Kapittel 8: Middelalderen i Europa BOKMÅL Kapittel 8: Middelalderen i Europa Elevene skal kunne – gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i middelalderen – presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder – gjøre rede for årsaker til at folkegrupper emigrerer, og drøfte konsekvenser av deres møte med andre kulturer

Periodisering Tidlig middelalder: fra år 500 til 1000   Europa på defensiven Folketallet var lite. Angrep fra mange kanter. Små byer og lite handel.

Periodisering Høymiddelalder: 1000–1300 Europa på offensiven   Europa på offensiven Handelen tiltar, og byene vokser. Selvtilliten øker i takt med veksten på ulike områder i samfunnet.

Periodisering Senmiddelalder: 1300–1500   Periode preget av folketapet på grunn av svartedauden. Renessansekunsten i Italia og Nederlandene blomstrer. Folk flest får høyere levestandard.

Tidlig middelalder: fra år 500 til 1000 Europa på defensiven   Folkevandringer Hvem? Første bølge: Germanske og slaviske stammer. Andre bølge: Vikinger, madjarer og arabere.

Tidlig middelalder: fra år 500 til 1000 Hvorfor?   – Romerriket ble gradvis svekket fra omkring 200 e.Kr., og rikdommene virket som lokkemat på ytre krefter. – Klimaendringer, krig, overbefolkning og sult.

Tidlig middelalder: fra år 500 til 1000 Resultat   – Nedgangsperiode i europeisk historie. – Byer mistet innbyggere og forsvant. – Slutt på bruk av mynter i økonomien på grunn av politisk uro og manglende vern for handelsmenn. – Få kunne leve av bøndenes overskudd. – De fleste levde i naturalhushold. – Lite historisk kildemateriale fra perioden 500–800 e.Kr. – Lese- og skriveferdighetene på retur.

Tidlig middelalder: fra år 500 til 1000 Føydalsystemet   En modell som vi kan bruke til å forsøke å forklare middelaldersamfunnet med.

Tidlig middelalder: fra år 500 til 1000 Hvordan?   – Samfunnet var bygd opp hierarkisk, som en pyramide. – Kongen på toppen. For å sikre seg lojalitet kunne han låne ut jord til sine menn (feudum/len). – De som lånte jord, ble kalt vasaller og var forpliktet til å utstyre riddere og delta i forsvaret av kongen. – Domenejord: Godsherrens egen jord, som han drev selv. – Bøndene måtte forplikte seg til å arbeide et visst antall dager på godset.

Tidlig middelalder: fra år 500 til 1000 Hvorfor?   – Kongene manglet midler til å finansiere sin egen hær. – Samfunnsordenen var innstiftet av Gud. – Frankerne, under Karl den store, bygde opp dette systemet først. – Målet var å bygge en sterk statsmakt, med en konge på toppen av føydalpyramiden.

Høymiddelalderen 1000–1300 Europa på offensiven Hvorfor?   Hvorfor? – Vendeplogen av jern gjorde flere områder dyrkbare, og jorda var mindre utsatt for utpining. – Utviklingen av bogtre, som hindret at hesten ble kvalt, gjorde hesten til et viktig trekkdyr. – Rotasjonssystem hindret utpining av jorda. Treskiftebruk.

Høymiddelalderen 1000–1300 Resultat – Økt vareproduksjon.   – Økt vareproduksjon. – Befolkningsvekst. – Flere kunne arbeide utenfor jordbruket. – Byvekst og handel skjøt fart.

Høymiddelalderen 1000–1300 Maktkamp: Verdslig makt mot kirkemakt   – Paven: Ønsket full råderett over presteskapet og ville forfølge brudd på kristen lov. – Mente at kirken styrte i åndelige saker, mens kongen hadde autoritet i verdslige saker. – Frihet til å utnevne biskoper – investiturstriden. – Kongen: Ønsket kontroll med presteskapet og ville selv utnevne biskoper.

Høymiddelalderen 1000–1300 Byer   – Sentrum for handelsfolk og håndverkere som dannet grunnlaget for framveksten av byborgerskapet. – Selvstyre: Egne lover og skikker.    – Kunne en brødfø seg selv, fikk en friheten – forlokkende for bønder.

Høymiddelalderen 1000–1300 Byer   – Høy dødelighet på grunn av manglende sanitær tilrettelegging og lav bevissthet omkring hygiene. – Sykdommer og parasitter florerte. – Katedralskolene og universitetene i byene ble nye kunnskapssentra fra 1100-tallet.

Høymiddelalderen 1000–1300 Handel – Fra omkring 1000: handel med luksusvarer gjennom de norditalienske byene Venezia og Genova. – Utvikling av handel med forbruksvarer. På kryss og tvers over kontinentet. – Hanseatene i Nord-Europa bidro til å utvikle dette handelsnettverket som mellomledd mellom de ulike markedene. – Bidro til byvekst og konsentrasjon av rikdom hos byborgerskapet.

Høymiddelalderen 1000–1300 Svartedauden – Byllepest fra Asia som hjemsøkte Europa 1346-1350 – Kom på toppen av en jordbrukskrise som hadde vokst siden begynnelsen av 1300-tallet. – Svartedauden reduserte befolkningen i Europa med mellom 30 og 50 prosent. – Mange mente at pesten var en straff fra Gud.

Høymiddelalderen 1000–1300 Svartedauden – Reduksjonen i folketallet førte til mangel på arbeidskraft. – Adelen måtte gi bøndene bedre vilkår til gjengjeld for arbeidskraften deres. – Maktforholdene i samfunnet endret seg. Bøndene fikk det noe bedre.