Mangfold – på ordentlig! Del 1 – Krav i lovverket.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITET I OSLO Et helhetlig diskrimineringsvern Presentasjon av forslag til grunnlovsvern for diskrimineringsforbudet og samlet.
Advertisements

Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA
Innvandrerbefolkningen, utvikling
Oversikt over Likestillings- og diskrimineringsnemndas saker
Saker hos LDO – et utvalg
SLIK SIKRER VI SYSTEMATISK LIKESTILLINGSARBEID Anne Marit Skarsbø Seniorrådgiver Mangfold og likestilling i arbeidslivet 28.september.
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
Universell utforming Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven
Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås
Tilsettinger Felleskurs for rektorer og tillitsvalgte, våren 2008.
ANSETTELSER! Kort gjennomgang av ansettelses – rutinene
Ny Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Signert av Regjeringen og partene i arbeidslivet 14. desember 2005.
Likelønn - Systematisk likestillingsarbeid. Hvorfor systematisk likestillingsarbeid? • Nødvendig for å hindre diskriminering • Nødvendig for å sikre at.
Avslutning av arbeidsforhold på grunn av langvarig sykefravær
Diskrimineringsvernet i barnekonvensjonen og i norsk rett
Diskrimineringsjuss – krav i lovverket
Innlegg for BTV i Kongsberg 12. november
Trakassering, mobbing og ærekrenkelser
Rekruttering av mangfold – hvordan unngå diskriminering?
Arbeidsmiljøloven og andre aktuelle lover og forskrifter
11Jeg i arbeidslivet.
Eva Borhaug, advokat i Parat /
NY DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOV Et virkemiddel for universell utforming?
Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov
Ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov
Besøksadresse: Mariboes gate 13 Postadresse: Postboks 8048 Dep, 0031 Oslo Telefon: SMS: Grønt nummer: Faks:
LDO sine verktøy for bedre likestillingsarbeid
Kun senter for Kunnskap og Likestilling. 2 Hvorfor systematisk likestillingsarbeid? Nødvendig for å sikre at like kvalifikasjoner virkelig betyr i praksis.
Hvorfor systematisk likestillingsarbeid? Nødvendig for å hindre diskriminering Nødvendig for å sikre at personalpolitikken ikke gir noen fordeler - på.
LDO sine verktøy for bedre likestillingsarbeid.
LDO sine verktøy for bedre likestillingsarbeid
Likestilling i Oslo kommune
Hvordan har det seg at kvinner i gjennomsnitt tjener 15 % mindre enn menn pr time? Om arbeidet i Likelønnskommisjonen Anne-Jorunn Berg, professor ved Høgskolen.
Advokat Tonje Urdal Sand
Folkehelse og universell utforming
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Seniorrådgiver Eli Knøsen Hamar
HANDLINGSPLAN FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Oslo kommunes handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Prioriterte innsatsområder.
Likestillings- og diskrimineringsombudet 13. juni 2014
Religion på arbeidsplassen
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Studieadministrativt forum Kongsberg 23. januar 2009 Kortfattet papirnotat om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Hvorfor det utvidede likestillingsbegrep – presentasjon av LDOs veiledning Av Mona Larsen-Asp underdirektør Høgskolen i Lillehammer 24. april 2008.
Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse
Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper.
Individuell klageordning – Likestillings- og diskrimineringsombudets erfaringer seniorrådgiver Margrethe Søbstad.
Forbud mot diskriminering: Ulike lover
Diskriminerings- og likestillingsrett høst 2012 Marianne Jenum Hotvedt, stipendiat Vern mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Internasjonale menneskerettigheter Janne Tysnes Kaasin Rettsavdelingen, UD.
Ikke-diskriminering og likebehandling på arbeidslivets område Nasjonale lover: Arbeidsmiljøloven kap. 13: Vern mot diskriminering på grunn av politisk.
Diskriminerings lovgivningen
Likestillings- og diskrimineringsrett Helga Aune.
Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper.
Strukturell diskriminering Mot et proaktivt vern internasjonalt - EF traktaten artikkel FNs kvinnekonvensjon, artikkel 2,3 og 5 - FNs rasekonvensjon.
LIKESTILLINGSUTVALGET opprettet ved kgl.res. 12. februar 2010 Likestillingspolitikk i lys av livsløp, klasse og etnisitet Struktur for likestilling Leder.
Homofile og lesbiske arbeidstakere
Ansettelser. Privatskoleloven § 4-2. Kompetansekrav til undervisningspersonalet For undervisningspersonalet ved skolar som er godkjende etter lova her,
Arbeid for likestilling og mot diskriminering Norges idrettsforbund 30. oktober 2015.
Mangfold og likestilling i arbeidslivet. Samfunnsviternes policydokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet Samfunnsviterne mener at mangfold.
Fra lovverk til likestilling: Å bekjempe diskriminering fra et ombuds ståsted Bjørg Unstad Avdelingsleder Diskrimineringens mange former. Oslo
5.1 Innledning I arbeidsretten ser vi på ulike regler som regulerer ansettelsesforhold. Vi skiller mellom individuell og kollektiv arbeidsrett. I den.
Kapittel 14: Ansette medarbeidere – del 2 Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1. Lærer: Roar Bjerkeli Intervjue søkere Stille riktige spørsmål Kroppsspråk.
Formålet med opplæringen er å belyse hvor sentralt likestilling står i Norge og tydeliggjøre myndighetenes innsats med å fremme likestilling og arbeid.
Denne presentasjonen har Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) laget for FINANSFORBUNDET til bruk i tillitsvalgtopplæringen. Noen kommentarer.
Innspill til utkast: «NTNUs retningslinjer for håndtering av personkonflikter, trakassering, utilbørlig opptreden mv.» Trondheim – Gjøvik – Ålesund Retningslinjene.
Likelønn og kjønns- diskriminering
TARIFFOMRÅDER SPEKTER, OSLO KOMMUNE, VIRKE, NHO
Trakassering i norsk arbeidsliv
Likestillings- og diskrimineringsloven
Arbeidsgiver: Dette kan du gjøre for å forebygge seksuell trakassering
Utskrift av presentasjonen:

