Harald Romstad ØSIR 950 30 732 6234 0450 Harald.romstad@osir.hihm.no Velkommen til bedriftsøkonomiske fag ved Høgskolen i Hedmark (HH) avdeling for Økonomi, Samfunnsfag og Informatikk Rena- ØSIR Harald Romstad ØSIR 950 30 732 6234 0450 Harald.romstad@osir.hihm.no

Viktig Hver klasse skal ha en tillitsvalgt Hvert kurs skal ha en referansegruppe Referansegrupper skal velges i løpet av august/ september Det er faglærer som er ansvarlig for at dette blir gjort Referansegruppen er en løpende kontakt dialog mellom klassen og faglærer for Løpende evaluering av undervisningsopplegget, slik at dette til en hver tid blir best mulig Er det avvik mellom opplevd virkelighet og ønsket virkelighet er det viktig at dette tas opp med en gang Sluttevaluering skjer gjennom en egen spørreundersøkelse (vevbasert)

Hva gjør jeg hvis ting ikke fungerer Ta straks kontakt med faglærer direkte Ta kontakt med administrasjonen direkte Klager på undervisning og opplegg i det enkelte fag Ta kontakt med referansegruppen Først ta direkte kontakt med faglærer Hjelper dette ikke ta kontakt med studieleder Andre forhold, studieplaner, mer generelt Ta kontakt med tillitsvalgt klassekontakt Ta kontakt med studieansvarlig, hjelper ikke det så Ta kontakt med Trond Scheistrøen (seksjonsleder)

Undervisningsplaner Forelesningsplan i alle kurs Deles ut på første forelesning Tilgjengelig også på vev Forelesningsplanene skal inneholde Kursets formål Som kurs Delmål Timeplan for undervisningen Pensumsoversikt Oversikt over øvinger, innleveringsfrister etc. Oversikt over gjennomføringen av eksamen Hjelpemidler tillatt ved eksamen

LÆREKURVEN Studenten kan forvente nedgang i direkte tidsforbruk pr. eksamensoppgave en løser, jo mer erfaring en får med oppgavene desto raskere går det neste gang Erfaringer fra flyindustrien antyder følgende formel på lærekurven: Gjennomstiden pr. enhet for å produsere det akkumulerte antall = x • gjennomsnittstiden pr. enhet for å produsere halvparten (hvor x er en prosent, vanligvis mellom 70 -90).

LÆREKURVEN

LÆREKURVEN (på den praktiske regnedelen)

LÆREKURVEN Dvs: "normalstudenten" bør regne ca. 8-10 eksamensoppgaver for å klare den praktiske oppgaven på ca. 2,5 timer under eksamen.

LÆREKURVEN

Litt pedagogisk filosofi, sett fra en økonom enhver innsatsfaktor har avtagende grensenytte, veien til et godt resultat ligger i valget av en riktig kombinasjon av innsatsfaktorer

Karakter som en funksjon av studentens egen arbeidsinnsats

Karakter som en funksjon av studentens egen arbeidsinnsats

Karakter som en funksjon av studentens egen arbeidsinnsats

Karakter som en funksjon av studentens egen arbeidsinnsats

Karakter som en funksjon av studentens egen arbeidsinnsats

Karakter som en funksjon av hvor mye tid vi som institusjon legger beslag på deres tilgjenglige studietid

Karakter som en funksjon av hvor mye tid vi som institusjon legger beslag på deres tilgjenglige studietid

Karakter som en funksjon av hvor mye tid vi som institusjon legger beslag på deres tilgjenglige studietid

Karakter som en funksjon av hvor mye tid vi som institusjon legger beslag på deres tilgjenglige studietid

Karakter som en funksjon av hvor mye tid vi som institusjon legger beslag på deres tilgjenglige studietid

Karakter som en funksjon av tiden som ØSIR legger beslag på deres tilgjenglige studietid

Innlæring og repetisjon Figuren viser en modell for hvordan en skal arbeide med faget mht fordeling av innlæring av stoff og repetisjon etterhvert som en nærmer seg eksamen. Tid Tidsforbruk Repetisjon Innlæring nytt stoff Øvinger regne oppgaver eksamen

Hvordan fordele en begrenset ressurs (tiden) på de to innsatsfaktorene Universell regel: Det vil alltid lønne seg å drive flerbruk og satse på flere innsatsfaktorer

Gode resultater er ikke gratis Kunnskapen har en nytte som en funksjon av innsatsen (jfr. tidligere overheads) Å tilegne seg kunnskap koster

