IT-perspektivet i Finansnæringen Overordnet bilde av norsk finansnæring og utfordringer i et IT-perspektiv Toppmøte Bank & Finans, 5. desember 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO

En effektiv finansnæring er avgjørende for framtidig konkurransekraft Kilde: SSB Kilde: SSB

Effektivisering – Kundenes gevinst Effektivisering 1990 – 2011: Produktivitetsvekst 150 prosent Rentemarginen 1990 – 2012: Fra 5,3 til 2,0 prosentenheter Umulig å beregne presist besparelsene for kundene Størrelsesorden kan imidlertid belyses med et enkelt regnestykke: Marginfall på 1,6 prosentpoeng fra midten av 1990-tallet Fordelt like mye på innskuddrenter og lånerenter Dagens innskudds- og lånevolumer Gir følgende grovt beregnede årlige gevinster: Renteinntekter Renteutgifter Sum gevinst Husholdninger +7 mrd. kr. - 16 mrd. kr. 23 mrd. kr. Ikke finansielle foretak + 4 mrd. kr. - 9 mrd. kr. 13 mrd. kr. Sum 11 mrd. kr. - 25 mrd. kr. 36 mrd. kr.

En betydelig skatteyter Sum utliknet skatt fordelt på næringer*. 2003-2010. Faste 2010-priser. Millioner kroner Kilde: SSB *Oljeutvinning er ikke inkludert i oversikten. Pga. endring av næringskodene fom. 2007 vil det kunne forekomme mindre avvik.

Finansnæringen i Norge – en viktig vekstnæring Finansielle fordringer etter type mill. NOK Kilde: SSB

Mest kostnadseffektive i Europa ECB 2012: Social cost retail payments, snitt i 13 EU-land: 0,96 % av BNP Snitt SE, DK, FI: 0.80 %, anslag hele EU: 1.11 % Tallene inkluderer ikke husholdningens kostnader Norges Bank Staff Memo 2009: Social cost retail payments in Norway: 0.49 % av BNP Tallene inkluderer kostnader for husholdningene Men lønnsomheten?

Fra papir til elektronikk Millioner oppdrag Milliarder transaksjoner 1988: 72 69 2011: 0,2 1 400 1988: 234 35 2011: 24 550

FNOs rolle i IT-strukturen Selvreguleringen Fastsetter regler for transaksjons- og informasjonsutveksling mellom banker Ansvaret for følgende felles operasjoner: 2,8 millioner unike brukere 300 millioner transaksjoner pr år 7 millioner kort 1,2 milliarder transaksjoner 1.9 milliarder transaksjoner 56 030 milliarder kroner Alle tre er samfunnskritiske – store krav til operasjonell stabilitet Effektivitet er viktig, men forståelse, kontroll, innsyn og samarbeid er avgjørende! Inntjening er nødvendig!

Regjeringens digitaliseringssatsing Regjeringens oppdrag: Verdens beste digitale forvaltning Fra juli 2012 krav til at leverandører skal sende e-faktura til staten d Statens løsning (PEPPOL) Det går raskt oppover I oktober ca 15.000, men kvalitetsbrister Bankenes b2b-løsning I oktober ca 50.000, og kvalitetskontroller Kilde: Difi Gjennom bankenes løsning når en også statens foretrukne løsning (PEPPOL) e-faktura utsendelse til borgerne (forbrukerne) som førstevalg Banknæringen har en god b2c-løsning 1,6 millioner brukere, 9 millioner avtaler 5500 bedrifter utsteder e-faktura til kundene (forbrukere) Prognose antall e-fakturatransaksjoner 2012: 40 millioner Potensialet er stort og banknæringen ønsker samarbeid med staten for å kunne realisere regjeringens mål Dialog er i gang

Banknæringen spiller en nøkkelrolle – BankID Banknæringen har erfaring i digitalisering og nødvendig samordning for å få effekt (nettverksvirkninger) er ett eksempel på dette i ID-porten for offentlig forvaltning Gir forvaltningen tilgang til eID (på høyeste nivå) og som er utbredt blant borgerne Banknæringen ønsker å bidra konstruktivt til at regjeringens digitale målsetting oppnås og til mer effektivt digitaliserte prosesser i samfunnet generelt

Digitalisering Papirbasert boliglånsprosess Tar 16 dager Omfatter 70 papirark Genererer 9 postforsendelser Banker har fulldigitalisert boliglånsprosesser Tar 1-2 dager Ingen papirer Ingen postforsendelser Hva venter vi på? Ønsker en e-tinglysningslov, ikke bare forskrift om prøveprosjekter Tinglysning av skjøter Enkel tvangsinndrivelse på grunnlag av elektroniske sikkerhetsdokumenter

Kontantfri fremtid? Kontanthåndtering er underskudd Produksjon, destruksjon, telling, sortering, oppbevaring, transport, sikkerhet Kontanter er tvungent betalingsmiddel. Forbud mot gebyr gir overforbruk FNO, Virke, Finansforbundet og IKT-Norge har tatt til orde for å sidestille kontopenger og kontanter Nye betalingsløsninger kan erstatte mye av kontantbruken, men hvor er inntjeningen når dagens tjenester er ”gratis”

Stabil og sikker drift! Finansbedriftene forvalter en samfunnskritisk infrastruktur Nedetid i IKT driftskomponenter kan på kort tid få store konsekvenser Finansbedriftene legger ned betydelige ressurser for å sikre stabil og sikker drift Finansbedriftene har ansvaret, men IKT- underleverandører har en viktig oppgave

Hvitvaskingsmetoder er i kontinuerlig endring Begås av alt fra enkeltpersoner til organiserte kriminelle miljøer Modus og metoder i kontinuerlig endring og utvikling Nye produkter og internettjenester gjør hvitvaskingsarbeidet komplisert Terrorfinansiering - en stadig mer aktuell problemstilling Hvitvaskingsmetoder er i kontinuerlig endring Hvitvasking er i kontinuerlig endring og utvikling. Den begås av alt fra enkeltpersoner til organiserte kriminelle miljøer som kan det finansielle system til fingerspissene. Metodene som benyttes blir stadig mer kompliserte. Nye betalingsmetoder, for eksempel bruk av ”internet-penger”, gjør hvitvaskingsarbeidet vanskeligere. Det faktum at vi stadig nærmere oss en helelektronisk hverdag, gjør også at tradisjonelle hvitvaskingsprinsipper som for eksempel ”kjenn din kunde”-prinsippet stadig utfordres. Dette stiller igjen krav om at de som skal motarbeide hvitvasking, dvs. næringen, er i stand til å følge utviklingen. Terrorfinansiering blir naturlig nok også en stadig mer aktuell problemstilling. Hvitvasking har ofte tette koblinger til internasjonal organisert kriminalitet, internasjonal terrorisme og korrupsjon. Verdiene som genereres fra slik aktivitet, er selve formålet med den kriminelle virksomheten. Dersom vi effektivt evner å forhindre at disse verdiene kan hvitvaskes, så vil målsetningen for selve den kriminelle aktiviteten begrenses. Dette vil igjen rokke ved fundamentet til å bedrive slik kriminell virksomhet.

Beredskap Beredskap for situasjoner der driftskomponenter (og reservesteder) er slått ut - ulykker/terror - cyber-angrep - bortfall av tele/strøm Næringen øker felles innsats mot nettkriminalitet Etablerer fastere samarbeidsorganisasjon gjennom en FinansCERT Beredskapsarbeidet må favne videre enn driftstabilitet Felles beredskap i næringen må kunne takle: - finansiell uro - feil i likviditetstilpasning i enkeltbanker - offentlig administrasjon - feilregistreringer Sertifiseringsopplegg for bankenes deltagelse i NICS Fokus på varslingsrutiner og beredskap Det øves i hendelseshåndtering – også sammen med myndighetene (Beredskapsutvalget for finansiell infrastruktur) Alternative løsninger for ”worst case” Det finnes alternative løsninger som har vært brukt

Investeringsbehov - investeringsvilje Kontinuerlig oppgave å knytte nye brukerflater til infrastrukturen Forretningsmodellenes styrke vil avgjøre investeringsevnen ….. og publikums incentiver til å ta nye effektive tjenester i bruk Hvorfor ta i bruk nye tjenester når dagens tjenester er ”gratis”? Nye og eksisterende tjenester, også kontanter, må prises riktig

Betalingsformidling er ikke IT Betalingsformidling er transport av finansielle fordringer – ikke IT Betalingsformidling er regulert virksomhet Utvikling av betalingsinstrumenter er mye IT IT-bransjen viktige for å utvikle nye betalingsinstrumenter Utbredelse av nye betalingsinstrumenter krever samordning Mellom betalingsformidlere og IT-leverandører På betalersiden og på brukerstedsiden (”høna og egget”) Mellom aktører i verdikjedene (mer komplekse) Investeringene er høye - langsiktighet og stor risiko

Forventninger til IT-bransjen Se løsninger i en helhet, også om helheten omfatter leveranser fra konkurrerende IT-selskaper Kunne samarbeide i en verdikjede Forstå forskjellen på betalingsformidling og IT Finansbedrifter selger tjenester - ikke IT 05.12.2012

fno