Ingrid Gauslaa Trøndelag Forsøksring

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Plantevern i etablert eng
Advertisements

Biogass på gårdsnivå i Midt-Norge – regionalt nettverk og FoU-satsing
Hvordan vinne på auksjonene? Ingen fasit, men mange gode triks.
Teknisk og metodemessig oversikt
Litt mer om PRIMTALL.
Biogass i Østfold – Ved Martha Mjølnerød Leder i Østfold Bondelag Østfoldlandbruket er med!!
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Norske Landbrukstenester Landbruksvikarordninga Bakgrunn  Forskrift om tilskot til landbruksvikarverksemd  Fastsett 19. oktober.
Kildesortert humanurin er God gjødsel? og God økologi?
Skifteplan mobil en ny brikke i det teknologiske landbruket
Husleie nivå  Husleien opp med ca 100% på 10 år.  Inntektene har hatt en lavere utvikling.  Det begynner å bli ”normalt” med over 40% bo.
Kjøpe bolig – noen kjøpsråd fra en selger. Generelle erfaringer med transaksjoner i eiendomsmarkedet •Transaksjonskostnadene er høye •Eiendomsmeglere.
Beitebruk til sau og storfe
Luftegårder til okser i økologisk kjøttproduksjon
OFFENTLIG BREDBÅND I MIDTRE VESTFOLD ET SAMARBEIDSPROSJEKT Tema: ORGANISERING.
Markedsutsikter: Begrenset produksjonsvekst og sterk etterspørsel
Optimalisert næringsinnhold i fôret
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
Initiativtaker til prosjektet: Gründer Svein Lilleengen
BIOGASS – GÅRDSANLEGG LITE ELLER STORT ?
Matvaresikkerhet og jordvern
Bondens gull •Et historisk CO2 nivå på 240ppm er økt til 390ppm. •Det brukes 84,7 millioner fat olje om dagen i verden, og 1 million fat bioetanol/diesel.
Samspill Jord - Kultur - Dyrking
10Velstand og velferd.
Landbrukspolitikk Nils T Bjørke 11. November 2010.
Corporate Finance Dividende. Dividendebeslutninger • Aksjeselskaper betaler vanligvis ut en del av det årlige overskuddet til sine aksjonærer. • Generalforsamlingen.
Nye metoder for økologisk dyrking av bringebær i polyetylentunneler
Integrert plantevern i etablert eng
Kornproduksjon – landbrukspolitisk og markedsmessig balansering
Kornmøte på Skjetlein VGS 2 desember
Framtidsretta kufôring
Økonomi i økologisk korndyrking
Møte på Mære 16/ Av Nils T. Bjørke
Landbruk Ei lokal, nasjonal og global næring. Landbruk i Ørland Volum og betydning lokalt Landbruket betydning nasjonalt Jordbruksforhandlinger Landbruk.
Helgelandsbonden som kjøttprodusent og skjøtter av kulturlandskapet
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
Bønder støtter bønder! Bondelaget samarbeider med Utviklingsfondet om landbruksprosjekt i Malawi Du og ditt lokallag kan bidra med viktig støtte til.
Korn- og kraftforpolitikken; hvordan fungerer kornordningen
Foreløpig uttalelse fra Norges Bondelag Stortingets næringskomité 6. Januar 2012 Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 ( ) Velkommen til bords.
Nitrat i salat og spinat Anne Lene Malmer, Lier og omegn forsøksring.
Siste fase i et langt arbeid som skal sikre et godt sluttresultat
Fosforprosjektet Vestre Vansjø
Trøndelag – verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Anne-Kristin Løes - Bioforsk Økologisk
Steinmel - gjødsel, jordforbedringsmiddel eller vekstmedium?
Biogassproduksjon En ny utfordring for bonden når det gjelder: tekniske løsninger kunnskap om drift kunnskap om biologi.
Kapittel 12 – Noen begreper
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Felles innsats gir resultater Barnehagekonferanse 23. oktober 2006
Thomas Holz Foregangsfylke økologiske grønnsaker produksjon Vestfold
God praksis ved engfornying ?
Regional utvikling - Norge Bjørnar Sæther SGO 1001.
FJERDE FARGE Når en av makkerne melder den fjerde fargen, viser ikke det i utgangspunktet lengde i fargen men ber makker vise hånden sin bedre. Eksempel:SN.
Heidi Landfald Hasselvold
utfordringer og mulige løsninger til økologisk grønnsaker dyrking
Fagmøter på Helgeland Hvordan skal vi tilpasse oss en lenger vekstsesong? 1.
Avlingsnivå i grovfôrdyrkinga – hvorfor er det viktig å vite? 1.
2010 Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO 18. august.
- fra kjent kunnskap til praksis! ”Kornprogrammet 2015 – 2017 er et treårig prosjekt for å øke kornproduksjonen i Akershus og Østfold. Prosjektet rettes.
OPPGAVER MÅL TEKNOLOGI.
Hvordan videreutvikle og øke godsvolumene på våre to baner i Nord Hva med retningsbalanse Per Jacobsen Styreleder NHO Logistikk og Transport Region Nord.
Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi? 1# Sjølforsyningsmyta Vi blir stadig mer sjølforsynte med mat.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering. Krav om gjødslingsplan Gjelder alle foretak som disponerer jordbruksareal og som har rett til produksjonstilskudd.
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Sporefri mjølk - grovfôrdyrking1 Sporefri grovfôrdyrking Større høstemaskiner  økte krav til grunnarbeid Basis: Jevn jordoverflate o Drenering  Oppattgrøfting.
Regionalt miljøprogram
Lav rente – en gjeldsfelle
Driveplikt etter jordloven § 8 - Leie av jord
Utskrift av presentasjonen:

Ingrid Gauslaa Trøndelag Forsøksring ØKOSAMARBEID, NØKKELEN TIL SUKSESS? Samarbeidsprosjekt i Trøndelag Forsøksring Ingrid Gauslaa Trøndelag Forsøksring

UTGANGSPUNKT POLITISK MÅLSETNING STORT OG ØKENDE UNDERSKUDD PÅ ØKOLOGISK KORN RENE KORNGÅRDER MED DÅRLIG VEKSTSKIFTE Lave avlinger, mye rotugras NORD TRØNDELAG HAR SVÆRT GODE MULIGHETER FOR ØKOLOGISK KONRPRODUKSJON Tilgang på husdyrgjødsel Korn og gras side om side

MÅL Økte kornavlinger på økologiske areal Mer økologisk kornareal Flere økologiske kornprodusenter Minst 20% gras i kornvekstskiftet NØKKELEN TIL MÅLOPPNÅELSE SAMARBEID OM VEKSTSKIFTE OG EV GJØDSEL Pilotprosjekt Lage maler for samarbeidsavtaler Må ha en vinn - vinn situasjon ØKT KUNNSKAP Forveiledere og gårdbrukere Markdager og fagmøter INFO Spre det glade budskap

VEKSTSKIFTE NØKKELEN I ØKOLOGISK KORN Ikke mer enn 3 (4) år med korn etter hverandre. Næring Veksling mellom vekster som tar og tilfører næring Ugras 4

Vekstskifte og næring Næring: Eksempel – forenkla N status Gjødsling/avling Kg N Total kg N/daa Fjernet Avling 300 0,018 -5,5 Halm 442 0,006 - 2,7 Tap, avrenning mm - 3 tilført Forgrøde underkultur Org mat, humus 1 - 7 Husdyrgj, Øko konv (17kg totN) (8 kg totN) 5

NÆRINGSFORSYNING - ved bruk av belgvekster + gras/ korn Næringseffekt knytta til innhold av kløver Ettervirkning fra 6 – 3 kg i kløverrik til kløverfattig eng Kortvarig eng Vårsådd grønnfor eller gras sådd som gjenlegg i et kornår? Fjerning av gras gjennom slått ser ikke ut til å påvirke ettervirkningen i særlig grad Mye tap fra pussa materiele Graset som står om vinteren har kanskje betydning? Næring fra rotsystem betyr mye Gras for salg gir bedre økonomi enn grønngjødslingseng Brukerundersøkelse på romerike viste +42kg ved gras i omløpet (+20%). (30%meravling etter grasåret) Minimum 25% eng i vekstskifte for å tilføre næring

Næringsforsyning ved underkultur eller erter Virkning av underkultur avhengig av tilslag på kløver/erter Underkultur med kløver eller dyrking av erter øker avlingene med 30% (forsøk), gjødslingsplanprogrammet regner ca 3 kg N i ettervirkning Underkultur gir mindre ettervirkning enn eng, men kan gi ettervirkning hvert år, mens eng gir ettervrikning 2 påfølgende år IKKE ENTEN ENG ELLER UNDERKULTUR,MEN BEGGE DELER

Bruk av husdyrgjødsel/ organisk gjødslel Gir meravling Brukerundersøkelse på romerike viser + 79kg der en bruker husdyrgjødsel (33% meravling) Gir mer stabile avlinger over år Gir mest igjen for næringskrevende vekster, på dårlig jord og på dårligste plassen i vekstskifte Prioriter bruken Hva kan vi betale for husdyrgjødsel?? Avlingsresponsen på husdyrgjødsel varierer 10kg mer korn pr kg tot N, 8 kg tot N gir 228 kr gevinst

Næring:Eksempel – forenkla N status Gjødsling/avling Kg N Total kg N/daa Fjernet Avling 300 0,018 -5,5 Halm 442 0,006 - 2,7 Tap, avrenning mm - 3 tilført Forgrøde underkultur Org mat, humus ( 0 -6 kg) 0 - 3 1 - 7 Husdyrgj, Øko konv (17kg totN) (8 kg totN) ( 1,5- 8,5) (1,5 – 4) 9

