Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 2

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Del 2: Personlig økonomi.
Advertisements

Regnskapsføring.
KONTOER REGNSKAP BUDSJETT BALANSE OG ÅPNINGS BALANSE
RÅBALANSE RÅBALANSEN VISER SUMMEN AV ALLE DEBET- OG KREDITPOSTERINGER SOM ER REGISTRERT PÅ HVER ENKELT KONTO I LØPET AV EN PERIODE, INKLUSIVE DE BEHOLDNINGENE.
Markedsføring kommunikasjon. Markedsføring  Markedsføring – muligheten og nødvendigheten til muligheten og nødvendigheten til suksess. suksess.
BOA-reglementet1 Tilbakemeldinger fra Riksrevisjonen Erfaringer UIT Dokument nr 1 fra Riksrevisjonen 2011 Revisjon UIT 2009 og 2011.
Regnskap hos Econ AS.
Organisasjonskultur Studentlivs lederkurs - Modul 3 Organisasjonskultur Introduser hovedtema og undertema. Kunnskap om hva organisasjonskultur er. Definisjon:
§ 8-1. Hva som kan deles ut som utbytte
Profil og omdømme Modul 1 Introduksjon 1 Studentliv - Kurs i Profil og Omdømme - Modul 1.
SiO-Læringsmiljøs Regnskapskurs for store foreninger 1 Regnskapsprogrammet -Praktisk arbeid.
SiO-Læringsmiljøs Regnskapskurs for store foreninger
Regnskapsorganisasjon Regnskapssystemer Nettstudier Hva er et (godt) regnskapssystem? Plikt etter loven Ditt arbeide med lovsamlingen Jf.
KONTOKLASSER Klasse 1 Eiendeler Klasse 2 Egenkapital og gjeld
Kassererkurs for TSI 11. MARS på Kraft.
Personlig regnskap ● Første regnskapsperiode: – Avsluttes idag, tirsdag 7. oktober. – Inntekter og utgifter dere har idag, skal med. ● Føre endelig regnskap.
Del 2: Personlig økonomi.
Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 6
Innføring i regnskap Regnskap Regnskapsplikten
Hvordan lykkes med et prosjekt?
Nytt i 2010 Lønnskostnader Egenfinansiering Frikjøp Inntektsføring NFR
Hvorfor et godt regnskap?
Velkommen til Regnskapskurs for små foreninger
Velkommen til Regnskapskurs for små foreninger
Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 8 1 Hvorfor trenger vi gode regnskapsrutiner? Oversikt Disponeringer Preventivt mot svinn Kulturstyret.
Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 3
Markedsføring og pressearbeid
Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 4
Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 10
Regnskapsoppsett i Excel
Studentliv - Kurs i PR og markedsføring - Modul 6
REGNSKAPSKURS STORE FORENINGER
1 Leonardo da Vinci Mobilitetsprosjekter Bergen, Tore Kjærgård og Siv Andersen.
Kap. 5: Regnskap Skrive ned inntekter og utgifter.
Repetisjon ● Prøven på mandag kl. 08:15-09:35 ● Åpen bok – Husk økonomibok, arbeidsbok o.s.v. ● Kapittel 2, 3, 4 og 5.
Gode råd om regnskapsførsel
REGNSKAPSKURS STORE FORENINGER
Prosjektavslutning og sluttrapport
Fagdag spillemidler Steinkjer 28. august 2014
Velkommen til Regnskapskurs for små foreninger
Forventninger til økonomen
Regnskapsførere – fra bokholdere til verdiskapningspartnere i SMB.
Regnskap.
REGNSKAPSAVSLUTNING OG REGNSKAPSANALYSE
KONTOER REGNSKAP BUDSJETT BALANSE OG ÅPNINGS BALANSE
§ 8-1. Hva kan utdeles som utbytte
Lederkurs - Studentliv1 Organisasjonskultur Lederkurs - Studentliv2 Populærdefinisjon ”Organisasjonskultur er den måten vi gjør tingene på her hos oss”
Introduksjon til elementære begreper i regnskap og økonomi
2004 HUMSAM Etableringskurs Regnskap Tor Borgar Hansen & Erling Maartmann-Moe.
Regnskapskurs for ungdomsbedrifter. Introduksjon Hvorfor føre regnskap: Orden og oversikt Hvordan føre regnskap: Regnskapets oppbygning Bokføring Hvordan.
SØKNAD TIL VELFERDSTINGETS KULTURSTYRE STUDENTLIV 2012.
Regnskap - hva og for hvem MS-forbundets lederkonferanse 7. september 2015 Øyvind Aas, manager i Audit Oslo.
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther (2015) Gyldendal Akademisk Regnskap © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette dokumentet.
Kapittel 9: Regnskapet. Del 3 Postering Bilag Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1. Lærer: Roar Bjerkeli.
Kapittel 9: Regnskapet. Del 2 Hvordan vi bruker kontoer Hvordan vi posterer og fører regnskap Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1. Lærer: Roar Bjerkeli.
Regnskapskurs for ungdomsbedrifter. Introduksjon Hvorfor føre regnskap: Orden og oversikt Hvordan føre regnskap: Regnskapets oppbygning Bokføring Hvordan.
Regnskap og regnskapsrutiner
Kapittel 2 Regnskapet Etter å ha arbeidet med dette kapitlet skal du kunne følgende læreplanmål: Føre regnskap, fakturere og beregne lønnskostnader * Avslutte.
Driftsbudsjett og regnskap
Forarbeid før deltakelse på regnskapskurs
Verktøykassen.
Verktøykassen.
Læringsmål Når du har studert dette kapitlet, skal du kunne
§ 8-1. Hva kan utdeles som utbytte
Introduksjon til regnskap!
Regnskapsavslutningen: Anordningsprinsippet og sentrale frister
Aktivitetsappen Presentasjon :28 1.
Utskrift av presentasjonen:

Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 2 Hva er regnskap? Definisjon: Registrering Vurdering Kommunikasjon Beslutninger Økonomiske ressurser Evaluering Regnskapet er et system for registrering, vurdering og kommunikasjon av økonomisk informasjon.   Systemet er utarbeidet i den hensikt å gi best mulig grunnlag for beslutninger vedrørende tilgang og bruk av knappe økonomiske ressurser, og for evaluering av de resultater forskjellige økonomiske disposisjoner har gitt. Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 2

Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 2 Hva er regnskap? Redegjørelse for inntekter og kostnader Utfyllende og godkjent dokumentasjon Regnskapsloven Avbilde økonomiske handlinger Bedriftens historie Regnskap er en redegjørelse for inntekter og kostnader i en gitt periode med utfyllende og godkjent dokumentasjon (som for eksempel kvitteringer, fakturaer og kontoutskrifter.)   Norsk lov har klare regler og retningslinjer for regnskap i følge Regnskapsloven - lov av 17.07.1998. Selv om små foreninger ikke er direkte knyttet opp til denne loven, kan det være greit å sette seg inn i gjeldende lover for bedre innsikt i regnskapets verden. Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 2

Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 2 Formål Registrere økonomiske transaksjoner Fortelle hvordan resultatet er per gitt dato Oversikt til enhver tid Dokumentasjon Formålet med regnskapsføringen er å registrere alle økonomiske transaksjoner innenfor en bestemt periode.   Rent historisk vil regnskapet fortelle hva som har foregått i perioden, og hvordan saldoen er per en gitt dato. Det er viktig å registrere alle økonomiske transaksjoner. På denne måten hinder man svarte tall i regnskapet. Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 2

Kontoer brukes for å samle inntekter eller utgifter Balansen viser hva man har Kostnader viser hva man har brukt penger på Inntekter viser det man har tjent eller fått Slik ser en regnskapsoversikt ut. Dette er det vi ofte forbinder med et regnskap. Her ser vi alle utgifter og inntekter foreningen har hatt i en periode. Formålet med kurset er å gjøre dere i stand til å lage en slik økonomisk oversikt for deres forening. Først må vi se litt på de ulike delene som regnskapet består av. Hva er det vi ser i oppsettet her? Regnskapet er delt inn i tre deler, balanse, inntekter og kostnader. Balanse Ved regnskapsperiodens slutt settes balanserapporten opp. Denne viser hva dere eier. Inntekter Her vises de pengene foreningen har tjent eller fått. Kostnader Her står det hva foreningen har brukt penger på. Som vi ser er regnskapet også delt inn forskjellige konti. Hver linje har et nummer og en beskrivelse. Regnskapet deles inn i forskjellige konto for å gjøre det oversiktlig. Når man fører regnskapet samler man alle utgifter eller inntekter som passer sammen på en konto. Det finnes standardiserte systemer for hvilke nummer de forskjellige kontoene skal ha, vi skal straks ha mer om dette. Resultatet er forskjellen mellom inntekter og utgifter, og her ser vi om foreningen har gått med overskudd eller underskudd. Resultatet er forskjellen mellom inntekter og utgifter Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 2

