Effektiv og automatisert yngelproduksjon av torsk, er det mulig?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Pleie- og omsorgsmeldinger i Helse Sør-Øst i 2011 Evalueringskonferanse ELIN-k Gardermoen 15. februar 2011 Kjell Arne Grøtting.
Advertisements

Fôrkvalitet Godt grovfôr i rundballen Av Linn Hege Engen
Markedsutviklingen av norsk sjømat
Plankton er første ledd i næringskjedene i havet
Forside.
Utvikling av kveite oppdrett; erfaringer og utfordringer
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Spikerpistol Spikerpistoler får du i forskjellige størrelser som skyter forskjellige spiker. De 3 mest brukte typene pistoler er: 4tomspistol, krampepistol.
Hummer på Kvitsøy - status
Base system MODELL Q1 Base enhet Extern manøver panel
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Intravision aqua Lys i oppdrett av fisk.
Verdens beste sjømatnæring Geir Ove Ystmark direktør industri, FHL.
BIT-programmet, EFFEKTMÅLING Statens nærings- og distriktsutviklingsfond Effektmåling i utvalgte bransjer, november 2001.
Oljeberedskap, ikke bare snakk om teknologi, men også kunnskap Anders Jelmert og Erik Olsen.
Program for partnerskapskonferanse Thon Hotel Nordlys, Bodø juni 2009.
Velkommen til TrygVesta
IKKE ALLE KOMMER TIL HIMMELEN
Uønskede bestanddeler i næringsmidler
Mat i barnehagen Forskrifter og andre dokumenter
LOG530 Distribusjonsplanlegging
Hvordan påvirker klimaendringene de marine økosystemene?
Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge
Prioriterte områder for FoU
Et av de viktigste målene for prosjektet
Økt satsing på felles markedstiltak? Trond Davidsen, 2. mars 2006.
Tøff konkuranse! Forholdet mellom Norge og Chile
Akvakultur i Trøndelag
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 SINTEFs Torskesminar på AQUA NOR 2005 Immunstimulering gir friskere yngel – og bedre overlevelse Jorunn Skjermo, SINTEF.
Rømmingssikker not for torsk
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Yngelfôr til torsk Kan vi erstatte levendefôr med nytt formulert fôr nå? Jose Rainuzzo Seniorforsker SINTEF Fiskeri og Havbruk.
MARING Ett dusin viktige forutsetninger for suksess i norsk marin ingrediensindustri SINTEF Havbruk Miniseminar i Oslo, 21. april 2008, Jostein Refsnes,
En blåkopi av et lakseslakteri? SINTEF Fiskeri og havbruk
Et hav av muligheter Fagdager innen blå næring 4. og 5. desember 2012 Her kommer bilder fra fagdagene.
Laget av Arne Sklett Larsen Newtonrommet i Gildeskål
Høring om St.prp. nr. 1 ( ) - Statsbudsjettet Norges Fiskarlag: Jan Birger Jørgensen Jan Ivar Maråk.
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
NIFES er nasjonalt referanselaboratorium for kvalitetsreduserende og humanpatogene parasitter i fisk NIFES overvåker pelagisk råstoffkvalitet mht parasitter.
BÆREKRAFTIGHET- En forutsetning for verdiskapning i flåteleddet
RÅVARESITUASJONEN FOR FISKEFÔRPRODUSENTENE – NYE MARINE RÅSTOFFKILDER
Varmere klima – helseutfordringer ved oppdrett av fisk
Hygiene og renhold.
Torskenot -Riktig valg av not i oppdrett av torsk
Nor-Fishing 2014 Informasjon om fangstbehandlingsprosjekter Roar Pedersen, Fagsjef Fartøyteknologi, FHF.
Ny bløggemaskin for villfisk
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
Thomas Holz Foregangsfylke økologiske grønnsaker produksjon Vestfold
Teknologi for et bedre samfunn Velkommen til Avslutningsseminar ”Automatisk fangstbehandling av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy” 1 Nor-Fishing 21..august.
Automatisert overvåking av labilt kobber med spesiell fokus på akvakultur med gjenbruk av vann ATMS600.
Responderer forvaltningen i tide på endringer i økosystem og samfunn? Knut Sunnanå Forsker, Havforskningsinstituttet Fiskeripolitikk i bevegelse, Nordisk.
SIPOK - SINTEFs kunnskapsforvaltning
Norwegian Ministry of Fisheries Beslutning om opprettelse av en ny gruppe I for torsk, hyse og sei for kystflåten nord for 62°N Trondheim, 1. november.
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hvordan oppnå økt deltakelse på Tromstrygdskolen? Signe Sønvisen og Trine Thorvaldsen SINTEF Fiskeri og havbruk.
Erfaring med digitalt måleutstyr til å måle pH og ledetall
Norwegian Ministry of Fisheries Verdier fra havet - Norges framtid Havbrukspolitisk redegjørelse Stor oppfølgingsinnsats ”Verdensmester i rammebetingelser”
Nå starter jobben! Trøndelagsrådet 14. sept Quality hotell, Stjørdal Merethe Storødegård NHO Trøndelag.
"Verdier fra havet - Norges framtid"
Velkommen til Newtonrommet!
Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen Gjensidige, AquaNor august 2005.
Norwegian Ministry of Fisheries Er omsettelige kvoter fremtiden for fiskeflåten? Nord-Norges Rederiforenings årsmøte 15. – 16. November 2002 Fiskeriminister.
Norwegian Ministry of Fisheries Rent og rikt hav Statssekretær Thorhild Widvey, Fiskeridepartementet Tromsø 22. november 2002.
Fjell-Norge og Innlandets muligheter! LOs representantskap, Hafjell, 9. juni 2015 Atle Hovi, administrerende direktør Beitostølen Resort.
Hva er biologi? Biologi dreier seg om alt levende, fra de minste bakteriene til de største hvalene Dyr spiser og blir spist. Avhengighet av andre gir mange.
Velkommen til Newton energi- og havbruksrom i Midt-Troms Et undervisningsrom for alle skolene i regionen Praktisk undervisning i realfag med spennende.
Jakten på tidstyvene i forvaltningen Miljøseminaret i Florø 2016 Solveig Skjei Knudtsen, prosjektleder Fylkeskommunenes Akvakultursamarbeid.
Fjordlaks AS - konsernet
Plankton er første ledd i næringskjedene i havet
Velkommen til Newton energi- og havbruksrom i Midt-Troms
Utskrift av presentasjonen:

Effektiv og automatisert yngelproduksjon av torsk, er det mulig? Kjell Inge Reitan og Gunvor Øie SINTEF Fiskeri og havbruk Fiskelarvene som ble foret med rotatorier er 10-17 dager dyrket ved 12C, og larvene som er foret med copepoder er dyrket ved 9C Dette viser at det fortsatt er mye som kan optimaliseres i tidlig larvefase i intensive anlegg. Både levendeforets næringsverdi, utforinggsregime, vannstøm, temperatur osv. SINTEFs Torskeseminar under AquaNor 2005

Effektiv og automatisert yngelproduksjon av torsk, er det mulig? For å oppnå suksess i torskeyngelproduksjonen er det viktig at fiskelarvene oppnår en god vekst de første ukene etter at plommesekken er brukt opp! Torskelarver fôret med naturlig dyreplankton Fiskelarvene som ble foret med rotatorier er 10-17 dager dyrket ved 12C, og larvene som er foret med copepoder er dyrket ved 9C Dette viser at det fortsatt er mye som kan optimaliseres i tidlig larvefase i intensive anlegg. Både levendeforets næringsverdi, utforinggsregime, vannstøm, temperatur osv. Torskelarver fôret med rotatorier

Torskelarver fra samme eggbatch 54 dager etter klekking 6,5-7°C, vanngjennomstrømsanlegg som er avhengig av sjøtemperaturen 12°C, Vann fra ett resirkuleringssystem Dette bildet viser at det er viktig å optimalisere alle parameterene De minste fiskene spiser fortsatt levendefôr, mens de største fiskene spiser tørrfôr.

Fôringsregime for torskelarver Klekking Dag 0 Dag 5 Dag 30 Dag 15 Dag 45 Mikro-alger Rotatorier (Brachionus) Artemia Formulert fôr Normal feeding regime for cod when the water temperature is 12°C 1-2 days after hatching: Microalgae will be added to the water 3-4 days after hatching: Larvae will open the mounth, and rotifers will be added to the tanks 20-22 days after hatching: Artemia will be introdused to the fishtanks. Production of Artemia replacement feed are in focus in all dryfeed companies, and many framers have a very short Artemia period. For å lykkes med effektiv og god yngelproduksjon er det viktig at yngelen får en god start på livet Dette grunnlaget legges i de første ukene av torskeyngelens liv.