Mangfold – på ordentlig! Del 1 – Krav i lovverket

Diskrimineringsvernet Likestillings- loven Diskriminerings-loven Diskriminerings- og tilgjengelighets-loven (DTL) Arbeidsmiljøloven kapittel 13 kjønn verner også eksplisitt mot forskjellsbehand-ling på grunn av graviditet og foreldrepermisjon etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn nedsatt funksjonsevne politisk syn, medlemskap i arbeidstaker-organisasjon, seksuell orientering og alder 5

- hindre diskriminering LOVENS FORMÅL - hindre diskriminering - fremme likestilling

- hindre diskriminering LOVENS FORMÅL - hindre diskriminering - fremme likestilling Virkemidler

- hindre diskriminering LOVENS FORMÅL - hindre diskriminering - fremme likestilling Virkemidler Ulovlig forskjells- behandling: direkte indirekte Lovlig forskjells-behandling: saklig forskjells- behandling positiv sær-behandling Forbud mot trakassering Tilretteleggingsplikt Aktivitets- og rapporteringsplikt Lovene forbyr direkte og indirekte diskriminering. Dette omtaler vi som ulovlig forskjellsbehandling. Det er imidlertid ikke slik at all forskjellsbehandling er ulovlig. Lovene åpner for saklig forskjellsbehandling og positiv særbehandling. Det er et absolutt vern mot trakassering Arbeidsgiver har en tilretteleggingsplikt, og Arbeidsgiver har en aktivitets- og rapporteringsplikt.

ULOVLIG FORSKJELLSBEHANDLING

Ulovlig forskjellsbehandling - to ulike former Direkte diskriminering Indirekte diskriminering

Forbudet mot direkte diskriminering - definisjon

Forbudet mot direkte diskriminering - definisjon Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer [på grunn av…] blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon

Forbudet mot direkte diskriminering - definisjon Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer [på grunn av…] blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon

Forbudet mot direkte diskriminering - definisjon Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer [på grunn av…] blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon

16

Forbudet mot direkte diskriminering - oppsummering

Forbudet mot direkte diskriminering - oppsummering Den dårligere behandlingen skyldes f.eks. graviditet, hudfarge, språk (årsakssammenheng)

Forbudet mot direkte diskriminering - oppsummering Den dårligere behandlingen skyldes f.eks. graviditet, hudfarge, språk (årsakssammenheng) Ulik behandling av like tilfeller

Forbudet mot direkte diskriminering - oppsummering Den dårligere behandlingen skyldes f.eks. graviditet, hudfarge, språk (årsakssammenheng) Ulik behandling av like tilfeller Usaklig forskjellsbehandling

- hindre diskriminering LOVENS FORMÅL - hindre diskriminering - fremme likestilling Virkemidler Ulovlig forskjells- behandling: direkte indirekte Lovlig forskjells-behandling: saklig forskjells- behandling positiv sær-behandling Forbud mot trakassering Tilretteleggingsplikt Aktivitets- og rapporteringsplikt

Forbudet mot indirekte diskriminering

Forbudet mot indirekte diskriminering - definisjon Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere [på grunn av…]

Forbudet mot indirekte diskriminering - definisjon Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere [på grunn av…]

Forbudet mot indirekte diskriminering - definisjon Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere [på grunn av…]

.

tilsynelatende nøytral bestemmelse faktisk virker diskriminerende

Forbudet mot indirekte diskriminering - oppsummering Ofte ikke tilsiktet diskriminering Lik behandling av ulike tilfeller Usaklig likebehandling

- hindre diskriminering LOVENS FORMÅL - hindre diskriminering - fremme likestilling Virkemidler Ulovlig forskjells- behandling: direkte indirekte Lovlig forskjells-behandling: saklig forskjells- behandling positiv sær-behandling Forbud mot trakassering Tilretteleggingsplikt Aktivitets- og rapporteringsplikt

LOVLIG FORSKJELLSBEHANDLING

Lovlig forskjellsbehandling - to ulike former Saklig forskjellsbehandling Forskjellsbehandling som er begrunnet i selve jobbutførelsen Positiv særbehandling Forskjellsbehandling for å oppnå lovens formål

Saklig forskjellsbehandling ”[…] forbudet mot direkte og indirekte diskriminering kan ikke gjelde absolutt og i alle situasjoner, fordi det ville føre til uheldige og utilsiktede konsekvenser i en del sammenhenger.”

Saklig forskjellsbehandling - tre vilkår

Saklig forskjellsbehandling - tre vilkår Må ha et saklig formål Må være nødvendig for å oppnå formålet Må ikke være et uforholdsmessig inngrep overfor den som er forskjellsbehandlet

38

Saklig forskjellsbehandling - språkkrav

Saklig forskjellsbehandling - språkkrav Krav til språkkunnskaper vil i mange tilfeller være både saklig og nødvendig

Saklig forskjellsbehandling - språkkrav Krav til språkkunnskaper vil i mange tilfeller være både saklig og nødvendig Må kunne begrunnes i den enkelte stilling – hvor sentralt språket er i forhold til utøvelsen av arbeidet

Saklig forskjellsbehandling - språkkrav Krav til språkkunnskaper vil i mange tilfeller være både saklig og nødvendig Må kunne begrunnes i den enkelte stilling – hvor sentralt språket er i forhold til utøvelsen av arbeidet Ombudets sak 08/1222

