Sats på nettet Av Lars Egeland. Hvorfor satse på nettet ? zRask informasjon og kommunikasjon zMiljøvennlig zStor uavhengighet av tid og sted zFramtidas.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Erfaringer fra internasjonal utveksling
Advertisements

Astrid Øksenvåg Rådgiver eKoR AS
Nettprosjekt Kundeservice på nett •Bakgrunn –SiT hadde gamle nettsider med mye og utdatert innhold og funksjonalitet •Formål –Bidra til at.
Om praktisk tilrettelegging av fjernundervisningen Eksempel fra Praktisk Pedagogisk utdanning ved UMB Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hans Erik Lefdal.
Pilotprosjektet så langt
Teknisk brukerstøtte system For Noroff Instituttet Avdeling Bergen Oppgave 49E av Gisle Johannessen, HiST V2007.
Blikk på ikt •Handler om data •Design og layout •Programvare •Handler om utstyr •Handler om nye ting og gagets •Handler om folk •Vanlige.
PROSJEKTARBEID I LÆRERUTDANNING, VIDEREGÅENDE OG I GRUNNSKOLEN
Nye strukturer i UH-sektoren: Samarbeid, arbeidsfordeling og konsentrasjon Nye strukturer i UH-sektoren: Samarbeid, arbeidsfordeling og konsentrasjon.
NVU – aktører De som presenteres her er: •HiA •HiB •HiNT •HiST •UiS.
Strategi -og system workshop HiL Tor Holmen, Gunnar Bøe HiL,
Strategi og politikk for utvikling av det digitale fag- og forskningsbibliotek ved egen institusjon av Lars Egeland, Høgskolen i Vestfold Innledning på.
Prosjektmandat Bakgrunn Mål Forutsetninger
Anbefalt modell for administrasjonsenheten i nye Harstad kommune
1 KOSTRA KOmmune-STat-RApportering Av Jon Olav Folsland 1. april 2006.
Programmering av dynamiske websider i C# - hva er det, og hvordan undervise? Tom Heine Nätt.
2003 IT-konferansen 2003 UNIVERSITETET I OSLO Vortex: Skrivbar web for UiO Oddmund Møgedal USIT/UiO.
Videreføring av EFV (EFV-V) Ambisjonsnivå EFV-V prosjektet 4.september 2013.
Utført av: Jeppe Flensted HiST Vår 2009
Tittel: ”INTRANETT i SCANDIACONSULT” 4 Hilde Reitan, 2HKD Hovedprosjekt studieåret 1999/2000 Oppgavestiller: Trondheim.
”IT som konkurransefortrinn” Innføring av intranett i Trenor-gruppen
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
En helhetlig tilnærming til lærerutdanning
Elektroniske verktøy Diakonhjemmet nov 2008 (Klikk for å komme til neste side)
KOSTRA KOmmune-STat-RApportering KOSTRA KOmmune-STat-RApportering Av Hege Kristin Fosser Pedersen 16. april 2005.
Omstilling til nye arbeidssituasjoner Seniorrådgiver Kari Thoresen, Statskonsult, IT-avdelingen KORG-dagene mai 2001.
Høgskolen i Oslo Læringssenteret – - forskjellig fra ”tradisjonell bibliotektjeneste”? Avd. JBI Kari Mitchell, underdirektør; Tanja Strøm, hovedbibliotekar.
Internt handlingsrom (IHR) USIT Hva vil vi med IHR? Øke UiOs interne økonomiske handlingsrom Bruke en større andel av de samlede ressursene.
Internt handlingsrom (IHR) Presentasjon på USITs allmøte 23. juni 2011 Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.
Implementering av LMS ved Avdeling for lærerutdanning Faglig og administrativ bruk av Classfronter Vibeke Bjarnø Seminar for personalseksjonen
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
Høgskolen i Oslo Introduksjon til Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Nye allmenn- og førskolelærerstudenter ved Avdeling for lærerutdanning.
Lærerutdanning 2005 Leikny Øgrim, Monica Johannesen IT-seksjonen Personalseminaret, LU
