Trådløs Kommunikasjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Kvinner og politikk Kvinnelig valgmobilisering i Nord-Norge: Glasstak eller etterslep? Marcus Buck.
1 NTNUs Multimediesenter 1.Integrasjon 2.Produksjon 3.Framtidsvisjon NTNUs Multimediesenter REN Medlemsmøte Trondheim 31. August 2005.
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
WiMAX – for ad-hoc nett ved nødsituasjoner
Litt mer om PRIMTALL.
Ti måter å ødelegge en CT-undersøkelse av halsen på
Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
Grafisk design Visuell kommunikasjon
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.

FH b, a, g, WEP, WPA... - En kjøpsveileder i bokstavjungelen Frode Hernes.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Bruk av streaming og social TV ANFO Knut-Arne.
UNINETT Testnettgruppa UNINETT AS

Egenskaper til stoff og tidsbegrep: En modell for aspekt i russisk Laura A. Janda UNC-Chapel Hill/University of Tromsø
11 Multipleksing D0 D1 D2 D3 EN S0 S1 MUX DEMUX
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Regneoppgaver til eksamen
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
GSM TTM6 Mobilitetshåndtering Gruppe 6. GSM 1982 CEPT: Groupe Special Mobile Nå: Global System for Mobile Communication 1989 ETSI: overtar ansvaret 1991.
Datakom. Gruppeundervisning 21. november. Prøveeksamen •Gjennomgang onsdag 27. november.
Monopolistisk konkurranse og oligopol
Hva gjør en Bachelor i ingeniørfag Elektro / Kommunikasjonssystemer?
Trådløs telefon 7921G Nye Menyer
NRKs Profilundersøkelse NRK Analyse. Om undersøkelsen • NRK Analyse har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK.
Kapittel 6 Wireless and Mobile Networks
2. Planter. Del 1 (1–4). Nivå 2. Side 19–24
Kapittel 14 Simulering.
1 Byzantine angrep på trådløse ad hoc nettverk Tord Ingolf Reistad Stipendiat på Telematikk, NTNU Norsk kryptoseminar 2004 NTNU.
Forelesningsnotater SIF8039/ Grafisk databehandling
Klient - server nettverk Et nettverk består (ofte) av en (eller flere) server(e), og mange klienter. Klientene bruker tjenester levert av servere(ne).
Datakommunikasjon Fagnr.: ITF20205
Klient - server nettverk Et nettverk består (ofte) av en (eller flere) server(e), og mange klienter. Klientene bruker tjenester levert av servere(ne).
Omlasting og direkteleveranser. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Vi har nå utvidet nettverket med direkteleveranser. Distribusjonen går enten via lagrene.
Highlights fra markedsundersøkelse Utarbeidet av Inger Marie Brun,
TANKESMIA AS Medieanalyse for Helse Midt-Norge Stjørdal
UNINETT 2000 ”Trådløse Nettverk”
UNINETT-konferansen 1. – 3. oktober 2013
2 Kommunikasjonsnett Radionett Off. telenett Mobil- telefonnett
Vokabular barneoppdragelse (m) bleie (f/m) blikk (n) bortskjemt (adj.)
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Pakkesvitsjing prinsipp
11 IKT-baserte læremidler Arne Ketil Eidsvik Avd. for lærerutdanning.
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
GRØNNALGER BRUNALGER RØDALGER
Deteksjon og følging av overflatefartøyer på avstander
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Signalbehandling i radiosystemer Pål Orten og Torbjørn Ekman, UniK.
12,302,337,422,54 12,30 5,93 1,06 1,27 8,27 Hvordan ser infrastrukturleverandørene på sin fremtidige utvikling av TETRA Jan-Erik Hammerstad Siemens ICM.
PARLAY/OSA Referanser: Referanser Foredraget er i all hovedsak basert på to artikler. Disse kan finnes på:
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Status IPv6 IT-leder møte Gunnar Bøe (& Håvard Eidnes)
Forelesning nr.14 INF 1411 Elektroniske systemer
En oversikt over personopplysningsloven Dag Wiese Schartum, AFIN.
SharePoint Server 2007 Office Communications Server 2007 Exchange Server 2007 Windows Server 2003 Office 2007 Hovedprosjekt 17E Installasjon, konfigurasjon.
Håndholdte terminaler og utnyttelse av mobil teknologi Nils Petter Johnsen Product Market Manager Telenor Norge.
TEAMC M Richard Nilsen TEAMC M Agenda Hvorfor IP og Ethernet Hva påvirker våre valg Hvordan henger applikasjon og valg av teknologi sammen.
MUSEUM OG MOBIL INF5261 – Utvikling av Mobile Infomasjonssystemer.
Kapittel 1, oppgave i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Dagligbankundersøkelsen Fakta Dagligbankundersøkelsen intervju Befolkning 15 år + TNS Gallup Forfatter Bente Pettersen Roar Thorvaldsen.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Datakommunikasjon Fagnr.: ITF20205 Fagsider:
Protokoller Pensum: Olsen, kap. 5 og 6. Kommunikasjonsprotokoll Rutiner for å administrere og kontrollere oversending av data Telefonsamtale (”Hallo”,
Prosjekt Inf 4460, Akustisk Dataoverføring 2. milepæl: Presentasjon av oppgavens bakgrunn og status på feltet Av Kristian B. Ellingsberg.
DRI1002-V04 1. forelesning Arild Jansen, AFIN DRI IKT og informasjonssøking 1. Forelesning og seminar uke3 Hovedpunktene i forelesningen Oversikt.
Andreas Knudsen Høgskolen i Østfold
WSPR/JT65 LA5WTA Kopiert med tillatelse fra LA3ZA, Sverre Holm sitt foredrag på Letohallen og Wikipedia.
Andreas Knudsen Høgskolen i Østfold
Utskrift av presentasjonen:

