Informasjonsmøte om Sentre for fremragende forskning (SFF) og Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Gro E M Helgesen, Divisjon for vitenskap Dag.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Seniorrådgiver Katrine Rese Shadidi, Forskningsrådet
Advertisements

Forskningsrådets policy for FoU ved høgskolene Møte med Høgskolen i Telemarks styre 19. september 2013 Spesialrådgiver Berit Hyllseth.
Revisjon av FoU-policy for høgskolene Problemstillinger – plan for arbeidet Januar 2013.
Private aktørers rolle i medisinsk forskning
Gauldalskonferansen 2. november 2011 Lars E. Onsøyen.
Nye programmer i Forskningsrådet innenfor utdanning, helse og velferd
Midtveisevaluering FME Samfunn
Lønnsom og bærekraftig vareproduksjon i framtidens Norge Innovasjon i vareproduserende industri - hvilken rolle skal forskningen spille? Eirik Normann,
Fornyelse av forskningen og Forskningsrådets rolle Fagerbergutvalget, dialogmøte, UiT, Randi Søgnen.
Fremragende forskning og politikk Det Norske Videnskaps-Akademi, 30. oktober 2006 Statssekretær Per Botolf Maurseth.
Kommentarer knyttet til forskningsmeldingen Kommentarer fra Henrik Jakobsen, professor, forskningsleder Avdeling for Realfag og Ingeniørutdanning Høgskolen.
Internasjonalt perspektiv Oslo, Audun Lågøyr Næringspolitisk direktør Byggenæringens Landsforening.
St.meld. nr. 20: Vilje til forskning
NY FORSKNINGSMELDING – NY GIV FOR NÆRINGSLIVETS FOU? Finn Bergesen jr. Administrerende direktør Næringslivets Hovedorganisasjon.
1 St. meld. nr. 20: Vilje til forskning En tilbakemelding ved Unni Steinsmo, SINTEF NHOs forskningspolitiske konferanse 7. april 2005.
Nærings-ph.d Lise V. Sund ” Vilje til forskning ” …Samspillet mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner skal styrkes gjennom etableringen.
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
Regionale satsinger i EUs 7. rammeprogram Sverre Sogge Norges forskningsråd.
Forsker og bedrift- et lykkelig ekteskap? Sven Samuelsen P2005 konferansen 9./10. februar 2006.
Forsker og bedrift- et lykkelig ekteskap? Sven Samuelsen P2005 konferansen 9./10. februar 2006.
1 Bedriftssamarbeid som middel for økt rekruttering Et case fra Høgskolen i Vestfold 24. Okt 2008 v/Marius Imset.
Innledning ved BioHus konferansen
1 Innovasjon og regional utvikling. - Den regionale dimensjonen i innovasjonspolitikken. Statssekretær Frank Jenssen. KNUS 2003, Oslo 29. oktober 2003.
Hvordan kan offentlig sektor – kommuner, fylker, stat – jobbe for små og mellomstore bedrifter– trenger vi en ny regionalinndeling ? Innlegg av kommunal-
Forskningssamarbeid i UH-nett Vest: Status, utvikling og perspektiver Sigmund Grønmo Samarbeidsmøte HiB 30. november 2010.
Spesialrådgiver Gro E M Helgesen, Norges forskningsråd
Bergens medisinske forskningsstiftelse Internasjonaliseringsmidler for medisinsk forskning ved UiB & HB.
Forskningsrådets strategi for instituttsektoren.
En ny konkurransearena for brukerstyrt forskning
Samspill mellom akademia og næringsliv - Utfordringer og virkemidler.
Langtidsplan for forsking og høyere utdanninG (meld. St. 7)
1 Statsråd Åslaug Haga Osloregionens rådsmøte 30.mai 2006 Regjeringen vil bidra til å styrke Osloregionens kvaliteter og fortrinn.
Mer innovasjon og styrket konkurranseevne Statssekretær Oluf Ulseth (H) First Tuesday, 8. oktober 2002.
Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003.
Nytt fra Norges forskningsråd Kompetansemeglingssamling Stavanger 7-8. september 2005 Endringer i MOBIs administrasjon Ny organisering av Innovasjonsdivisjonen.