Gode resultater er ikke gratis Kunnskapen har en nytte som en funksjon av innsatsen (jfr. tidligere overheads) Å tilegne seg kunnskap koster

Gode resultater er ikke gratis Kunnskapen har en nytte som en funksjon av innsatsen (jfr. tidligere overheads) Å tilegne seg kunnskap koster

Gode resultater er ikke gratis Kunnskapen har en nytte som en funksjon av innsatsen (jfr. tidligere overheads) Å tilegne seg kunnskap koster

Mange måter å lære på - “alle veier fører til Roma” Forstå - bearbeide Huske - repetere

Motivasjon betyr mye for effektiviteten i enhver læreprosess Derfor en liten figur fritt etter DEESE & HULSE (1967) Utføringskurver for person er som lærer til ulike nivåer Men først og fremst så vil et høyt nivå på innføringskurs redusere terskelen til videregående kurs

Kostnader i høgre utdanning Inntektene i framtida vil i stadig større grad være avhengig av konkurransekraft: kvalitet kostnadseffektiv markedsorientering HH's største svakheter?: En for stor del av utdanningen og kompetansen er relatert til arbeid i offentlige institusjoner (70%), (det offentlige utgjør ca. 30% av arbeidsmarkedet) dette reduserer mulighetene for framtidige eksterne inntekter Lav vilje til nødvendige organisasjonsendringer for å redusere kostnadene ved egen institusjon Manglende åpenhet og samarbeid mellom avdelingene

Kostnader i høgre utdanning Studentenes egenstudier er en fri ressurs for høgskolen Rene undervisningskostnader utgjør ca. 50% av de samlede kostnader pr studentekvivalent. Eksamensavviklingen utgjør ca. 25% av de samlede kostnader pr studentekvivalent Vi bør ikke undervise mer enn 20% av den tida studentene bruker effektivt på sine studier! Det er individuelle forskjeller, men en bør av økonomiske grunner ikke undervise mer enn 1/3 inkl. øvinger med lærekrefter tilstede Det er rimelig å kreve at studentene har en effektiv studietid på ca. 37,5 timer pr uke dvs det bør innenfor rammen av et normalt studium undervises fra 8 - 13 timer pr uke!

Kostnader i høgre utdanning Modellen kan selvfølgelig diskuteres. I mer teoretiske fag vl antageligvis best kombinasjon av innsatsfaktorene være ca. 20-80 (undervisning-studere på egen hånd), mens i mer praktiske fag kan forholdstallet bli opp mot 40-60. Modellen overfor spiller stor betydning i økonomisk teori, men den fremstilles da litt annerledes. Bli undervist Studere på egen hånd

Kostnader i høgre utdanning I en situasjon hvor fleksibilitet vil være et hovedpoeng for å kunne opprettholde høgskolens studentmåltall, vil enkelte avdelinger som ØSIR måtte ta opp langt flere studenter enn hva en blir tildelt ressurser. Dette vil gå utover kvaliteten på tilbudene ved ØSIR.

Kostnader i høgre utdanning De viktigste kostnadsdriverne i høgre utdanning: antall studenter pr studieretning (Store skalafordeler) undervisningsbelastning pr faglig ansatt oppsplitting av en studieretning i klasser er meget kostnadsdrivende gruppeundervisning er ikke så kostnadsdrivende som oppsplitting i klasser Individuell veiledning blir fort meget kostbart Marginalnytten ved økt undervisningsbelastning: Avdelinger med høge kostnader skal ha en høgre under-visningsbelastning enn avdelinger med lave kostnader "Fellesgods" har samme effekt som økt studenttall

Pedagogisk filosofi De fleste figurene dere har sett i denne innledningen er bruk av klassiske modeller innen bedriftsøkonomisk teori Det er omtrent like viktig å huske som å forstå Jo mer grunnleggende et fag er, jo viktigere er det å huske (RAM) Å studere er langt mer enn bare fag Ensidig satsning på fag har også avtagende grensenytte Det kan være forbundet med meget stor nytte å oppsøke andre aktiviteter, feks studentpolitikk og studentorganiserte aktiviteter

KONKLUSJON Bruk ca 35-40 timer i uka på fag Bruk minst 10 timer i uka på rene studentorganiserte aktiviteter som: studentpolitikk idrett Studentorganisasjoner studentsamfunnet Det å være student er sannsynligvis den mest unike muligheten dere noensinne får til selvrealisasjon. Stopp opp og tenk dere om og vurder målsettingene og innsatsfaktorene