Korn- og kraftfôrkvalitet Torbjørn Auran

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
ENERGIOMSETNINGEN.
Advertisements

Fôrkvalitet Godt grovfôr i rundballen Av Linn Hege Engen
Legeringer Per-Einar Rosenhave
Kosthold og trening med fokus på syklister
Stabilt kornareal i Trøndelag
Råd for et sunt kosthold (1)
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
Kapittel V Næringsstoffer.
Fórplan.
Uten mat og drikke.
Optimalisert næringsinnhold i fôret
Hestens vedlikeholdsbehov
FROKOST Frokosten er dagens viktigste måltid.
Fit tilbyr en annerledes, og smartere, tilnærming til endring av kroppsfasong. Med Fit handler det ikke om tallene på vekten, eller om telling av kalorier..
Energibalansen.
Marianne Dahlum Helsesøster
Samspill Jord - Kultur - Dyrking
Kurstreff 2 Kroppen trenger mange forskjellige stoffer for å fungere optimalt! Denne kursøkten skal gi en kort introduksjon til hvilke næringsstoffer som.
Medlemsmøte Paneldebatt – frittstående verksteder  I hvilken grad opplever de frittstående verkstedene at det er enkelt/lett å få tilgang til.
Påbudt merking av matvarer (1)
Kornproduksjon – landbrukspolitisk og markedsmessig balansering
Levanger kommune Rådmannen Formannskapet Orientering/drøfting om økonomiplanen – Ola Stene Rammer 2008 – regnskap 2007.
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
Uønskede bestanddeler i næringsmidler
Mer grunnleggende matte: Forberedelse til logistisk regresjon
LOG530 Distribusjonsplanlegging
Trøndelag som havbruksregion – hvordan utvikle næringen videre Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Hva skal vi lage laksen av når vi produserer 1,5 mill. tonn i 2015?
Forslag til masteroppgaver innen Matplanter 2008
Betyr ernæring noe for evne til fysisk aktivitet?
Hiv- og hepatitt B situasjonen i Norge Smitteverndagene 3. juni 2009
Kornmøte på Skjetlein VGS 2 desember
Framtidsretta kufôring
Økonomi i økologisk korndyrking
Ingrid Gauslaa Trøndelag Forsøksring
Innspill til Jordbruksforhandlingene februar 2011.
Korn- og kraftforpolitikken; hvordan fungerer kornordningen
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
1 Hvitfisk – hva skjer? Kolbjørn Giskeødegård SUROFI 9. mai 2008 Kolbjørn Giskeødegård.
Kontrollregler Z- tabell Kontrollregler Tillatt totalfeil
Kostsirkelen.
Maiken Engelstad, MPH, DPhil
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Tillegg til plansjer Midt-Norge. Hvorfor kan vi ikke øke prisen på storfe mer? - men har økt med 30% siden 2006! (kpi økt med 11,5 %) Litt biff – mye.
Hva er det viktigste i livet ditt? Betyr det mye å ha god helse?
Kosthold og Livsstil v/Jorunn E. Hauso
Grunnleggende ernæring
Samarbeid mellom bønder og miljøvernere? Steinkjer Jon Trøite.
Generell avl og genomisk seleksjon
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
Fagmøter på Helgeland Hvordan skal vi tilpasse oss en lenger vekstsesong? 1.
MER KRAFT FRA KJØTTINDUSTRIEN 35 % av Nortura’s biomassen 3% av omsetning Norilia er 100% eid datterselskap av Nortura.
Korn og brødvarenes plass i et sunt, norsk kosthold
Idrettsernæring. Agenda ● Kort om karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. ● Måltidsvaner ● Hva spiser vi før trening? ● Hva spiser vi.
Arctic Food – Best i verden! Er det en myte, eller kan det dokumenteres? Nordområdekonferansen 2007 Bodø 8.-9.november Espen Haugland Bioforsk Nord.
LEVERINGSVILKÅR – Problemstillinger og aktuelle løsninger 1.
Grønnsaker, frukt, bær og nøtter.
Oppgaver Næringsstoffer
Korn, Frø og kornprodukter
Kroppens byggesteiner.
Hva gir oss energi i maten
Fôring av unghest Til Start
Kroppens byggesteiner.
Kroppens byggesteiner.
Utskrift av presentasjonen:

Korn- og kraftfôrkvalitet Torbjørn Auran Ledersamling Nord-Trøndelag Bondelag 30.nov 09

Disposisjon Korn og kraftfôrproduksjonen i Norge Kraftfôrkvalitet Ulike kvalitetskrav til kraftfôret Hvordan sikres kraftfôrkvaliteten hos fôrprodusentene Råvarenes kvalitet Kornkvalitet Kvalitet i norsk korn Hva kan gjøres for å bedre kornkvaliteten og dermed også kraftfôrkvaliteten