Masterstudium IKT og læring Leikny Øgrim og Monica Johannesen Avd. for lærerutdanning Høgskolen i Oslo.
Valgfagsnettverket Et samarbeid om valgemner i Informasjonsteknologi for lærere Presentert på SOFFs konferanse Monica Johannesen & Leikny Øgrim.
Valgfagsnettverket Et samarbeid om valgemner i Informasjonsteknologi for lærere Presentert på NKUL Monica Johannesen & Leikny Øgrim Høgskolen i.
Stedbunden undervisning med fjernundervisningsteknolgi - tilrettelegging for åpen og fleksibel læring Monica Johannesen og Leikny Øgrim Høgskolen i Oslo.
”Open Source” som strategisk virkemiddel i kommunen
HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING Prosjektleder: Oddrun Helen Hagen, SWECO Samferdsels- etaten.
Teknologi og kompetanse
Standardisering av IT-virksomheten. Bakgrunn Lokal – sentral, arbeidsgruppe under IHR IT Kartlegging høsten 2011 Diskusjonsnotat februar 2012 Høringsnotat.
Høgskolen i Oslo Frå lærar til læring - nettbasert læring i veilederutdanning Gerd Bjørke Pedagogisk utviklingssenter Høgskolen i Oslo
A Merkantildata Company empowering your business.
Evaluering av utbruddsvarslingssystemet Berit Tafjord Heier Avdeling for infeksjonsovervåking, FHI Smitteverndagene 2007.
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
Høgskolen i Oslo Introduksjon til Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Nye allmennlærerstudenter ved Avdeling for lærerutdanning 2004/2005 Vibeke.
Styremøte IHR – Forslag til vedtak. Roller og ansvar Forslag til vedtak Med bakgrunn i saksutredningen anbefaler universitetsdirektøren følgende.
YXD-Kurdistan Om oss Asad Fattahi Samarbeidet i flere andre prosjekter
FINF- H -05, 13. september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 1 FINF Forelesning 13.sept Personvern som premiss for SU-prosessen Diskusjon om personvern.
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 1 Kvalitetsreformen og IT- messige konsekvenser Astrid Jenssen XML-gruppa,
Høgskolen i Oslo Vi flytter til Pilestredet 35. Når skjer flyttingen l Undervisningen avsluttes i Pilestredet 56 i løpet av uke 50 l Siste dag studentene.
Hva viser årets barometer? Ole Petter Pedersen, 25. juni 2015.
5 Handlingsplan kort sikt 6 Måling, oppfølging, sikre effekt
IHR – Studier EVU -ISP Bakgrunn for IHR Strategisk plan: “Universitetet i Oslo skal forvalte sine samlede ressurser offensivt, slik at de bidrar.
Ressurser og læringsmiljø innen læringsmiljøutvalgets arbeids- og ansvarsområde v/Oddrun Bollingmo Fellesmøte SKU/LMU/ledelsen
Prosjektpresentasjon for [Virksomhet]
RIS-metoden for prosessforbedring
Mandat og mål Prosjektet har vurdert to modeller for innsatsstyrt finansiering (ISF) av kommunale tjenester. Modellene er utviklet og tatt i bruk i Kristiansand.
Studieleder Vibeke Bjarnø Fagansvarlig Aina Fossum
Frokostmøte 5. mai 2017 Lansering Frilux.
Innebygget personvern
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
utfordringer i en ny region
USITs prioriteringer i 1. tertial 2017
Møte i IT-ledernettverket 18. januar 2017
Møte med seksjonssjefene 10. januar 2017
Standardisering av IT-virksomheten
SLU blir LINK Læring, Innovasjon, Nettverk og Kompetanse - Læring og innovasjon (konsultasjon i forhold til fakultetene) - Nettverk (møteplass for hele.
Utskrift av presentasjonen:

Sats på nettet Av Lars Egeland

Hvorfor satse på nettet ? zRask informasjon og kommunikasjon zMiljøvennlig zStor uavhengighet av tid og sted zFramtidas teknologi zØkonomi ?

Omstilling zOmstilling er å gjøre noe på en ny måte. zDet betyr å slutte å gjøre noe på den gamle måten. zSatsning på bruk av nettet må bety at man ikke dupliserer informasjonen.

Bakgrunn for HVEs vevtjeneste yHVEs felles vevtjeneste ledes av en vev- redaksjon utnevnt av høgskoledirektøren. Det er ikke gitt penger til dette arbeidet. yGrunnen for dette var at vev-arbeidet ikke skulle komme i tillegg til annet informasjonsarbeid, men innebære en omstilling fra papir til vev.

zRedaksjonen har laget en struktur for høgskolens overordnede vev-sider, har tatt initativ til at informasjonsmengden på veven har økt kraftig. Bruken av vev-tjenestene har også økt. zHøgskolens interne meldingsblad HVE-nytt utkommer nå bare i vev-utgave. zHøgskolens styresaker, plandokumenter og faglige dokumenter publiseres nå på veven. zDet er laget en effektiv telefon- / e-post-database over samtlige ansatte.

zVev-sidene begynner å bære preg av at høgskolen var tidlig ute. Nå har det kommet mer dynamiske løsninger som bruker bedre verktøy for vedlikehold, som databaser og bedre layout-systemer. De høgskoler som startet seinere har tatt dette i bruk, f.eks. Høgskolen i Oslo. zDynamiske løsninger innebærer enklere løsninger for å produsere, legge ut og rette opp informasjon.

zVi er mitt oppe i et paradigmeskifte mellom papir-basert og nett-basert informasjon. zSamtidig dupliserer vi informasjon i for stor grad, på ulike dataformat og på ulike steder. zSpørsmål kan reises om ressursbruk og dokumentkontroll. Hva er arbeidsdokumenter og hva er originaler ? zDet er behov for å forenkle, for å spare ressurser og gjøre informasjon lettere tilgjengelig, - samtidig som sikkerheten skal ivaretas.

zHøgskolens vev-arbeid har vært rimelig vellykket i forhold til administrativ informasjon og tjenester. zUtfordringen framover er å ta veven i større grad i bruk til faglig arbeid. Det er i tråd med planene om et læringssenter i høgskolen hvor det "virtuelle læringssenteret" er en viktig del.

VEV formål zÅ foreslå og stå for innføring av, tekniske, organisatoriske og pedagogiske endringer for høgskolens vev-tjeneste som reduserer vedlikeholdet, forenkler rutiner og forbedrer design og grensesnitt slik at veven blir et enda nyttigere verktøy særlig i skolens faglige virksomhet.

Prosjektbeskrivelse Pedagogisk utvikling zÅ lage et system for veven som gjør at studentene bedre kan bruke veven i sin læring. En forutsetning for å få til dette er å få på plass de tekniske og organisatoriske endringene nevnt ovenfor. zDen faglige bruken av veven må vurderes i forhold til nye pedagogiske modeller innen universiteter og høgskoler (f.eks. Open Universities), læringssenter- ideen og i forhold til integrering med den enkelte lærers undervisning. og avdelingenes prosjekter når det gjelder eksternt finansiert virksomhet.

Organisatoriske forbedringer zÅ lage en ny organisatorisk ansvarsklargjøring som til enhver tid er egnet til å løse nye oppgaver. Veven har skapt et nytt fagområde - vevutvikling - som omfatter jobber som webmastere, vevredaktører, vevprogrammerere, design- og layout-eksperter, eksperter på arkivering. Dette må klarere på plass i høgskolens organisasjonsstruktur og i enkelte ansattes arbeidsinstrukser.

zLage grenser mellom hva som er høgskolens ansvarsområde innad og utad og hva som er prosjekter ved siden av høgskolen når det gjelder drift, vedlikehold og økonomi. (Eks: Ressurssenteret for IT som er finansiert eksternt.) z Klargjøre redaksjonsmedarbeiderenes forhold til veven. zI forhold til den interne veven bør avdelingene (for eksempel FA) organisere og formalisere sine tjenester, hver seksjon bør ha en hovedansvarlig zHva og hvordan de enkelte avdelingene presenterer seg bør gjennomgås

Tekniske forbedringer zDet skal tas i bruk dynamiske løsninger (databaser o.l.). Programvaren som skal brukes skal være allment tilgjengelig. zDet skal utvikles bedre interne strukturer og tjenester (intravev) zBedre og mer gjennomført layout og brukervennlighet.

Milepæler i prosjektet zAugust 1999: Studiehåndboka på nettet. zÅrsskiftet 1999/2000: Kopling mellom timeplan/fagplaner/de enkelte forelesere på nettet. Faglige ressurssider innen de enkelte fag. zÅrsskiftet 1999/2000: En ny desentralisert struktur på nettet som bruker dynamiske løsninger, dvs. at lærere selv kan legge ut sine dokumenter, foreta rettelser etc.