Saklig forskjellsbehandling - språkkrav

Saklig forskjellsbehandling - graviditet mv

Saklig forskjellsbehandling - graviditet mv Et tilnærmet absolutt vern mot diskriminering på grunn av graviditet. Følger av internasjonale regler

Diskriminering på arbeidsplassen? - tre ting du skal vurdere 46

Diskriminering på arbeidsplassen? - tre ting du skal vurdere Finnes det forskjellsbehandling (direkte eller indirekte)? 47

Diskriminering på arbeidsplassen? - tre ting du skal vurdere Finnes det forskjellsbehandling (direkte eller indirekte)? Er det sammenheng mellom forskjellsbehandling og et forbudt diskrimineringsgrunnlag (årsakssammenheng)? 48

Diskriminering på arbeidsplassen? - tre ting du skal vurdere Finnes det forskjellsbehandling (direkte eller indirekte)? Er det sammenheng mellom forskjellsbehandling og et forbudt diskrimineringsgrunnlag (årsakssammenheng)? Er forskjellsbehandlingen saklig? 49

Særlig om likelønn

Særlig om likelønn

Særlig om likelønn - saklige lønnsforskjeller

Særlig om likelønn - saklige lønnsforskjeller Ikke et krav om at alle som utfører likt arbeid/arbeid av lik verdi skal ha utbetalt samme kronebeløp

Særlig om likelønn - saklige lønnsforskjeller Ikke et krav om at alle som utfører likt arbeid/arbeid av lik verdi skal ha utbetalt samme kronebeløp Saklige lønnsforskjeller pga: Ansiennitet Utførelse av arbeidet Markedsverdi

- hindre diskriminering LOVENS FORMÅL - hindre diskriminering - fremme likestilling Virkemidler Ulovlig forskjells- behandling: direkte indirekte Lovlig forskjells-behandling: saklig forskjells- behandling positiv sær-behandling Forbud mot trakassering Tilretteleggingsplikt Aktivitets- og rapporteringsplikt

LOVLIG FORSKJELLSBEHANDLING Positiv særbehandling

Positiv særbehandling - utgangspunkt

Positiv særbehandling - utgangspunkt Forskjellsbehandling som fremmer lovens formål er ikke ulovlig Forskjellsbehandlingen er ikke knyttet til selve jobbutførelsen

Positiv særbehandling - tre eksempler

Positiv særbehandling - tre eksempler Oppfordre underrepresenterte grupper til å søke

Positiv særbehandling - tre eksempler Oppfordre underrepresenterte grupper til å søke Innkalle minst en kvalifisert søker fra målgruppen til intervju

Positiv særbehandling - tre eksempler Oppfordre underrepresenterte grupper til å søke Innkalle minst en kvalifisert søker fra målgruppen til intervju Kvotering ved ansettelse

Positiv særbehandling - moderat kvotering Søkeren fra den underrepresenterte gruppen er tilnærmet like godt kvalifisert

Positiv særbehandling - moderat kvotering Søkeren fra den underrepresenterte gruppen er tilnærmet like godt kvalifisert Oslo tingrett (10-007432TVI-OTIR/01) Tilnærmet like godt kvalifisert Nemndas sak 33/2009 Ikke tilnærmet like godt kvalifisert

Positiv særbehandling - moderat kvotering Søkeren fra den underrepresenterte gruppen er tilnærmet like godt kvalifisert Nemndas sak 23/2009 Tilnærmet like godt kvalifisert Nemndas sak 33/2009 Ikke tilnærmet like godt kvalifisert

Positiv særbehandling - oppsummering av vilkår Fremme lovens formål Rette seg mot en underrepresentert gruppe Forholdsmessighet mellom tiltak og formål Opphøre når formålet er oppnådd

Positiv særbehandling - en plikt?