Trådløs Kommunikasjon Andreas Arntsen Bård Myrstad

Artikler Wireless Bandwidth in the Making metoder for økt båndbredde i trådløse nett A MAC Protocol for a Wireless LAN Based on OFDM-CDMA lokale WLAN alternativer Packet Mode in Wireless Networks: Overview of Transition to Third Generation 2. generasjon – GSM, CDMA/IS95A 2.5 generasjon – GSM/GPRS/HSCSD, CDMA/IS95B 3. generasjon – UMTS, CDMA2000

Trådløse teknikker for økt utnyttelse av frekvens spekteret ”Wireless Bandwidth in the making” Sergio verdu, Princeton University IEEE Communication Magazine, july 2000

Båndbredde/datarate kapasitet Radio frekvens spekteret En endelig resurs Reguleres av myndighetene Flere interessegrupper 1983 40MHz Slutten av 80-tallet 50MHz 1995 170MHz

Moor’s law Shannon’s capacity law Datarate per frekvens er begrenset Moore’s law virker ikke i det trådløse domene Men det er mer å gå på

Problemer i trådløsverden Fading Varierer over tid Trådløse kanalers parametere varierer mer Doppler Multi-User Brukerne er geografisk sprett .. .. Og de er ukoordinerte Strøm begrensninger Begrenser styrken på signalet Begrenser kompleksiteten i design

Multi-aksess teknikker Oppdeling av celler 3G har en hierarkisk cellestruktur, der ”hot spots” kontrolleres av mikroceller Kan ikke deles uendelig Trenger flere basestasjoner Flere og større ”gråsoner” Terminalene vil bytte basestasjon oftere

Forbedringer i CDMA Bredspekter teknikker er robuste men gir dårligere utnyttelse av frekvens spekteret Øke antall brukere per chip 4 ganger bedre utnyttelse ved å gå fra ¼ til 2 brukere pr chip Skille data og taletrafikk Stiller ulike krav til signal styrke og spektral utnyttelse Går fra simultan transmisjon til pakke trafikk

Forbedringer i TDMA Dynamisk tildeling av kanaler Tildeler større/flere tidsluker ved liten trafikk Prising for trafikkbelastning Hybrider av CDMA og TDMA

Wideband impuls radio Sender korte impulser i små tidsintervall Stjeler tidsluker fra andre frekvenser Foreløpig ikke lovlig

Multi-bruker deteksjon Støy fra andre brukere utgjør en stor del av den totale støyen 2G ser på dette som bakgrunnsstøy Multi-aksess støy har struktur og er mindre tilfeldig enn Gaussisk støy Kan brukes til filtrering Kjenne igjen tidligere mottatte signaler

Antenne Array Direktive antenner Smarte antenner Mindre strømkrevende Minsker støyen til andre antenner Reduserer forsinkede signaler Smarte antenner Justeres automatisk etter hvor brukerne befinner seg Ikke så effektivt innendørs

