SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer (Del 2)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
6C Strålingsaktivitet Definisjon:
Advertisements

Astrofysikk Fysikk 1.
Alger, fiskefór og biodrivstoff
Nordlys Drivhus- effekten Ozonlaget Solvind→
Varmepumper Av Snorre Nordal Seksjon for læring og lærerutdanning
CO2 -fangst og –lagring: Vet vi nok?
CO2 BALANSE FOR BIOENERGI – HVOR MYE HAR DET Å SI HVORDAN VI REGNER?
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Å være eller å drite i været
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
Biokull som jordforbedringsmiddel og klimatiltak
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Ole Jakob Johansen Ph.D VAV
Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen
Atmosfæren og Stråling
Stjernenes fødsel, liv og død Fysikk 1
Klimaendringer og havforsurning
Drivhuseffekten Jordens panelovn.
Kap 3. Luft og luftforurensning:
Gassrensing Fjerning av partikler Fjerning av gasser
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Forskning som endrer fremtidsbildet Helge Drange
Hav og klima Helge Drange
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Klima – status og mulig fremtid
Kan skogen redde verden
Strøm / Resistans / EMS.
Gassrensing Fjerning av partikler Fjerning av gasser
Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim
Behandlingsanlegg for:
Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimautviklingen med og uten utslippsreduserende tiltak Helge Drange
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring - Del 2
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer (Del 1)
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Globale atmosfæreendringer”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer.
Bærekraftig utvikling - miljø
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
Fremtidens matproduksjon
1 Informasjon om energiutnyttelse av avfall NRFs arbeidsgruppe for energiutnyttelse, Februar 2002.
Fossilt brensel. Anvendelse
Biogass - naturgass Hva er forskjell på BIOGASS og NATURGASS?
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Masse- og energioverføring”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring.
ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Foreleser: Finn R. Førsund.
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Avfallshåndtering Helge Brattebø
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Vannforurensing Helge Brattebø
University of Oslo Department of Geosciences Strålings og klimaendringer fra landbruksaktivitet  Mest fokus på klimaendringer som skyldes utslipp fra.
På de høyeste bredde-gadene
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Natur og samfunn på kollisjonskurs. Frisk natur?
Olje og gass Petroleum - fossilt brennstoff. Oljeeventyret Kol kjem av gamle sumpskogar som har rotna under stilleståande og oksygenfattig vatn. Råolje.
ATMOSFÆREN.
Er klimakrisen avlyst?? Helge Drange
Globalt og lokalt klima
ATOMER Atomer har nøytroner og positivt ladde protoner i kjernen, og negativt ladde elektroner som svirrer rundt kjernen. C = karbon.
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
(2) Nedkjøling i drivhuset
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
Klima i endring Helge Drange
– Hvor er vi? – Hvor går vi? Helge Drange
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Det handler om å ta ansvarlige valg for energidistribusjon
KLIMA.
Samfunnsfag 8. klasse Atmosfæren – lufthavet rundt jorda
Utskrift av presentasjonen:

SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer (Del 2) SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer (Del 2) Helge Brattebø

Strålings-drevet klima fra pre-industriell tid Konseptet med strålings-drevet klimaendring forklares ved: akkumulering av drivhusgasser i atmosfæren endring i aerosoler fra naturlige og menneskeskapte kilder ozon-nedbrytning i stratosfæren fotokjemisk produsert ozon-akkumulering i troposfæren naturlig variasjon i solflekk-intensiteten Strålings-kraften kan være positiv og negativ positiv kraft bidrar til global oppvarming negativ kraft bidrar til global avkjøling Gasser og stoffer i atmosfæren kan bidra direkte eller indirekte for eksempel har aerosoler en direkte effekt når de absorberer eller reflekterer sollys, mens de har en indirekte effekt når de forårsaker endring i skyenes albedo tilsvarende har halokarboner en direkte effekt når de absorberer langbølget utstråling fra Jorden, mens de har en indirekte effekt når de bryter ned ozonmengden i stratosfæren

Direkte drivkrefter p.g.a. drivhusgasser Gassene i prioritert rekkefølge mht total effekt: CO2, CH4, halokarboner og N2O Samlet utgjør disse gassene en drivkraft lik 2,45 W/m2 De første presise målingene av CO2 begynte på Sydpolen i 1957 og på Hawaii i 1958 Halokarboner er stoffer som inneholder atomer av karbon samt fluor, klor eller brom

Endring i atmosfærisk CO2 Målingene er tatt ved Mauna Loa, Hawaii. Oscilleringen skyldes sesongvariasjoner i fotosyntese (C tas opp i planter) og respirasjon (C frigis til luft), som er lavest i oktober.