Positiv særbehandling - en plikt? I utgangspunktet kun en adgang – ingen plikt

Positiv særbehandling - en plikt? I utgangspunktet kun en adgang – ingen plikt Aktivitetsplikten kan uansett innebære et press om å bruke positiv særbehandling

- hindre diskriminering LOVENS FORMÅL - hindre diskriminering - fremme likestilling Virkemidler Ulovlig forskjells- behandling: direkte indirekte Lovlig forskjells-behandling: saklig forskjells- behandling positiv sær-behandling Forbud mot trakassering Tilretteleggingsplikt Aktivitets- og rapporteringsplikt

FORBUD MOT TRAKASSERING

Forbudet mot trakassering - utgangspunkt

Forbudet mot trakassering - utgangspunkt Et generelt vern mot trakassering etter arbeidsmiljøloven kapittel 4. I tillegg en særskilt beskyttelse mot trakassering i diskriminerings-lovgivningen

Forbudet mot trakassering - definisjon 1 ”Det er trakassering når en eller flere personer gjentatte ganger over tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. […]Videre bør det være en ubalanse i styrkeforholdet, slik at den som blir trakassert må ha vanskelig for å forsvare seg. Vi snakker ikke om trakassering dersom to omtrent like sterke personer kommer i konflikt, eller når det dreier seg om en enkeltstående konfliktepisode."

Forbudet mot trakassering - definisjon 2 ”[…]handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.”

Forbudet mot trakassering - definisjon 2 ”[…]handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.” ”Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer”

Forbudet mot trakassering - diskrimineringslovgivningen Nok med en enkeltstående episode Ikke krav om ubalanse i styrkeforholdet Ikke krav om trakasserende formål Den subjektive opplevelsen tillegges stor vekt

Forbudet mot trakassering - eksempler Påstand mot påstand Borgarting lagmannsrett (LB-2006-124840) Nemndas sak 2/2007 Nemndas sak 13/2007

Forbudet mot trakassering - eksempler Påstand mot påstand Borgarting lagmannsrett (LB-2006-124840) Nemndas sak 2/2007 Nemndas sak 13/2007 Grunn til å tro Agder lagmannsrett (09-202366ASD-ALAG)

Forbudet mot trakassering - en særlig aktivitetsplikt

Forbudet mot trakassering - en særlig aktivitetsplikt Arbeidsgiver har en plikt til å forebygge og søke å hindre trakassering

Forbudet mot trakassering - en særlig aktivitetsplikt Arbeidsgiver har en plikt til å forebygge og søke å hindre trakassering Professor-saken (Rt.2002.273) Ombudets sak 08/1177 Ombudets sak 10/394

Forbudet mot trakassering - en særlig aktivitetsplikt Arbeidsgiver har en plikt til å forebygge og søke å hindre trakassering Professor-saken (Rt.2002.273) Ombudets sak 08/1177 Ombudets sak 10/394

Forbudet mot trakassering - en særlig aktivitetsplikt - oppsummering Klar og uttalt holdning mot trakassering Opplæring om trakassering Etablere rutiner for registrering og behandling av klager på trakassering

- hindre diskriminering LOVENS FORMÅL - hindre diskriminering - fremme likestilling Virkemidler Ulovlig forskjells- behandling: direkte indirekte Lovlig forskjells-behandling: saklig forskjells- behandling positiv sær-behandling Forbud mot trakassering Tilretteleggingsplikt Aktivitets- og rapporteringsplikt

ARBEIDSGIVERS TILRETTELEGGINGSPLIKT

Individuell tilrettelegging og universell utforming I enkelte situasjoner er krav om generelle tilrettelegging (universell utforming) ikke tilstrekkelige for å sikre alle personer med nedsatt funksjonsevne Utfyllende regler om krav til individuell tilrettelegging

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt - utgangspunkt Generelle tilretteleggingsbestemmelser i arbeidsmiljøloven kapittel 4 I dtl. er det en særskilt tilretteleggings-plikt overfor personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt - tilretteleggingsplikten etter dtl. Rimelig individuell tilrettelegging Begrepet ”nedsatt funksjonsevne” favner vidt Gjelder både arbeidssøkere og arbeidstakere Gjelder både arbeidsplass og arbeidsoppgaver