Grenland Arena, 26. februar 2015 Virkemidler for satsing i helsesektoren.
Forskningsmelding, virkemidler, innovasjon og kommersialisering FORNY forum Knut B. Haanæs Divisjon for innovasjon Norges forskningsråd Bergen, 14/
Forskningsrådet og nasjonale prioriteringer
Virkemiddelprosjektet har ført til behov for ny organisering Samler internasjonalt, nasjonalt og regionalt i en avdeling Divisjon for innovasjon fra reorganisering,
1 FORNY-programmet gjennom 10 år - veien videre FORNY - forum Bergen Wenche Marie Olsen, styreleder.
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet Fokus på næringsutvikling og innovasjon innenfor: Fiskeri- og jordbruksbasert matproduksjon og foredlings-
Regjeringens satsing på utdanning, forskning og næringsutvikling Innlegg på Universitetskonferansen for Innlandet, Statssekretær Per Botolf Maurseth 20.
Utviklingsfondet for skogbruket Skogprogrammet Bidrag til FoU – fokus på fremtiden Kristin Danielsen Avdelingssjef Landbruk og marin virksomhet Norges.
Innovasjonstiltak i EUs 6. rammeprogram Sverre Sogge Norges forskningsråd.
Prosjektledesamling nHS, Molde okt 2005
FORNY- Forum Ås, april, 2005 Ola Børke, Programkoordinator.
Nytt fra Norges forskningsråd Kompetansemeglingssamling Stavanger 7-8. september 2005 Endringer i MOBIs administrasjon Ny organisering av Innovasjonsdivisjonen.
Regionale forskningsfond
els-fredrikstad En moderne industripolitikk for innovasjon og konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Sunndal 3. desember.
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side Kristin Danielsen Avdelingsdirektør Norges forskningsråd Oslo, 29. november 2005.
Verdiskaping gjennom mangfold Statssekretær Oluf Ulseth (H) Oslo, 6. november 2002.
Tjenesteyting, handel og logistikk - Puls Hvordan få frem gode prosjekter - søknadsprosessen og vurderingskriteriene Ulf Henriksen og Trond Knudsen 30.
Flere årsaker til gjennomgang av virkemidler for regionale innovasjonssystem (”Systemtiltakene”) Endinger innen virkemiddelapparatet Framveksten av SkatteFUNN-prosjekter.
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Sekretariatet i samarbeid med utvalgsleder Norges forskningsråd.
Xx Høgskolen i Gjøvik. INNHOLD 2 1)Høgskolen i Gjøvik 2)Mål og strategier 3)Satsingsområder.
I samarbeid med sentrale private og offentlige partnere ønsker SINTEF Byggforsk og NTNU å etablere Klima 2050 som et senter for forskningsdrevet innovasjon.
SkatteFUNN ordningen Årskonferanse Avfallsforum Nord Bodø 15. april 2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland.
INTPART et samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning (INTPART) Berit Johne, Forskningsrådet.
Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral NHO Oslo, 4. mars 2016 Forskning og innovasjon for omstilling.
Juni 2009 Regional FoU-strategi for Østfold ”Samspill og synergi”
Hvordan formes forskningspolitikken? Samspillet mellom Norges forskningsråd og UH-institusjonene Divisjonsdirektør Anders Hanneborg Dato 17/9-08.
Regionale konferanser - Utvikling av virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI)
Investerer i Fremtidens internett Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT - VERDIKT.
Virkemiddelprosjektet har ført til behov for ny organisering Samler internasjonalt, nasjonalt og regionalt i en avdeling Divisjon for innovasjon fra reorganisering,
Trender i norsk og internasjonal forskning fra indikatorrapporten
Regions of Knowledge i EUs 7. rammeprogram
Hvorfor regionale møter?
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisk-naturvitenskapelige.
Utskrift av presentasjonen:

Informasjonsmøte om Sentre for fremragende forskning (SFF) og Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Gro E M Helgesen, Divisjon for vitenskap Dag Kavlie, Divisjon for innovasjon Oslo, 27.04 2005

Formål med informasjonsmøtet Presentere SFF og SFI ordningene som del av Forskningsrådets samlede portefølje SFF - Gi en første orientering om kommende utlysning SFI – Orientere om status for arbeidet med et nytt virkemiddel Orientere om videre prosess for potensielle søkermiljøer Planlagt fremdriftsplan Tilgang på informasjon / veiledning Kontaktpersoner i Forskningsrådet

Introduksjon Orientering – Sentre for fremragende forskning Orientering – Sentre for forskningsdrevet innovasjon Avsluttende kommentarer

Forskningsrådet nye strategi vektlegger kvalitet i forskning og innovasjon Forskningsrådet har nå betydelig klarere fokus Fem målsetninger står sentralt Bedre kvalitet i forskningen Mer forskning for innovasjon Styrket dialog mellom forskning og samfunn – Styrket internasjonalisering av norsk forskning Ta bedre vare på talentene 1 Administrasjon Divisjon for vitenskap Divisjon for innovasjon Divisjon for store satsinger Adm.dir. Stab 2 3 4 5

SFF og SFI vil være sentrale virkemidler i en ny, helhetlig portefølje Store programmer SFI* SFF Fri grunn-forskning Skatte FUNN Divisjon for vitenskap Divisjon for store satsinger Divisjon for innovasjon *Endelig beslutning om SFI vil avhenge av signaler i Forskningsmeldingen

Introduksjon Orientering – Sentre for fremragende forskning Orientering – Sentre for forskningsdrevet innovasjon Avsluttende kommentarer

Fagevalueringer har sett på ”tilstanden” i norsk forskning Kjemi (1997) Geofag (1998) Biovitenskap (2000) Fysikk (2000) Matematikk (2002) IKT (2002) Lingvistikk (2002) Statsvitenskap (2002) Medisinsk og helsefaglig forskning (2004) Pedagogikk (2004) Teknologi og ingeniørfag (2004)

Konsistente funn Savner strategisk tenkning og vitenskapelig lederskap Savner finansiell langsiktighet og stabilitet Svak internasjonal publisering Mangel på avansert utstyr Rekrutteringsproblemer Generelt ujevn kvalitet, men mange forskergrupper med høy internasjonal standard

Forskningsrådets svar på utfordringene Langsiktig og stabil støtte til forskergrupper på høyt internasjonalt nivå (SFF) Langsiktig og stabil støtte til unge forskere som kan etablere nye grupper (YFF) Støtte til nye samarbeidsformer og koordinering mellom etablerte grupper (STORFORSK) Rekrutteringsstøtte (primært postdok) Planlagt ny ordning med Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Formål med SFF-ordningen Fremme og belønne vitenskapelig kvalitet i norsk forskning Fremme grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå gjennom langsiktig og romslig finansiering Styrke internasjonalisering i norsk forskning Skape merverdi gjennom senterdannelse i vertsinstitusjonen Bygge opp sterke forskergrupper Utvelgelse i sterk konkurranse Fremme forskerrekruttering

Status for SFF 13 sentre – valgt ut etter konkurranse mellom 129 søkere Totalt budsjett på 450 mill kr. Derav 155 fra Forskningsrådet Kvalitet (med relevans som tilleggskriterium) Oppstart 1.1.2003 Midtveisevaluering etter 3 ½ år – basis for evt. full tiårsperiode Vertsinstitusjoner: NTNU 3 UMB 1 UiB 3 PRIO 1 UiO 3 NGI 1 UiT 1

Finansiering – ny utlysning Fondet for forskning og nyskaping: 80 mill. kr (2007-2011) 5-10 sentre à 8-15 mill. kr fra Forskningsrådet

Kriterier Åpen kunngjøring – ingen tematisk avgrensing Vitenskapelig kvalitet er hovedkriteriet originalitet, soliditet, faglig relevans vitenskapelig nivå og miljø forskerutdanning faglig ledelse forskningsmiljø og infrastruktur likestillingsperspektiver Vekt på potensiell nyskaping og originalitet

Krav til søknad Vertsinstitusjonen søker – bør bidra til begrenset antall søknader Samfinansiering med vertsinst. og andre Hovedmodell er et samlokalisert senter med avklart organisasjonsplan og ledelse Plan for forskerutdanning Plan for avvikling

Søknadsprosess Prekvalifisering – noe forenklet søknad Full søknad Prosess for søknadsbehandling Faglig vurdering av minst tre fageksperter Internasjonal vitenskapelig komité – samlet Divisjonsstyret for vitenskap Forskningsrådets hovedstyre

Tentativ fremdriftsplan Utlysning vår 2005 Søknadsfrist prekvalifisering høst 2005 Frist ”full søknad” vår 2006 Oppstart vår 2007

Introduksjon Orientering – Sentre for fremragende forskning Orientering – Sentre for forskningsdrevet innovasjon Avsluttende kommentarer

Formålet med SFI-ordningen Skape tett samspill mellom fremstående forskningsmiljøer og partnere fra innovativt næringsliv og innovative offentlige foretak Fremme utvikling av næringsrettede forskningsmiljøer som ligger i den internasjonale forskningsfronten Stimulere bedrifter til økt satsing på langsiktig grunnleggende forskning som kan legge grunnlag for fremtidig innovasjon og verdiskaping Stimulere til forskerutdanning på områder som er viktig for næringslivet og til forskningsbasert kunnskaps- og teknologioverføring.

