Energi – ting skjer Energi – den har mange forkledninger

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Energi og næringsstoffene
Advertisements

Om å plage en rød fisk..
PowerPoint nr 2 Energi – ting skjer
Nordlys Drivhus- effekten Ozonlaget Solvind→
Bli en bedre fisker ! Av Ulf Skauli
Kapittel 4 – Trykk.
Kap 02, 03 Posisjon – Hastighet – Akselerasjon
ELEKTRISK ENERGI FRA FORNYBARE OG IKKE-FORNYBARE ENERGIKILDER UNGDOMstrinnet vurderingskriterier til underveisvurdering Navn:____________________________________________________________________.
Kapittel 2: Sammensatte system
Kapittel E Termokjemi.
Hva er energi? Energi er det som får noe til å skje.
9(4) Energi Mål for opplæringen er at du skal kunne
Uten mat og drikke.
Side Av Karina Schjølberg
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Kapittel Q Reaksjonskinetikk.
Atomenes elektronstruktur
Enkle eksperimenter Nils Kr. Rossing/Astrid Johansen
Potensiell energi og Energibevaring
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
BASIS - CELLER Alle levende organismer er bygd opp av celler
Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Velkommen 7. klasse til Newtondag!
Jan Erik Andersen, Oslo brann- og redningsetat
Industrisamfunnet – energi, teknologi og samfunnsutvikling
Kort om | Funksjonsmembran
Hvorfor koker vannet ved lavere tempratur i høyden?
Johanne Molnes Harkjerr
Fossilt brensel. Anvendelse
Første ordens system Fysikk Matematikk Blokkdiagram Stoff fra:
Første ordens system Fysikk Matematikk Blokkdiagram Stoff fra: Fraden 2.16, Kompendiet.
Kap 1:Arbeid med stoffer Først litt repetisjon:
Plan for dagen (ca-tider)
Kap. 3 Energi og krefter - se hva som skjer!.
Vibrations and second order systems
Første ordens system Fysikk Matematikk Blokkdiagram Stoff fra: Fraden 2.16, Kompendiet.
Naturfag /7 Redoks-reaksjoner.
Varme, uorden og spontanitet
Elektronisk løgndetektor
Celleånding, energi ATP- adenosintrifosfat (små pakker med energi som cellene bruker) Cellene får energi ved at en fosfatgruppe spaltes av. Energi lagres.
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
Stoffenes byggesteiner og modeller
Krefter - dei dyttar og dreg Naturfag 10. årssteg, kapittel 3 i Tellus 10, Vus.
Bygg en kulerullebane - - om Stillingsenergi og Kinetisk energi En praktisk mekanisk øvelse som introduksjon til elektrisitetslæra av Nils Kristian Rossing.
Noen viktige ord du må lære og forstå: en kjerne et skall en type et system lurt, smart et antall å reagere en reaksjon en egenskap å bevege å bevege seg.
«Hvorfor går strømmen motsatt vei av elektronene?»
Stråling mot jorda. Stråling Bevegelse av energi i form av bølger Sola er hovedkilden til den strålingen jorda mottar Lysstråling har særegne elektriske.
Hvordan fungerer de?. Plantecelle Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier,
til Newton energi- og havbruksrom i Midt-Troms
BASIS - CELLER Alle levende organismer er bygd opp av celler
Produksjon av elektrisk energi
Begreper Uttrykk med olje Hva er råstoffet Fleip eller fakta
Arbeid, energi og effekt
Høresansen Høresansen er en av våre viktigste sanser.
Velkommen til Newtonrommet
6 : Alternativ energi Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Velkommen til Newton-rommet
Høresansen Høresansen er en av våre viktigste sanser.
Fotosyntese Ny sang!.
ENERGIKJEDE På dette bildet ser vi hele energikjeden i kulebanen, - fra energien i sola til at melkekartongen beveger seg. Første energikilde er sola som.
Varmepumpe på Newtonrommet 90 minutter, Naturfag Vg1
Produksjon av elektrisk energi
Kjemiske reaksjoner Mål for økta:
Arbeid, energi og effekt
Energi – hva er det? - evnen til å utføre arbeid. - det som får noe til å skje. Dere har arbeidet med fart og akselerasjon tidligere i dag, og nå skal.
Utskrift av presentasjonen:

Energi – ting skjer Energi – den har mange forkledninger Side 29-31 i Tellus 10 eller kopihefte Av Karina Schjølberg

Energi – den har mange forkledninger Energi finnes utrolig mange steder og i mange ulike varianter. Energi i mat Energi i muskler Kjemisk energi, energi i mat og muskler Energi i lyd Energi i strikk Energi i en fjær Elektrisk energi Osv……..

Bevegelse – og stillingsenergi all energi kan deles inn i bevegelse – og stillingsenergi. bevegelsesenergi kalles også kinetisk energi Stillingsenergi kalles også potensiell energi Mannen på bildet har stillingsenergi, men om kort tid vil den energien endre seg til bevegelsesenergi, hva skjer da??

Bevegelsesenergi alt som beveger seg er bevegelsesenergi Eksempel: lyd fordi lydbølgene er svingninger som beveger seg gjennom lufta. varmen i en vedovn fordi jernatomene i ovnsveggen beveger seg raskere jo høyere temperaturen er.

Stillingsenergi all energi som kommer av at noe har en bestemt posisjon eller stilling, er stillingsenergi Eksempler -energien i en strikk -pil og bue før du slipper tauet -energien i en fjær oppi en eske -energiene i molekylene -kjemisk energi i mat

Stillingsenergi kan lagres de fleste bevegelser stopper opp ganske fort, eks en ball som triller. Derfor er ikke bevegelsesenergi egnet til å lagre energi Men det er annerledes med stillingsenergien. Den kan lagres i mange år. Eks en fjær i en eske, vann i vannmagasiner, kjemisk energi i en vedkubbe eller mat.

Energi i mat all mat vi kjøper i butikken har en varedeklarasjon som forteller blant annet hvor mye energi en matvare inneholder Energi måles i joule 1kj=1000 j 100 gram helmelk inneholder 280 kj, mens 100 gram skummet melk inneholder 150 kj