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt - eksempler

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt - eksempler Arbeidstaker med ADHD Ombudets sak 06/1673 Nemndas sak 21/2007

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt - eksempler Arbeidstaker med ADHD Ombudets sak 06/1673 Nemndas sak 21/2007 Epilepsi Ombudets sak 09/370 Nemndas sak 40/2009

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt - uforholdsmessig byrdefullt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt - uforholdsmessig byrdefullt Kostnaden ved tilretteleggingen Virksomhetens ressurser Effekten ved tilretteleggingen

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt - uforholdsmessig byrdefullt Kostnaden ved tilretteleggingen Virksomhetens ressurser Effekten ved tilretteleggingen Tilskuddsordninger

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt - oppsummering Krav til aktivitet og initiativ for begge parter Arbeidsmiljøloven § 9-3 Arbeidsgiver må sette seg inn i tilretteleggingsbehovet Ekstern kompetanse ved behov

- hindre diskriminering LOVENS FORMÅL - hindre diskriminering - fremme likestilling Virkemidler Ulovlig forskjells- behandling: direkte indirekte Lovlig forskjells-behandling: saklig forskjells- behandling positiv sær-behandling Forbud mot trakassering Tilretteleggingsplikt Aktivitets- og rapporteringsplikt

ARBEIDSGIVERS AKTIVITETS- OG RAPPORTERINGSPLIKT

Aktivitets- og rapporteringsplikten - to ulike plikter

Aktivitets- og rapporteringsplikten - to ulike plikter Aktivitetsplikten: en plikt for arbeidsgiver til å fremme lovens formål

Aktivitets- og rapporteringsplikten - to ulike plikter Aktivitetsplikten: en plikt for arbeidsgiver til å fremme lovens formål Rapporteringsplikten: en redegjørelse for hvordan arbeidsgiver arbeider for å oppnå lovens formål

Aktivitets- og rapporteringsplikten - to ulike plikter Aktivitetsplikten: en plikt for arbeidsgiver til å fremme lovens formål Rapporteringsplikten: en redegjørelse for hvordan arbeidsgiver arbeider for å oppnå lovens formål Kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne

Arbeidsgivers aktivitetsplikt - hvorfor aktivitetsplikt?

Arbeidsgivers aktivitetsplikt - hvorfor aktivitetsplikt? Forebygge diskriminering og fremme likestilling Forbud mot diskriminering/trakassering er ikke nok

Arbeidsgivers aktivitetsplikt - hva omfatter den?

Arbeidsgivers aktivitetsplikt - hva omfatter den? rekruttering lønns- og arbeidsvilkår forfremmelse utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering

Arbeidsgivers aktivitetsplikt - aktivt, målrettet og planmessig

Arbeidsgivers aktivitetsplikt - aktivt, målrettet og planmessig Analysere tilstand Definere mål for arbeidet Lage en plan for å nå målet Angi hvem som er ansvarlig for å nå målet Evaluere

Arbeidsgivers rapporteringsplikt

Arbeidsgivers rapporteringsplikt - en todelt plikt

Arbeidsgivers rapporteringsplikt - en todelt plikt Skal inneholde systematiske fakta om kjønnslikestilling (kun kjønn)

Arbeidsgivers rapporteringsplikt - en todelt plikt Skal inneholde systematiske fakta om kjønnslikestilling (kun kjønn) Skal inneholde systematisk oversikter over likestillingstiltak (kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne)

Arbeidsgivers rapporteringsplikt 1 - planlagte og iverksatte tiltak

Arbeidsgivers rapporteringsplikt 1 - planlagte og iverksatte tiltak En beskrivelse av hvordan aktivitetsplikten er oppfylt