Regjeringens forskningsmelding følger opp forslaget om å opprette en ordning med sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Forskningsmeldingen trekker frem følgende momenter som bør vektlegges ved etablering av SFI-ordningen: Sentrene skal som hovedregel ha internasjonal forankring Viktig at også mindre, FoU-intensive bedrifter kan delta i SFI Forskningsinstitusjonenes ressursinnsats i sentrene må sees i forhold til andre prioriterte oppgaver. Utlysning bør foregå samtidig med SFF Deltagere i et SFI må klargjøre intellektuelle rettigheter

Utfordring å mobilisere næringslivets satsing på FoU Norsk næringsliv investerer klart mindre enn ledende land i FoU Negativ utvikling i store bedrifters investeringer FoU-utgifter som andel av BNP Egenutført FoU – endring 2001-2003 Under 200 ansatte Over 200 ansatte Samlet

Dagens virkemidler treffer ikke ”FoU- lokomotivene” godt nok SkatteFUNN er viktig for norske teknologibedrifter… …men behov for virkemidler som stimulerer de tyngre aktørene Støttekilde avgjørende for iverksettelse av FoU-prosjekt i TBLs medlemsbedriftene Støttekilde avgjørende for iverksettelse av FoU-prosjekt i TBLs tyngste FoU-bedrifter* Skatte FUNN IN NFR Skatte FUNN IN NFR Kilde – TBLs innovasjonsrapport 2004 * De 20 mest FoU og innovasjonsintensive

Organisering av SFI Sterk faglig ledelse, felles forskningsplan med styre hvor brukerinteressene har majoritet Vertsinstitusjoner: Universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter Bedriftspartnere må delta aktivt Finansiering Forskning Ledelse Fysisk samlokalisering utgangspunktet. Virtuelle sentre aksepteres med krav til utveksling av forskere mellom vertsinstitusjon og noder Andre samarbeidspartnere: Offentlige foretak og andre forskningsinstitusjoner Internasjonalisering og forskerutdanning viktige forutsetninger

Finansiering av SFI ordningen Minst ti sentre med bevilgning fra Forskningsrådet på om lag 10 mill kr/år i fem år pluss mulig forlengelse tre år etter evaluering Minst 50% av budsjett fra vertsinstitusjonen og partnere Bedriftspartnere må bidra med minst 25% av budsjett Egeninnsats fra vertsinstitusjon og partnere inngår i budsjett

SFI vil være et meget ambisiøst innovasjonsvirkemiddel 100% SkatteFUNN (0,3 MNOK) BIP (1,0 MNOK) Typisk Bevilgning MNOK/år =1 Bedriftenes andel av finans- iering SFI (10 MNOK) =10 KMB (1,8 MNOK) SFF (10 MNOK) SIP (2,6 MNOK) 0% 0 år 5 år 5 år 10 år Typisk tidshorisont for tilsagn

Forskningsrådets nåværende portefølje av næringsrettede virkemidler (budsjett 2004, MNOK) Skattefunn Brukerstyrte programmer Store programmer Verdikjedeprogrammer Innovasjonstiltak Grunnforskningsprog. SIP/SUP, strategiske prosj. Grunnbevilgn. forskn. inst. SFF Andre infr.-tiltak Andre aktiviteter MNOK

Forskningsmeldingen gir støtte til Forsknings-rådets nye portefølje av innovasjonsvirkemidler, SFI inngår som ett av virkemidlene Næringsrettet Vekst FoU Kommersiali - - Samarbeid SMB Lokomotiver sering kompetanse og nettverk ”Brukerstyrt forskning skal styrkes” Fokuserte programmer Systemtiltak . Brukerstyrt forskning Brukerstyrt forskning ”Mulige tiltak for å tiltrekke internasjonale forsknings- og utviklingsinvesteringer og lokalisering skal utredes” § SkatteFUNN ”SkatteFUNN er Regjeringens viktigste virkemiddel for å stimulere til økt FoU i bredden av næringslivet” Forny SFI Kompetanse Internasjonale midler (Rammeprogram, Eureka) ”Bevilgninger til FORNY-programmet skal økes” ”Etablererstipend for forskere som vil kommersialisere ideer skal iverksettes” ”Det skal etableres en ordning med sentre for forskningsdrevet innovasjon” ”Internasjonaliseringstiltak skal vektlegges med sikte på å styrke norsk deltakelse i EUs teknologiplattforminitiativ, øke bedriftsdeltakelse i EUs rammeprogram og støtte økt norsk EUREKA deltakelse”

Kriterier og krav til SFI søknad Åpen kunngjøring, ingen tematiske føringer Vertsinstitusjonen søker – bør bidra til å begrense antall søknader Ved utvelgelse av sentre vurderes næringsmessig profil Vitenskapelig kvalitet må ligge på høyt internasjonalt nivå Verdiskapings- og innovasjonspotensial hovedkriterium Søknaden må omfatte: Visjon og forskningsplan Ledelse og organisering Internasjonalt samarbeid og forskerutdanning Profil og kompetanse for seniorforskere Intensjonserklæringer fra bedriftspartnere