BEKJEMPING AV ROTUGRAS GJENNOM PUSSING AV ENG, OG/ELLER JORDARBEIDING

KONKLUSJON ROTUGRAS OG VEKSTSKIFTE Eng gunstig for åkertistel Vårbrakking gunstig for dylle Pussehøyde i gras? Flerårig eng Jordarbeiding/ brakking (+ eng?) bra for kveke Kun eng reduserer ikke kveka!! Eng og slått/pussing ikke løsningen alene Likevel vesentlig i ugraskampen Ikke enten eller, men både og Rotugras hovedårsak til at folk slutter? Brukerundersøkelse Romerike: mye rotugras (30%mindre avling enn lite rotugras)

KONKLUSJON VEKSTSKIFTE NØKKELEN I ØKOLOGISK KORN GRAS Husdyrgjødsel Tilfører næring og gir flere muligheter for bekjemping av rotugras Må roteres rundt på gården Husdyrgjødsel Tilfører næring som er uavhengig av vekstforhold på åkeren GRAS OG HUSDYRGJØDSEL/ ORGANISK GJØDSEL EN NØDVENDIGHET FOR Å LYKKES GRAS VIKTIGST? 13

HVORDAN FÅ GRAS OG GJØDSEL INN PÅ GÅRDER SOM IKKE HAR DETTE GRØNNGJØDSLINGSENG SAMARBEIDE MED EN HUSDYR/GROVFORPRODUSENT HUSDYRGJØDSEL/ ORGANISK GJØDSEL KJØPE KJØTTBEINMJØL kalium SAMARBEIDE MED EN HUSDYRPRODUSENT MED ”FOR MYE” HUSDYRGJØDSEL Gris, kylling Hvordan får en grovforprodusent til å kjøpe gras fra en ”kornprodusent” eller en griseprodusent til å selge gjødsel

SAMARBEID MED GÅRDER SOM HAR GROVFORPRODUSKJON (trøndelagsmodellen?) Optimalt samarbeid mellom grovforgård+ gris (kylling)/korn gård Ta i bruk avtaler som sikrer en viss kontinuitet og varighet av et samarbeid Salgsavtaler på gras Utgangspunkt: hva bør kornprodusenten ha betalt for graset for at det skal være interessant Sikre gras i vekstskifte hos kornprodusent Øke eget forgrunnlag – øke produksjonen Øke kornareal hos grovforprodusent Økonomisk gunstigst for grovforprodusenten, som da kan betale bra for foret Kjøp av korn til kraftfôr Samarbeid om vekstskifte Korngården får inn gras i sitt vekstskifte Grasprodusenten får mer åpenåker i sitt areal Begge får holde på med den produksjonen de kan Leie av jord Aktuelt ved kortvarige leiekontrakter (grønnsaksjord) Alternativ til samarbeid om vekstskifte Ryddigere i forhold til offentlige etater debio Deling av fortjeneste ved vekstskifte kan gjørs gjennom ulik leiepris

SAMARBEID MED GÅRDER SOM HAR HUSDYRGJØDSEL (re modellen) Samarbeid med gårder som har gris ev kylling produksjon Har ofte kornproduksjon, dermed aktuelle til økologisk korn Kan ha behov for spredeareal Konv Øko Kan selge husdyrgjødsel Kombinasjon av økogjødsel og konvensjonell gjødsel kan gi opp til maks tillatt mengde organisk gjødsel på arealene Mulig med høsthvete

SAMARBEID MELLOM GÅRDER FORPLIKTENDE AVTALER MED EN VISS VARIGHET ALLE PARTER BØR TJENE PÅ DET FINNE RETT PRIS På grovfor for salg På gjødsel På jordleie

POTENSIELL KORNAREAL I FORHOLD TIL GROVFORAREAL (07 tall) På korngård min 25%gras På grovforgård 50% gras (3 år gras + 3 år korn) Økoareal gras / korn NT 28 658da gras 12 927da korn 466 da grønngj ST 46 411da gras 6 813dakorn 120 da grønngj Hedemark 34 731da gras 7 841da korn 854da grønngj Vestfold 10 610 da gras 3 063da korn 290da grønng Østfold 16 688da gras 8 015da korn 1 309da grønngj Hva må ligge til rette for at grovforprodusenten skal kjøpe gras fra kornprodusent? Nærhet mellom gårdene, mulighet for økt produksjon, mulighet for egen kornproduksjon ? Økokornkampanjer bør omfatte grovforprodusentene også !!!

LØNNSOMT SAMARBEID MELLOM GÅRDER, ER NØKKELEN TIL SUKSESS FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON