Kapittel 14. Det moderne Norge blir til BOKMÅL Kapittel 14. Det moderne Norge blir til Elevene skal kunne – gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet Påbygging

Kjennetegn ved perioden – Kraftig befolkningsvekst etter 1750.   – Samfunnet kom i bevegelse. – Mange unge mennesker som trengte mat og arbeid. – Industrivirksomhet i byene. – Utvandring til Nord-Amerika. – Modernisering av samfunnet. Påbygging

Befolkningsutviklingen – Svært rask befolkningsvekst i Norge 1750–1850.   – Høye fødselstall, men også høy barnedødelighet. – Gjennomsnittlig levealder på 35 år. – Flere av barna overlevde på 1800–tallet enn tidligere. – Mer effektiv kamp mot sykdommer som kolera, lepra og tuberkulose førte til bedre folkehelse. – Etter hvert sank tallet på barn per familie. Påbygging

På flyttefot – Vanskelige tider i 1840– og 1860–årene.   – Stadig flere ble jordløse husmenn og tjenestefolk. – En løsning var å flytte til byene. Påbygging

Nye levebrød i industrien – Utbygging av infrastruktur: Gater, vannanlegg, kloakk.   – Behov for skoler, sykehus og fattighjem. – Markert klasseskille i byene. – Fattig og rik bodde i ulike bydeler. Påbygging

Utvandring til Nord-Amerika – Kanskje så mye som 1 million nordmenn utvandret til Nord- Amerika.   – Til tross for masseutvandringen fortsatte folketallet å øke. – Bare Irland hadde høyere prosentvis utvandring enn Norge.  – Ikke de fattigste som dro, men folk som ønsket et bedre liv. Påbygging

Det store hamskiftet – Teigblanding, det vil si at jordstykkene var delt mellom ulike brukere, var et hinder for moderniseringen.   – Stortinget vedtok i 1857 lov om utskifting av jorda. – Større råderett over egen jord. – Import av billig korn fra utlandet. Bøndene begynte å produsere for et marked. – Spesialisering på husdyrhold. – Nye korntyper og husdyrraser. – Mekanisering og bedre dyrkingsmetoder. Påbygging

Næringsutvikling – Flere fant arbeid utenfor jordbruket.   – Tradisjonelle næringer dominerte. – Industrivekst, særlig etter 1890. – Økonomisk liberalisme. – Frihandel medførte økt vekst. – Avskaffelse av reguleringer. – Norge ble en del av verdensmarkedet. Påbygging

Industrialisering 1850–1875 – Vannkraft viktigere enn dampkraft.   – Akerselva i Kristiania. – Import av teknologi fra England. – Ny form for disiplin. – Produksjon for hjemmemarkedet. – Sagbruk, mekaniske verksteder, møller, spinnerier, teglverk. Påbygging

Industrialiseringens andre fase – Utviklingen skjøt fart på slutten av 1800-tallet, særlig etter 1905. – Ny vannkraftteknologi. – Smelteverk (Rjukan, Odda). – Eksportrettet industri. – Frykt for utenlandsk kontroll over vannkraft. – Konsesjonslover. – Industriarbeiderne begynte å organisere seg. Påbygging