Kapittel 8: Det moderne Norge blir til BOKMÅL Kapittel 8: Det moderne Norge blir til Elevene skal kunne   - gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet - gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet og diskutere noen konsekvenser av denne politikken - gjøre rede for hvordan arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønnene har endret seg i Norge fra 1800-tallet til i dag

Hovedtrekk - Kraftig befolkningsvekst etter 1750.   - Samfunnet kom i bevegelse. - Mange unge mennesker som trengte mat og arbeid. - Industrivirksomhet i byene. - Utvandring til Nord-Amerika. - Modernisering av samfunnet.

Befolkningsutviklingen - Svært rask befolkningsvekst i Norge 1750–1850.   - Høye fødselstall, men også høy barnedødelighet. - Gjennomsnittlig levealder på 35 år. - Flere av barna overlevde på 1800–tallet enn tidligere. - Mer effektiv kamp mot sykdommer som kolera, lepra og tuberkulose førte til bedre folkehelse. - Etter hvert sank tallet på barn per familie.

På flyttefot - Vanskelige tider i 1840– og 1860–årene.   - Stadig flere ble jordløse husmenn og tjenestefolk. - En løsning var å flytte til byene.

Nye levebrød i industrien - Utbygging av infrastruktur: Gater, vannanlegg, kloakk.   - Behov for skoler, sykehus og fattighjem. - Markert klasseskille i byene. - Fattig og rik bodde i ulike bydeler.

Utvandring til Nord-Amerika - Kanskje så mye som 1 million nordmenn utvandret til Nord- Amerika.   - Til tross for masseutvandringen fortsatte folketallet å øke. - Bare Irland hadde høyere prosentvis utvandring enn Norge.  - Ikke de fattigste som dro, men folk som ønsket et bedre liv.

Utvandring til Nord-Amerika - Push- og pull-faktorer.   - Uår og epidemier i 1860-årene. - Homestead-loven ga billig jord til innvandrerne. - De som ble igjen i Norge, fikk bedre vilkår. - Færre husmenn og tjenestefolk.

Flytting innad i Norge - Moderniseringen av jordbruket.   - Jordbruket i Norge var preget av at folk var mangesyslere. - Sesongbestemte tilleggsnæringer, som fiske eller skogsarbeid. - Befolkningsveksten førte til mer intensiv utnytting av ressursene. - Fortsatt mest selvforsyningsjordbruk.

Det store hamskiftet - Teigblanding, det vil si at jordstykkene var delt mellom ulike brukere, var et hinder for moderniseringen.   - Stortinget vedtok i 1857 lov om utskifting av jorda. - Større råderett over egen jord. - Import av billig korn fra utlandet.

Det store hamskiftet - Bøndene begynte å produsere for et marked.   - Spesialisering på husdyrhold. - Nye korntyper og husdyrraser. - Mekanisering og bedre dyrkingsmetoder.

Næringsutvikling - Flere fant arbeid utenfor jordbruket.   - Tradisjonelle næringer dominerte. - Industrivekst, særlig etter 1890. - Økonomisk liberalisme. - Frihandel medførte økt vekst. - Avskaffelse av reguleringer. - Norge ble en del av verdensmarkedet.

Fiskeriene - Nest største næring etter jordbruket. - Fiskerbønder.   - Fiskerbønder. - Lokale handelsmenn eide produksjonsmidlene i nord. - Krise fra 1875. - Modernisering av fangstmetoder. - Statlig regulering av virksomheten.

Seilskutetida - Høydepunkt 1850–1875.   - Bedre seilskip og billig arbeidskraft. - Norge var verdens tredje største sjøfartsnasjon. - Få dampskip. - Gammel teknologi var lønnsom. - Dårlige forhold førte til at sjømenn rømte. - Krise i 1875 medførte omstrukturering av næringen.

Industrialisering 1850–1875 - Vannkraft viktigere enn dampkraft.   - Akerselva i Kristiania. - Import av teknologi fra England. - Ny form for disiplin. - Produksjon for hjemmemarkedet. - Sagbruk, mekaniske verksted, møller, spinnerier, teglverk.

Industrialiseringens andre fase - Utviklingen skjøt fart på slutten av 1800-tallet, særlig etter 1905. - Ny vannkraftteknologi. - Smelteverk (Rjukan, Odda). - Eksportrettet industri. - Frykt for utenlandsk kontroll over vannkraft. - Konsesjonslover. - Industriarbeiderne begynte å organisere seg.