Kraftfôrsalget i Norge 2003-2008 Drøv Svin Fjørfe Annet Total 2008 943 248 472 408 380 069 36 692 1 832 457 2007 935 070 462 372 336 266 38 134 1 771 842 2006 907 249 448 249 310 592 36 690 1 702 780 2005 909 964 446 777 293 178 33 838 1 683 757 2004 913 470 449 770 290 217 32 435 1 685 892 2003 918 684 439 430 279 002 31 344 1 668 460

Kraftfôrindustriens oppgave er å lage et optimalt fôr. Næringsinnhold Energiinnhold, proteinnivå, fett, aminosyrer, vitaminer, mineraler osv Hygienisk kvalitet Fritt for salmonella Minst mulig mykotoksiner Teknisk kvalitet Pelletsegenskaper Struktur/formalingsgrad Ved optimering lages resepter som kombinerer dette best mulig sett fra et økonomisk synspunkt

Hvordan sikres kvaliteten? Kunnskap om råvarenes næringsinnhold Godt fôrtabellverk for alle råvarer Kontroll av råvarene ved mottak til fabrikkene Analyser av råvarene til bruk i optimeringen Kontroll av produksjonsprosessen Doseringer Temperatur Etterkontroll (stikkprøvekontroll)

Ulike dyreslag har ulike behov for fôrsammensetning Behov for protein Slaktegris 13-15% Okser 12-18% Melkekyr 14-19% Slaktekylling 18-24 Ulikt behov for stivelseskvalitet Drøvtyggere har behov for mer vombestandig stivelse Ulikt behov for struktur Fjørfe har behov for en del grove fôrpartikler for at kråsfunksjonen skal bli optimal Drøvtyggere har behov for mer struktur hvis tilgangen på grovfôr er liten

Kraftfôrkvaliteten er avhengig av gode råvarar Norsk korn Importert korn Norske proteinråvarer Importerte proteinråvarer Fettråvarer Mineraler Aminosyrer Vitaminer mm

Kornproduksjon 1994-2009

Næringsinnholdet i korn Karbohydrater 70-80% Proteiner 8-16% Fett 1-7% Mineraler og vitaminer Det er forskjeller mellom kornarter når det gjelder innhold og egenskaper til de ulike næringsstoffene.

Norsk fôrkorn Proteininnhold på 10-13% Karbohydratdelen er lett nedbrytbar Vi ønsker oss norsk korn med mer protein og mer vombestandig stivelse Hvordan kan det oppnås?

Prioritere dyrking av proteinrike sorter Kornforedling, - mer vekt på proteininnhold i kornet, og avle frem noen sorter med mer vombestandig stivelse Prioritere dyrking av proteinrike sorter Dyrkingsregimer som øker proteinprosenten i kornet, dobbeltgjødsling Betaling etter kvalitet Enten ved å premiere etter sort eller helst ved registrering av proteininnhold og betale etter det

Hygienisk kvalitet Salmonella kan forhindres ved: Mykotoksiner God kvalitetskontroll ved innkjøp og mottak Varmebehandling i produksjonsprosessen Mykotoksiner Gifter fra feltmuggsopp og lagermuggsopp Det finnes en rekke mykotoksiner. Bare aflatoksin har absolutt øvre grense i fôr Anbefalte grenser for mykotoksiner i råvarer og fôr

Mykotoksin Fôrvarer og dyreart Innhold mg/kg fôrvarer ved vanninnhold på 12% Deoksynivalenol (DON) Korn og kornprodukter Fullfôr til gris Fullfôr til hest, kalv, lam, kje, rugeeggprod Fullfôr til andre produksjonsdyr 8 0,5 2 5 T-2 og HT-2 Fullfôr til gris og hest Fullfôr til kalv,kje,lam og fjørfe 0,2 0,6 Zearaleone Fullfôr til smågris og ungpurker purker og slaktegris drøvtyggere 0,1 0,25 Okratoksin A (lagermuggift) fjørfe 0,05

Mykotoksin Særlig for svinefôr er anbefalte grenser en utfordring i år med mye mykotoksiner og mye norsk fôrkorn Kornpartier med mye toksiner må blandes med partier med lite toksiner Importkornet har som oftest lave verdier og kan brukes til uttynning

Mykotoksiner et økende problem? Ensidig korndyrking i mange områder Redusert jordarbeiding Klima - mer nedbør om sommeren

Hva kan gjøres med dette? Planteforedling, - avle frem sorter med motstanskraft for mugg Vekstskifte Jordarbeiding Redusere legde Soppfritt såkorn Sprøyting rundt blomstring Bruke det dårligste kornet til energi/brensel

Oppsummering Korn og kraftfôr henger sammen også når det gjelder kvalitet God kornkvalitet er grunnlaget for godt kraftfôr Husdyrbøndene må stille krav til kraftfôrprodusentene, som må stille krav til kornkjøperne som må stille krav til kornbøndene, som må stille krav til kornforedlerne Det må økonomiske virkemidler til for å bedre kornkvaliteten. Betaling for proteininnhold og økonomisk trekk for mykotoksiner. Da må også kornforedlerne legge inn disse egenskapene inn i seleksjonsideksene sine

Takk for oppmerksomheten