Stjernø-utvalgets møte i Sogndal 12.september 2007

HSF sin strategi  HSF sin strategi i en situasjon der mange andre høyskoler arbeider for å bli universitet –Høgskolen har et klart fokus på å drive gode yrkesutdanninger på bachelornivå –På noen områder har vi særlige forutsetninger – her ønsker vi å profilere oss og å utvikle mastergrader, etablere forskningsprogram og videreutvikle eksterne relasjoner

HSF sin strategi, forts.  HSF har et velutviklet samarbeidsnettverk mot det yrkesfeltet vi utdanner for. Ved å videreutvikle samarbeidsrelasjoner vil vi sikre relevans både når det gjelder utdanning og forskning  Kompetanseheving har høy prioritet, en faglig sterk høgskole er forutsetning for å kunne rekruttere studenter i fremtiden  HSF har visse fortrinn som høgskole i distrikt, (spektakulære naturomgivelser, tett studiemiljø og nærhet til ”alt”). Her ønsker vi å profilere oss og utnytte komparative fortrinn i rekrutteringsarbeidet

HSF sin strategi, forts.  Høgskolen vil arbeide for at vår kompetanse skal anvendes mot nye områder der det er store samfunnsmessige behov  HSF vil være pådriver for utvikling av et mellom Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Høgskolen Stord/Haugesund og Høgskolen i Sogn og Fjordane. Nettverkssamarbeidet har som ambisjon å heve fagmiljøene ved alle de fire institusjonene.

HVA SKAL VI SAMARBEIDE OM?  utdanningssamarbeid  samarbeid om forskerutdanning  forskingssamarbeid  samarbeid med regionale aktører i nærings- og samfunnsliv  profilering og markedsføring av nettverket  internasjonalisering (og andre former for administrtivt samarbeid

HVORDAN SKAL VI SAMARBEIDE?  det er inngått en samarbeidsavtale  det settes av et felles budsjett  nettverket skal ha et styre sammensatt av de fire rektorene  det etableres et sekretariat for styret med en leder for nettverksadministrasjonen  det etableres parallelle delprosjekt både på institusjonsnivå og direkte mellom fagmiljø  leder for netteverksadministrasjonen blir pådriver for de ulike delprosjektene, koordinator og forbereder saker for nettverksstyret

FORDELER VED NETTVERKSSAMARBEID  Samarbeidet vil styrke profesjonsutdanningene  Næringsrettet forsking på Vestlandet styrkes  Nettverket kan sammen utløse forskingsmidler fra regionale kilder og fra Noregs forskingsråd.  Nettverkssamarbeidet kan styrke VRI- programmet  En viss form for arbeidsdeling mellom institusjonene innen nettverket kan være hensiktsmessig  Fragmentering i utdanning og forskning kan motvirkes

”Å være en høgskole i distriktet” Status:  God gjennomstrøymimg, studentane våre studerer  Rekrutterer mange gode fagfolk som vil bu i distrikta  Svært god kontakt med yrkesfelta  Gode vilkår for tverrfagleg jobbing, internt små avstandar  Dei store byane har stor tiltrekkingskraft på dei unge ungdomane  Liten studentmarknad lokalt, ingen studium hjå oss kan haldast oppe med berre søkjarar frå eige fylke  Store forventningar om å dekka eit breitt kompetansebehov i eige fylke

Eiga sjølvforståing HSF må konkurrera om arbeidskraft, studentar og faglege oppdrag. Det gjer vi ved å: –Utvikla ein profil i vid forstand som gjer oss synlege på ein nasjonal kunnskapsmarknad –Ha god kvalitet på det faglege arbeidet vårt Vi ynskjer rammevilkår som gjer at gode høgskular i distrikta kan haldast oppe som regionale kompetansesentra og attraktive ungdomsmiljø.

Rammevilkår  Ei arbeidsdeling på ein nasjonal utdanningsmarknad som gjev oss ein rolle utover lokalmarknaden  Meir midlar til forsking, mastergrader og doktorgrader innanfor dei sentrale fagområda i høgskulane  Større vektlegging på basiskomponenten og mindre vektlegging på resultatkomponenten i budsjettmodellen  Høgskulane sin rolle i høve til yrkesfelta må avspegla seg i budsjettmodellen  Likt forholdstal mellom variable kostnader og resultatløyving for ulike studium i budsjettmodellen  Nasjonal styring av rammevilkår som gjer omstillingar attraktivt  Autonome institusjonar som må ta konsekvensane av eigne vedtak

Grunngjeving for tilsett rektor i HSF  Framtidige utfordringar krev utøvande samordning av faglege, organisatoriske og administrative saker  Større fokus på fagleg leiing på institusjonsnivå  Tydeleg rolledeling mellom styreleiar og administrerande er ein føresetnad for at styret skal fungera godt som eit demokratisk styringsorgan  Einheitleg leiing på underordna nivå fungerer betre med einheitleg leiing på overordna nivå