Antenne Array Et mottaker antenne array med tilstrekkelig avstand mellom mottakerne Fadingen er uavhengig av hverandre Vi et robust signalet Et antenne array på sender siden Subkannaler – kan sende ulik informasjon på hver sender på samme frekvens Forutsetter kjente fading konstanter

Fading mottiltak Tid Frekvens Rom Multi-bruker Sprer informasjonen i hvert bit over tid, ”interleaving”, for å hindre error bursts Frekvens Bredspektret modulasjon sprer informasjonen i hvert bit over frekvens Rom Antenne array ”Macrodiversity” – samme melding mottas av flere basestasjoner samtidig Multi-bruker Flere sendere kan oppnå bedre effektivitet sammen

Channel Error Control Coding Legge på redundant informasjon Turbo koding/dekoding Oppnår ytelse nær opp mot Shannons grense Er iterativ og har en dekoding forsinkelse som gjør den ubrukelig for tale Burst error correction og interleaving er mest brukt Fremtidige strategier Adaptive kode strategier - varierer antall bit per sendte symbol etter kanalens fading nivå Toveiskommunikasjon

Lokale WLAN alternativer ”A MAC Protocol for a Wireless LAN Based on OFDM-CDMA” Francesca Cuomo, Andrea Baiocchi & Roberto Cautelier, University of Rome ”La Sapienza IEEE Communications Magazine, September 2000

LAN requirements, krav til et godt lokalnett Høy båndbredde Rask og sikker overføring Fleksibelt med hensyn på utvidelser og endringer

Hvorfor trådløst? Enklere å sette opp Kontinuerlig dekning Ad hoc endringer og utvidelser blir enklere Støtter bruker-/terminalmobilitet

Hvorfor trådløst? Mange alternativer, alt fra relativt billige nett(Bluetooth og infrarødt WLAN), til dyrere radiobaserte nett(IEEE 802.11 og HIPERLAN) Trådløse nett er relativt billige i forhold til tradisjonelle ’kablede’ nett, spesielt med tanke på oppgarderinger, eller ved endringer i infrastrukturen i nettet.

WLAN satt i perspektiv Parameter UMTS MBS (Mobile Broadband Systems) Områder Inne/Ute Mest Inne Frekvenser 1885-2025 MHz 2110-2200 MHz 40 og 60 GHz 2.4, 5 og 17 GHz, (eksperimenter med 60 GHz) Data rate 2 Mb/s 2-155 Mb/s 1-54Mb/s Avstand fra Basestasjon 10 km+ 100-1000 m Ca 50 m Fart Bil på motorveien Under 50 km/t Lav fart

WLAN arkitektur Terminaler (PCer, Laptop’er ol.. egentlig alt med et WLAN kort som passer) Basestasjoner, kommuniserer med flere terminaler Gateway/router til andre nett, for eksempel Internett

WLAN protokoller Service layer(SL), Adressering, ruting og trafikkstyring. Omtrent som et IP lag men med bedre støtte for QoS Adaption layer(AL), tilpasser SL pakker til MAC, sjekker mottatte pakker for feil og ber eventuelt om retransmittering Medium Access Control(MAC) layer, sørger for fordeling av radioressursene mellom ulike pakkestrømmer Physical layer, modulering/demodulering, kanalkoding, synkronisering og transmisjon

Bredbånds WLAN Høy ytelse, radiobasert Skal støtte roaming, tillate brukere å bruke andre nett enn ’hjemmenettet’ Støtte for flere tjenester, alt fra best-effort til krevende realtime applikasjoner

Praktiske problemer Irregulært innendørs miljø Interferens fra andre systemer Lav signalstyrke både pga. begrenset batterikapasitet i terminaler og pga. lovgivning Objekter og personer beveger på seg

Mottiltak ’smarte’ antenner Bedre feildeteksjon og korreksjon Robuste moduleringsteknikker, som for eksempel Orthogonal frequency-division multiplexing(OFDM)

Modulering og Multiple Access Single Carrier(SC) Alt sendes på en kanal/frekvens Intersymbol interferens(ISI), på grunn av at deler av symbolene bruker lengre tid Multi Carrier(MC) OFDM Kanalen deles i flere under-kanaler, og det legges inn pauser mellom signalene Mer sårbar for ustabile oscillatorer (signalgenererere) siden data sendes i parallell To muligheter OFDM-TDMA OFDM-CDMA