Effektiv produksjon av torskelarver Stamfiskbehandling Eggbehandling Eggkvalitet Lysregime Vanngjennomstrøm ”Grøntvann” Renhold/hygiene Larvetetthet Tørrfôrregime Temperatur Larvekvalitet For å oppnå en effektiv produksjon av torskelarver er det mange hensyn som må tas. Det er en forutsetning at larvekvaliteten er bra, også vannkvaliteten og levendeforet må være optimalt for å lykkes. I tillegg må det tas hensyn til lysregime….. Det er umulig å snakke om alt dette på 10 minutter, så jeg kommer til å konsentrere meg om automatisering og effektivisering av levendeforproduksjonen. Levendefôrkvalitet Vannkvalitet Levendefôrbehandling Vannbehandling Sjøvann Levendefôrproduksjon

Strategi for dyrking av rotatorier Dyrking 4-5 dager Høsting og vasking Anriking Vasking og utfôring (4-5 dagers batch produksjon, uten vanngjennomstrøm) Fôring med gjær, algekonsentrat og Malol E Produksjonsmetoden som er mest vanlig i Europeiske anlegg er batch kulturer

Nødvendig utstyr for kostnadseffektiv produksjon av rotatorier Fôringssystemer Transportsystem Automatisert vasking/konsentrering av kulturer Tilpassing av næringsverdi-anriking Kjølesystem Styringssystem/overvåking Utfôring til fisken Vasking Dyrking Vasking Anriking Nedkjøling

Resirkuleringssystem for rotatorieproduksjon Temp., salinitet, pH, O2, Rotatorietetthet Fôr Kulturtanken er 3000 liter Kulturvann fra bunnen av produksjonstanken føres ved hjelp av gravitasjon til filteret. Filteret består av to roterende filterhjul. Det første med maskestørrelse 250µm som slipper rotantoriene igjennom, mens større partikler blir fjernet fra vannet med kontinuerlig tilbakevasking. Det andre hjulfilteret med 60µm unngår at rotatorier føres med vannet ut til vannbehandlingen. I kammeret mellom de to filterhjulene blir rotatoriene oppkonsenteret og vasket før de blir ført tilbake til produksjonstanken ved hjelp av en mammut pumpe (air-lift). I filterenheten er rotatoriene rene og ved høy tetthet. Vannet blir kjørt i flere sløyfer. Den ene sløyfen går fra produksjonstanken og tilbake igjen. 7 liter/min, sløyfen igjennom proteinskimmeren og igjennom biofilteret går 200 liter/min. Fôret blir tilsatt automatisk, og etter hvert vil det bli mulig med Automatisk overvåking av rotatorietettheten Denne produksjonen gir en stabil produksjon

Rotatorieproduksjon i resirkuleringsanlegg Rotatorieproduksjonen i ressirkuleringsanlegg gir en mye renere og mer stabil produksjon. En del forbedinger og optimalisering gjennstår før den kan kommerialiseres, men gode resultater ved Fosen Aquasenter 100 µm

Overvåking av rotatorietetthet i fiskekar ”Imaging box” Camera Membrane pump Interface Liquid samples Valves Den automatiske rotatorietelleren kan benyttes til å overvåke rotatorietettheten i fiskekarene, og da kan foringsregimet automatiseres ut fra tettheten i fiskekarene. Figuren viser Forskjellene ved kontinierlig foring og batchforing. Og strekene viser tettheten modelert. Dette kan igjen benyttes til å modellere yngeltettheten i fiskekaret. (Upubliserte data: Alver, Alfredsen og Øie)

Effektiv og automatisert yngelproduksjon av torsk, er det mulig? Automatisk levendefor-produksjon Mer kostnadseffektiv produksjon (halverer arbeidskostnadene) Mer stabil produksjon (Personell gjør arbeidet på forskjellige måter, og dette påviker kulturene) Mindre håndtering av levendefôret, som fører til bedre levedyktighet hos rotatoriene. Bedre kontroll med kulturkvalitet og kulturutvikling Automatisk utfôring av levendefôret Unngår overfôring som kan føre til forurensing Unngår underforing som fører til sult og kannibalisme Automatisk overvåking av larvetetthet Mer forutsigbar produksjon slik at oppdretteren kan planlegge produksjonen bedre. Når alle disse prosessene blir automatisert, vil det bli mindre forstyrrelser og stress til fiskelarvene. For både støy og bevegelser påvirker fiskelarvene Ja, en effektiv og automatisert yngelproduksjon blir mulig snart, men produksjonen blir mer sårbar slik at overvåking og alarmer er helt nødvendig. Ja, effektiv og automatisert yngelproduksjon er mulig !