restavfall) Kriterier for anvendelse av stabilisert restavfall (deponering, bruk i landskap/grøntarealer) Kompost som handelsvare - harmoniserte kvalitetskriterier og bruksregler

9 NRF i EU FEAD – den europeiske avfallsforeningen ( Organisasjoner fra de fleste EU-land deltar + Norge Organisert omtrent som NRF med arbeidsgrupper (bla. biologisk) ECN – det europeiske kompostnettverk ( Nettverk av organisasjoner som jobber med kompostering og biogass Flere working groups/Organiserer seminarer

10 Nytt i Norge - endring av forurensningsloven Trådde i kraft 1. juli 2004 Kommunene mistet råderetten over alt næringsavfall Storhusholdningsavfallet på anbud Enkelte kommuner har fått dispensasjon til å videreføre eksisterende ordninger Hvor går storhusholdningsavfallet? Grunn til å frykte økte mengder i restavfallet, også til deponi? Orio-rapport kartla muligheter for storhusholdningsavfallet (Mepex)

11 Nytt i Norge – Strategi for nedbrytbart avfall Utkast lag fram av SFT des 03 – endelig versjon nå oversendt MD SFT ønsker økt avfallsforbrenning, men ikke redusert materialgjenvinning SFT foreslår: Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 2009 Strengere håndheving av forbud mot deponering av våtorganisk avfall ……Fortsatt satsning på å fremme avsetning av produkter fra organisk avfall Hvilke konsekvenser får dette for kildesortering av våtorganisk avfall? Fører strengere krav til innhold av matavfall i restavfall til deponi til at restavfall fra husholdninger må forbehandles? SFT har sagt nei……. Gir økt avfallsforbrenning redusert kildesortering?

12 Storrankekompostering – kan teknologien overleve? En rekke anleggseiere har valgt å satse på storrankekompostering fordi Kostnadseffektiv behandlingsmetode Robust metode Lave investeringskostnader (fleksibilitet) Luktutslipp er håndterbare Idag

13 Storrankekompostering – kan teknologien overleve? Krav til hygieniseringsmetode ABP 70C / 1 time / 12 mm for annet kat 3 materiale Alternative metoder kan bli akseptert Vil åpne løsninger bli akseptert? Hva med evt. krav i bioavfallsdirektivet? Krav til miljøutslipp Økte krav til utslipp fra kompostering kan komme Gasser (CH4, N2O etc.) Utfordringer

14 Storrankekompostering – kan teknologien overleve? Storrankekompostering er en fleksibel løsning Kan enkelt tilpasses evt. forbehandling enten det er lukket hygieniseringstrinn / kompostering / biogass Anlegget er nedbetalt etter få år? Gjør det noe?

15 Markedet for kompost Produksjon SSB (2000): t (30% av input) Jordforsk (2000-prognose 1 ): t (52%) Anvendelse 1 Private hager dominerer (40%) Betydelig andel til grøntanlegg(33%) Kun 17% i jordbruket 1) Lystad, H. et al Calculated from a survey

16 Marked – Nytten til sluttproduktene Kompost har en markedsverdi, men det koster å omsette den. Situasjonen er dog bedre enn for slam Samfunnsøkonomisk nytte til kompost, biorest mm Bruk i økologisk landbruk gir mest nytte Særlig næringsrike produkter som kjøttbeinmel og flytende biorest Pga. manglende erstatning (høyere verdsetting av gjødseleffekter) Bruk i jordblandinger og vekstmedier gir generelt mer nytte enn bruk i landbruket Bla. pga. ”høy” markedsverdi på torv, lav verdsetting av gjødseleffekter i landbruket)

17 Kontakt: Henrik Lystad Tlf: Besøk oss på nytt nettsted: