Kapittel 8: Middelalderen i Europa BOKMÅL Kapittel 8: Middelalderen i Europa Elevene skal kunne – gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i middelalderen – presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder – gjøre rede for årsaker til at folkegrupper emigrerer, og drøfte konsekvenser av deres møte med andre kulturer

1 Periodisering Tidlig middelalder: fra år 500 til 1000 Europa på defensiven: Folketallet er lite Angrep fra mange kanter Små byer og lite handel

1 Periodisering Høymiddelalder: 1000–1300 Europa på offensiven: Handelen tiltar, og byene vokser Selvtilliten øker i takt med veksten på ulike områder i samfunnet

1 Periodisering Senmiddelalder: 1300–1500 Periode preget av folketapet på grunn av svartedauden. - På den positive siden blomstrer renessansekunsten i Italia og Nederlandene, og folk flest får høyere levestandard.

2 Folkevandringer - Hvem? Første bølge: Germanske og slaviske stammer. Andre bølge: Vikinger, madjarer og arabere. - Hvorfor? Romerriket ble gradvis svekket fra omkring 200 e.Kr., og rikdommene virket som lokkemat på ytre krefter. Klimaendringer, krig, overbefolkning og sult bidro også til folkevandringene og invasjonene.

2 Folkevandringer Resultat: Nedgangsperiode i europeisk historie. Byer mistet innbyggere og forsvant. Slutt på bruk av mynter i økonomien, på grunn av politisk uro og manglende vern for handelsmenn. Få kunne leve av bøndenes overskudd - De fleste levde i naturalhushold. - Lite historisk kildemateriale fra perioden 500–800 e.Kr. - Lese- og skriveferdighetene på retur.

3 Føydalsystemet En modell som vi kan bruke når vi skal forsøke å forklare middelaldersamfunnet. Hvordan? – Samfunnet var bygd opp hierarkisk, som en pyramide. – Kongen på toppen. For å sikre seg lojalitet kunne han låne ut jord til sine menn (feudum/len). – De som lånte jord, ble kalt vasaller og var forpliktet til å utstyre riddere og delta i forsvaret av kongen. – Domenejord: Godsherrens egen jord, som han drev selv. Bøndene måtte forplikte seg til å arbeide et visst antall dager på godset.

3 Føydalsystemet Hvorfor? – Kongene manglet midler til å finansiere sin egen hær. – Samfunnsordenen var innstiftet av Gud. – Frankerne under Karl den store bygde opp dette systemet først. – Målet var å bygge en sterk statsmakt, med en konge på toppen av føydalpyramiden.

4 Oppgangsperiode Høymiddelalderen 1000–1300. Hvorfor? – Vendeplogen av jern gjorde flere områder dyrkbare, og jorda var mindre utsatt for utpining. – Utviklingen av bogtreet, som hindret at hesten ble kvalt, gjorde den til et viktig trekkdyr. – Rotasjonssystem hindret utpining av jorda. Treskiftebruk.

4 Oppgangsperiode Resultat: – Økt vareproduksjon – Befolkningsvekst – Flere kunne arbeide utenfor jordbruket – Byvekst og handel skjøt fart

5 Maktkamp: Verdslig makt mot kirkemakt – Paven: Ønsket full råderett over presteskapet og ville forfølge brudd på kristen lov. – Mente at kirken styrte i åndelige saker, mens kongen hadde autoritet i verdslige saker. – Frihet til å utnevne biskoper – investiturstriden. – Kongen: Ønsket kontroll med presteskapet og ville selv utnevne biskoper.

6 Byer – Sentrum for handelsfolk og håndverkere som dannet grunnlaget for framveksten av byborgerskapet. – Selvstyre: Egne lover og skikker. – Kunne du brødfø deg selv, fikk du friheten. Forlokkende for bønder. – Høy dødelighet på grunn av manglende sanitær tilrettelegging og lite bevissthet omkring hygiene. – Sykdommer og parasitter florerte. – Katedralskolene og universitetene i byene ble nye kunnskapssentre fra 1100-tallet.

7 Handel – Fra omkring 1000: Handel med luksusvarer over de norditalienske byene Venezia og Genova. – Utvikling av handel med forbruksvarer på kryss og tvers over kontinentet. – Hanseatene i Nord- Europa bidro til å utvikle dette handelsnettverket som mellomledd mellom de ulike markedene. – Medvirket til byvekst og konsentrasjon av rikdom hos byborgerskapet.

8 Svartedauden – Byllepest fra Asia som herjet i Europa 1346–1350. – Kom på toppen av en jordbrukskrise som hadde vokst siden begynnelsen av 1300-tallet. – Svartedauden reduserte befolkningen i Europa med mellom 30 og 50 %. – Mange mente at pesten var en straff fra Gud. – Reduksjonen i folketallet førte til mangel på arbeidskraft. – Adelen måtte gi bøndene bedre vilkår til gjengjeld for arbeidskraften deres. – Resultat: Maktforholdene i samfunnet endret seg. Bøndene fikk det noe bedre.