Pakkeoverføring i cellulære nett ”Packet Mode in Wireless Networks: Overview of Transition to Third Generation” Behcet Sarikaya, University of Aizu IEEE Communication Magazine, September 2000

Dagens nett(2G) GSM, IS-95/CDMA Lav båndbredde, 9.6-32 kb/s Taletelefoni dominerer Prognoser spår fortsatt vekst innen taletelefoni, og en ’eksplosjon’ når det gjelder øvrige tjenester

Krav til morgendagens cellulære nett Bedre kapasitet Større båndbredde til den enkelte bruker Støtte for avanserte/krevende applikasjoner og terminaler Integrasjon med Internet, støtte for Mobil IP

Tjenester/Båndbredde Tale/lav båndbredde E-post, Filoverføring, bilder, musikk TV, video/høy båndbredde

Veien til 3G 2G+ er utvidelser av dagens 2G nett GPRS IS-95B samme luftgrensesnitt Tilbyr høyhastighetstrafikk GPRS En utvidelse av GSM 165.5 kb/s downlink, 154 kb/s uplink TDMA (Time Division Multiple Access)-basert IS-95B En utvidelse av IS-95 CDMA (Code Division Multiple Access)-basert

GPRS arkitektur

Logiske kanaler i GPRS Packet Common Control Channel PCCCH Packet Random Access Channel (PRACH) (uplink) for å initiere data eller signal trafikk Packet Paging Channel (PPCH) (downlink) for å nå en mobil før pakketransport Packet Access Grant Channel (PAGCH) (downlink) sende resurs tildeling til en mobil Packet Broadcast Control Channel (PBCCH) (downlink) kringkaster system info for pakketrafikk

Andre kanaler i GPRS Packet Data Transfer Channel (PDTCH) En kanal dedikert til datatrafikk Midlertidig gitt til 1 mobil 1 mobil kan bruke flere PDTCH Enten uplink eller downlink Packet Assosiated Control Chanel Signal informasjon til en bestemt mobil Allokering og re-allokerings meldinger f.eks. PDTCH’er

Protokoll lagene i GPRS

Temporary Block Flow (TBF) Den fysiske forbindelsen for transport av en LLC pakke Hver TBF får utdelt en unik ID av nettverket Kan transporteres ved en eller flere PDTCH’er

IS-95B Støtter multiple koder per mobil 1 FCC (Fundamental Code Channel) + opptil 7 SCC (Supplemental Code Channels 20 ms frames 9.6kb/s eller 14.4 kb/s

Kanaler i IS-95B Downlink kanaler Uplink kanaler Sync channel Pilot channel Gir CDMA infrastruktur meldinger f.eks. demodulasjon Paging channel Traffic channel Uplink kanaler Access channel Initierer en oppringing/svar på en paging channel melding Sync channel Sender ut info om bl.a. paging channel data rate

IS-95B En mobil sender primært på FCC Basestasjonen sender en SCCassign melding til mobilen og begynner å sende på SCC kanalen Mobilen sender en SCCrequest melding og får en SCCassign melding tilbake, sender så på SCC kanalen En celle kan ha 64 uplink kanaler på en gitt frekvens

Tredje generasjons nett Mye forskning siden tidlig på 90-tallet To hovedkonkurrenter CDMA-2000 UMTS Begge baserer seg på WCDMA (Wideband Code Division Mulitple Access) som radiogrensesnitt, og vil sannsynligvis ha kompatible terminaler

cdma2000 Bygger videre på IS-95B 0 eller 1 SCC kanaler med 9.6kb/s til 2Mb/s Frames på 5, 10, 20, 40 og 80 ms Downlink channels = forward channels og uplink channels = reverse channels En rekke nye kanaler bl.a. for tilstandsinformasjon

cdma2000 For å få tilgang til en eller flere trafikkanaler sender mobilen en access probe (på R-ACH) En trafikk kanal blir tildelt via en melding i neste frame Ingen melding mottas Sender meldingen igjen etter en eksponensielt økende tid Radio Configuratons Spesifiserer datarate, coding og andre parametere Settes ved initiering av kanalen Har f.eks. radio konfigurasjoner for bakover kompatibilitet

UMTS Båndbredde 2 Mb/s (GPRS rundt 160 kb/s) Informasjon og underholdning Et arbeidsredskap Fjernarbeid, tilgang til bedriftens intranett Video konferanse