Hvor god blir klimaavtalen i København? Bård Lahn klimarådgiver

Utfordringen for København  To hovedmål: Store nok utslippskutt Rettferdig fordeling av ansvaret  Ett hovedproblem: Mistillit mellom Nord og Sør

Nødvendige reduksjoner GlobaltAnneks IIkke-Anneks I 2020Utslippstoppen nådd innen % reduksjon fra 1990-nivå Substansielt avvik fra referansebanen i Latin-Amerika, Midt- østen, Øst-Asia og sentralplanlagte Asia % reduksjon fra 2000-nivå % reduksjon fra 1990-nivå Substansielt avvik fra referansebanen i alle regioner (Stabilisering på 450 ppm CO2e. Kilde: IPCC AR4 WGIII)

Tre avgjørende spørsmål til en København-avtale 1. Hvor store utslippsforpliktelser for industrilandene? 2. Hva slags finansiering til nødvendige klimatiltak i utviklingslandene? 3. Hvor bindende blir avtalen?

Utslippsreduksjoner  FNs klimapanel: prosent reduksjon i 2020 for stabilisering på 450 ppm  Uakseptabelt stor risiko for å overstige to graders temperaturstigning  Miljøorganisasjoner og utviklingsland krever minst 40 prosent reduksjon  Sårbare øystater og MUL-land: 45 prosent

Utslippsløfter fra industriland Reduksjoner fra 1990-nivå innen Kilder: UNFCCC, WRI. Oppdatert pr. okt. 2009

Utslippsløfter fra industriland Reduksjoner innen 2020 fra 1990 (i grønt) og 2005 (i gult). Kilder: UNFCCC, WRI.

Samlede utslippskutt så langt  FNs klimasekretariat: Til sammen prosent reduksjon i landene med løfter  Alliansen av små øystater (AOSIS): Til sammen prosent reduksjon Kilde: Rogelj, Hare, Nabel, Macey, Schaeffer, Markmann og Meinshausen. ”Halfway to Copenhagen, no way to 2˚C” Nature Reports Climate Change (2009) doi: /climate

Finansiering  Mange forslag på bordet  Liten vilje til å forplikte seg  Industrilandene fokuserer på kvotehandelsmekanismer

Nødvendige reduksjoner GlobaltAnneks IIkke-Anneks I 2020Utslippstoppen nådd innen % reduksjon fra 1990-nivå Substansielt avvik fra referansebanen i Latin-Amerika, Midt- østen, Øst-Asia og sentralplanlagte Asia % reduksjon fra 2000-nivå % reduksjon fra 1990-nivå Substansielt avvik fra referansebanen i alle regioner (Stabilisering på 450 ppm CO2e. Kilde: IPCC AR4 WGIII)

Nødvendige reduksjoner GlobaltAnneks IIkke-Anneks I 2020Utslippstoppen nådd innen % reduksjon fra 1990-nivå % reduksjon fra referansenivået (IPCC SRES gjennomsnitt) % reduksjon fra 2000-nivå % reduksjon fra 1990-nivå (Kilde: Den Elzen og Höhne, 2008)

Hvor bindende avtale?  Bali Action Plan: ”Agreed outcome”  Mange muligheter i praksis: Endret Kyoto-protokoll + ny protokoll i tillegg Ny protokoll erstatter Kyoto Ny ”implementing agreement” erstatter Kyoto COP-vedtak + endret Kyoto-protokoll COP-vedtak + ingenting …eller: Alt utsettes til COP 16?

Krangel om Kyotos framtid  USA: Ønsker annerledes og mindre bindende avtale enn Kyoto  EU: Foretrekker én enkelt ny avtale, som erstatter Kyoto (men bygger på den)  Utviklingslandene nekter å godta nedleggelse av Kyoto  ”Her har vi regler – der har vi drømmer” (Brasil under forhandlingene i Bangkok)

Oppsummering Nødvendig Dagens situasjon Skrekkscenario Utslippsreduksjoner Minst 40 % samlede kutt i Anneks I, jevnlig gjennomgang % kutt eller mindre, inkludert fleksible mekanismer Ned mot 11 % kutt, bundet opp for lang tid framover Finansiering Forpliktende systemer for finansiering over 160 mrd USD/år, i tillegg til egne kutt Betalingsviljen bare en brøkdel av behovet, ingen garanti mot dobbeltelling Ingen forpliktende mekanismer, bare kvotemarked med full dobbeltelling Avtaleform Kyoto videreføres, ny bindende avtale for USA og finansiering Kyoto under press, vagt alternativ, uavklart situasjon Kyoto fjernes uten forpliktende alternativ

Utsettelse = økt risiko ”A delay results in an increased risk that is not compensated for by steeper reductions in later years.” (Hare, Schaeffer, Meinshausen, 2009)