Søknadsprosess for SFI Ett trinns søknadsprosess Vitenskapelig kvalitet bedømmes av inter-nasjonale fageksperter og internasjonalt panel Potensial for innovasjon og verdiskaping blir bedømt av nasjonale paneler Styreutvalg Divisjon for Innovasjon innstiller til Hovedstyret

Tentativ prosess frem til implementering av SFI Høst 2006: Oppstart av sentrene Høst 2006: Kontraktsforhandlinger med vertsinstitusjoner Vår 2006: Beslutning om tildeling av SFI-sentre 1. des. 2005: Søknadsfrist Mai 2005: SFI-ordningen utlyses Våren 2005: Myndighetene gir klarsignal til iverksette SFI-ordningen

Introduksjon Orientering – Sentre for fremragende forskning Orientering – Sentre for forskningsdrevet innovasjon Avsluttende kommentarer

SFF ligger i Bohrs kvadrant og SFI i Pasteurs Kvadrant Orientering mot anvendelse Nei Ja Nysgjerrighets- drevet grunnforskning (Bohr) Målrettet grunnleggende forskning (Pasteur) Ja Grunn- leggende innsikt Anvendt forskning og Utvikling (Edison) Her ønsker ingen å være … Nei

SFF og SFI – Hva kjennetegner de to ordningene SFF og SFI – Hva kjennetegner de to ordningene ? Overordnet sammenlikning SFF SFI Felles kjennetegn Grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå Fremmer internasjonalisering Særtrekk Fremmer vitenskapelig kvalitet i norsk forskning Fremmer forskerrekruttering Grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå Fremmer internasjonalisering Bygger opp kompetanse med potensial for verdiskaping og innovasjon Samspill mellom sterke forskningsmiljøer og innovative bedrifter

Felles forventinger til SFF og SFI Bygger opp sterke forskingsmiljøer Langsiktig investering i forskning Gi merverdi for de enheter som deltar Gir ringvirkninger gjennom kompetanse og rekruttering av stor betydning langt utover sentrenes levetid

Overordnet fremdriftsplan for SFF- og SFI- prosess Full søknad SFF Beslutning SFI Beslutning SFF Søknadsfrist Oppstart SFI Oppstart SFF Utlysning SFF SFI Vår 05 Høst 05 Vår 06 Vår 06 Høst 06 Høst 06 Vår 07

Informasjon og kontaktpersoner i Forskningsrådet Vitenskapsdivisjonen har ansvaret for SFF Spørsmål knyttet til prosess/innhold for SFF Gro E.M Helgesen, Divisjon for vitenskap (gh@forskningsradet.no) Innovasjonsdivisjonen har ansvaret for SFI Spørsmål knyttet til prosess/innhold for SFI Dag Kavlie, Divisjon for innovasjon (dk@forskningsradet.no) Forskningsrådets hjemmesider vil inneholde oppdatert informasjon Etter utlysning vil vi orientere om opplegg for veiledning om søknadsutforming

Et norsk ”Centre of Expertise” program CoE er en spissatsing rettet mot spesialiserte bedriftsklynger med vekstpotensial med formål å fremme utviklingen av internasjonalt konkurransedyktige bedrifter og næringsmiljøer Et virkemiddel for å stimulere bedrifter til økt satsing på innovasjon gjennom økt samarbeid, internasjonalisering, utvikling og forskning Den geografiske dimensjonen er en funksjon av hvor relevante næringsmiljøer er lokalisert KRD står bak programmet og SIVA er operatør Pilotprosjekter er startet i Ålesund, Horten og Gjøvik Programmet planlegger å etableres fullt ut i 2006

CoE-virkemidlet er aktuelt når; En kritisk masse av bedrifter og FoU-virksomheter er mobilisert Klyngen fremstår som tydelig definert og aktørene erkjenner dens betydning og rolle i bedriftenes innovasjonsarbeid Klyngens kjernebedrifter er blant de internasjonalt ledende på sitt område Kjernebedriftenes innovasjonsarbeid, herunder FoU-arbeid, holder et høyt internasjonalt nivå Regionale myndigheter prioriterer å støtte CoE-initiativet/klyngen økonomisk De ledende bedrifter og klyngen uttrykker høye ambisjoner, forplikter seg og kan vise til konkrete aktiviteter for å skape økt innovasjon, internasjonalisering, verdiskaping og vekst