Arbeidsgivers rapporteringsplikt 1 - planlagte og iverksatte tiltak En beskrivelse av hvordan aktivitetsplikten er oppfylt Hvorfor tiltakene er iverksatt Hvilke målsetting tiltakene har Resultatene av tiltaket Forankring av tiltakene, dvs. politiske vedtak, plandokumenter eller liknende

Arbeidsgivers rapporteringsplikt 2 - fakta om kjønnslikestilling

Arbeidsgivers rapporteringsplikt 2 - fakta om kjønnslikestilling Rapporten må inneholder underliggende fakta (Ikke generell oppsummering)

Arbeidsgivers rapporteringsplikt 2 - fakta om kjønnslikestilling Rapporten må inneholder underliggende fakta (Ikke generell oppsummering) Systematisk beskrivelse av relevante forhold for å vurdere graden av likestilling .

Arbeidsgivers rapporteringsplikt 2 - fakta om kjønnslikestilling Rapporten må inneholder underliggende fakta (Ikke generell oppsummering) Systematisk beskrivelse av relevante forhold for å vurdere graden av likestilling Rapporten bør ha statistikk spesifisert ned til stillings- og sektornivå

Arbeidsgivers rapporteringsplikt 2 - fakta om kjønnslikestilling

Arbeidsgivers rapporteringsplikt 2 - fakta om kjønnslikestilling Antall ansatte på ulike nivåer

Arbeidsgivers rapporteringsplikt 2 - fakta om kjønnslikestilling Antall ansatte på ulike nivåer Lønn på sammenliknbare nivåer

Arbeidsgivers rapporteringsplikt 2 - fakta om kjønnslikestilling Antall ansatte på ulike nivåer Lønn på sammenliknbare nivåer Arbeidstid – heltid/deltid/overtid

Arbeidsgivers rapporteringsplikt 2 - fakta om kjønnslikestilling Antall ansatte på ulike nivåer Lønn på sammenliknbare nivåer Arbeidstid – heltid/deltid/overtid Foreldrefravær

Arbeidsgivers rapporteringsplikt 2 - fakta om kjønnslikestilling Antall ansatte på ulike nivåer Lønn på sammenliknbare nivåer Arbeidstid – heltid/deltid/overtid Foreldrefravær Kompetanseutvikling og liknende

Arbeidsgivers rapporteringsplikt - hvorfor rapporteringsplikt?

Arbeidsgivers rapporteringsplikt - hvorfor rapporteringsplikt? Gi faktagrunnlag for aktivitetsplikten

Arbeidsgivers rapporteringsplikt - hvorfor rapporteringsplikt? Gi faktagrunnlag for aktivitetsplikten Skape økt og mer systematisert oppmerksomhet om likestilling

Arbeidsgivers rapporteringsplikt - hvorfor rapporteringsplikt? Gi faktagrunnlag for aktivitetsplikten Skape økt og mer systematisert oppmerksomhet om likestilling Vise om aktivitetsplikten er oppfylt

Arbeidsgivers rapporteringsplikt - et konkret eksempel

Arbeidsgivers rapporteringsplikt - et konkret eksempel ”Det er ikke iverksatt spesielle likestillingstiltak i løpet av året. Styret anser at bedriften gjennom sin policy og personaladministrative rutiner oppfyller likestillingslovens krav.”

Arbeidsgivers rapporteringsplikt - et konkret eksempel Administrativ ledelse

Arbeidsgivers rapporteringsplikt - et konkret eksempel

Arbeidsgivers rapporteringsplikt - et konkret eksempel

Arbeidsgivers rapporteringsplikt - et konkret eksempel

Hvem har rapporteringsplikt? Tilstand -kjønn Tiltak - kjønn Tilstand – etnisitet/ nedsatt funksjonsevne Tiltak – etnisitet/ nedsatt funksjonsevne Offentlige myndigheter X Private arbeidsgivere ≥ 50 ansatte ≤ 50 ansatte Arbeidslivets organisasjoner