CO2 - endring over lang tid Prøvene er tatt i isbre-kjerner fra Antarktis og fra Hawaii Økning lik 30% de siste 200 år (pre-industriell tid)

Kilder til atmosfærisk CH4 Konsentrasjonen av CH4 har økt med 250% de siste 200 år! Samlede utslipp utgjør i dag ca 375 million tonn pr år Naturlige kilder utgjør ytterligere ca 160 million tonn pr år

Nitrogen-oksyd N2O (eller lystgass) N2O har økt med ca 13% siden pre-industriell tid Kilden er nitrifikasjonsprosesser i biosfæren N2O har en ekstremt lang levetid (120 år) i atmosfæren

Halokarboner (stoffer med C og Cl, F eller Br)

KFK-gassene fases nå ut KFK-11 målinger viser at Montreal Protokollen har effekt

Aerosoler (partikler med diameter < 10 m) Sotpartikler tilføres til atmosfæren, mens andre vandige partikler (som sulfater kondensert fra SO2) kan dannes i atmosfæren Aerosoler har 3 typer virkning som vist i figuren De har kort oppholdstid (dager i troposfæren, få år i stratosfæren)

Vulkaner kan gi store mengder aerosoler Større vulkanutbrudd: - El Chichon (Mexico 1982) - Mount Pinatubo (Filippinene 1991) Effekten fra disse er negativ og kommer til uttrykk som del av aerosol-gapet fra og med ca 1950. Mount Pinatubo ga en netto avkjøling på -4 W/m2 like etter utbruddet og -1 W/m2 ved slutten av det andre året Til sammenligning er drivhusgassenes bidrag + 2,45 W/m2

Kombinerte strålings-drivkrefter? Positive strålingskrefter blir i noen grad motvirket av negative krefter, men usikkerheten rundt dette er i dag så stor at det er vanskelig å tallfeste denne figuren

Metningseffekter knyttet til strålingskrefter Sammenhengen er ikke-lineær For stoffer med lave konsentrasjoner (halokarboner) er det nær lineære forhold (dobbel konsentrasjon gir dobbel effekt) For stoffer med høye konsentrasjoner (CO2) er det et logaritmisk forhold F = f (C)

Global Warming Potential (GWP) GWP er en index for å kunne fastslå potensielle klimaendringer En vektingsfaktor som gjør det mulig å vurdere mulig effekt av 1 kg CO2 mot 1 kg av en annen drivhusgass CH4, N2O, osv. GWP er dimensjonsløs og inneholder en tidshorisont for når klimaendringen skal kunne skje: Eks.: 20-års GWP for N2O = 280 (som innebærer at 1 kg N2O utslipp i dag vil forårsake 280 gg så stor global oppvarming over de neste 20 år som 1 kg CO2 utslipp i dag) Eks.: Utslipp av 1 kg N2O pluss 1000 kg CO2 tilsvarer 1280 kg av CO2 alene (vurdert over 20 år) Dermed gir en langlivet gass større bidrag enn en kortlivet gass Eks.: 100-års GWP for CFC-12 = 8000 Eks.: 100-års GWP for HCFC-22 = 1700 Valget av tidshorisont vil avhenge av hvilken problemstilling politikerne vil vurdere

Hvordan beregne samlet GWP? der Fg = strålingskraften til en bestemt drivhusgass pr kilo (W/m2kg) FCO2 = strålingskraften til CO2 pr kilo (W/m2kg) Rg(t) = fraksjonen av 1 kg av drivhusgassen som er tilbake i atmosfæren etter tiden t RCO2(t) = fraksjonen av 1 kr CO2 tilbake etter tiden t T = tidsperioden for vurdering av kummulativ effekt (år)

Betydningen av CO2, CH4 og N2O over tid Figuren viser de tre drivhus-gassenes relative betydning over 20, 100 og 500 år horisonter, basert på stoffenes GWP og ett års utslipp D.v.s. på kort sikt er CH4 svært viktig i forhold til sin mengde, men på sikt dominerer CO2 Karbon-syklusen er derfor uten tvil svært viktig!!