Grunnlaget for regnskapsrapporten Transaksjoner Føring av bilag Kontoplan Resultat- rapport Grunnlaget for denne regnskapsrapporten er det arbeidet som den regnskapsansvarlige i foreningen gjør. I regnskapet skal alle økonomiske bevegelser som angår foreningen være med, og basisen for dette er kontoplanen, transaksjonene og føringen av bilag. Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 2

Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 2 Metode Dobbelt bokholderi: ethvert beløp skal registreres både til debet (inn) og kredit (ut) Registrerer bevegelser i likviditeten og inntekter / kostnader på samme tid Grunnlag for kontroll av økonomisk informasjon Prinsippet for dobbelt bokholderi vil si at ethvert beløp skal registreres både til debet (inn) og kredit (ut). Dobbelt bokholderi er den grunnleggende metoden for regnskapsføring.   Dette grunnleggende prinsipp sørger for at en får registrert både bevegelser i likviditeten og inntekter / kostnader på samme tid. Systemet er det eneste som gir grunnlag for betryggende kontroll av økonomisk informasjon i ettertid. Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 2

Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 2 Debet / Kredit Det regnskapssystemet vi benytter i Norge kalles dobbelt bokholderisystem Dette betyr: Hver hendelse (transaksjon) registreres på to konti – en i debet og en i kredit Det regnskapssystemet vi benytter i Norge kalles dobbelt bokholderi. Dette betyr at hver hendelse (transaksjon) registreres på to konti – en i debet og en i kredit.   Eksempel: Lise kjøper 10 nye penner til kontoret. Totalt 200 kroner. - 200 kroner debiteres konto for kontorrekvisita – 6800 - 200 kroner krediteres konto for bank- 1900 NB! Enhver transaksjon skal gå i null. Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 2

Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 2 Debet / Kredit Debet Inn Kapitalanskaffelse Pluss Kredit Ut Kapitalanvendelse Minus Å skille mellom debet og kredit kan til tider virke vanskelig og forvirrende. Her er det satt opp noen ord man kan huske på for å forenkle de to begrepene.   Man debiterer først en konto, deretter krediterer man. Husk riktig fortegn (minus) når man krediterer og husk at det skal være lik sum mellom debet og kredit. Ordene kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse kan tolkes som ”hva bruker vi penger på?” og ”hvor får vi pengene fra?” Eksempel: Man selger medlemskap til foreningen. - Penger går inn i kasse. Man debiterer kassen. Det er fra medlemskap vi får pengene fra. - Videre krediterer man kontoen for medlemskap. ”Penger” går ut fra denne kontoen, altså negativt fortegn. Det er det vi har brukt pengene til. Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 2

Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 2 Brukere Det er viktig å gjøre seg opp en mening om hvem som er interessentene til budsjettet og regnskapet. Skille mellom interne og eksterne brukere: Det er viktig å gjøre seg opp en mening om hvem som er interessentene eller brukerne til regnskapet.   Vi skiller mellom interne og eksterne brukere. Plenumsdiskusjon: Kan dere komme på noen eksempler på interne brukere av regnskapene deres? Kan dere komme på noen eksempler på eksterne brukere av regnskapene deres? Interne brukere vil stort sett være medlemmene i foreningene. Eksterne brukere er stort sett Kulturstyret, men kan også være sponsorer og samarbeidspartnere som ønsker et større innblikk i foreningens økonomi. Interne - medlemmer av foreningen Eksterne - Kulturstyret Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 2