Google og katalogen : trussel eller nyttig verktøy Hans Martin Fagerli, Høgskolen i Oslo

Utlån fra HiO : 2000: utlån 2003: utlån 2004: utlån 2005:> utlån Den trykte boka er langt fra død som kilde, ei heller den tradisjonelle bokkatalogen. Tilsier bruken at det er nødvendig med en forenkling av verktøyet?

“Når det gjelder spørsmålet om hvordan læremidlene benyttes, viser både denne studien og andre studier at elevene bruker mye tid til å arbeide individuelt med oppgaver, enten hentet fra læreboka eller fra kopier som lærerne henter fra andre lærebøker. IKT og bruk av andre læringsressurser ser ikke ut til å ha noen fremtredende plass ut fra denne studien” Dagrun Skjelbred, Trine Solstad og Bente Aamotsbakken: Kartlegging av læremidler og læremiddelpraksis Høgskolen i Vestfold – 128 – 2 – 372 Det er liten grunn til å påstå at digitale kilder inkludert Internett er av stor betydning for læring

Forklaring på på forrige lysark: Søk på Skjelbred, Dagrun gir 565 treff i Google 2 treff i Google Scholar 128 treff i Bibsys 372 i Google Scholar (Skjelbred, D?)

”I vår undersökning använde man - förutom den egna katalogen – elektroniska hjälpmedel i drygt 7% av fallen. …. Vi har kallat én kategori frågor för faktafrågor. Det er en typ frågor som kommer närmast en referensfråga enligt SB:s definition. De utgjorde 3%” Anna-Lena Höglund. Frågor og frågare vid folkbiblioteket Ikoner, 6/2005, s Verken de digitale verktøy eller de referansespørsmål som burde kreve mer avanserte verktøy er dominerende ved svenske folkebibliotek (85 bibliotek i undersøkelsen)

Bruk av vår viktigste digitale lisensierte kilde (EBSCO): 1998: søk 2000: søk 2005: søk Januar 2006 pr 26.1: søk Kildene er nesten uten unntak preget av høy standard på bibliografisk beskrivelse og klassifikasjon samt avanserte søkegrensesnitt. Ikke akkurat noen suksess for Google ved HiO

Forskningsbibliotek Læringssenter ”Regelen” om at 10% dekker 90% gjelder også bruk av digitale kilder

Tilbakemeldinger fra avd. SU ved HiO : ”Særdeles bra eksamensbesvarelser etter forrige semester. Utfall av opplæring i søking etc. Tydelig at studentene har lært å finne gode, relevante fagartikler” Kan man finne gode, relevante fagartikler uten bruk av en velstrukturert, veldefinert og kvalifisert database?

Noen høyst private eksempler viser at Google/Google Scholar er sterk på amatørmessig faglighet, svak på forskningsinformasjon Google er god inntil man finner de gode kildene – så møter man veggen Google er svak på fullstendighet midt i en tilsynelatende flom av informasjon Søkemotorer er fallgruve for personer med informasjonskompetanse lik 2,1

De viktige spørsmålene: KD: ”Høgskolene skal bruke det internasjonale kunnskapstilfanget i FoU og i utforming av studietilbudene” (Tildelingsbrev ) Når er det riktig å skifte verktøy for å sikre mål? Er ”googling” og ”googlifisering” riktig svar nå? I dag er Google er nyttig verktøy i ulike sammenhenger, men ingen trussel som vi må ta etter for å overleve, snarere burde Google skaffe seg solid bibliografisk kompetanse for å komme videre som informasjonskanal