Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Hvordan påvirker offentlig politikk frivillig produksjon av fellesgoder? Karine Nyborg

Frischsenteret Homo Oeconomicus “Frivillig produksjon”: – Ikke pålagt – Kostnad for individet høyere enn privatøkonomisk gevinst Tradisjonell antakelse: Alle er opptatt av seg og sitt u i = u(c i, G) – c i = person i’s tilgang på private goder – G = totalt tilbud av fellesgoder (f.eks. godt miljø) Frivillige bidrag til G blir neglisjerbare –Gratispassasjerproblemet Uansett hva det offentlige gjør, blir frivillig produksjon av fellesgoder nær null – Hvis det offentlige øker sin produksjon av G, vil evt. frivillige bidrag falle tilsvarende

Frischsenteret Er vi sånn? Kildesortering, uutnyttede egenmeldingsdager, TV-aksjonen, dugnad, politisk arbeid... Eksperimentell økonomi –Vi bidrar mer enn HOe –Vi straffer hverandre mer enn HOe –Vi deler og straffer også når innsatsen er høy –også uten mulighet for rykteoppbygging –også etter læring/erfaring

Frischsenteret Motivation

Frischsenteret Giverglede ”Impure altruism” (Andreoni 1990) g i =eget bidrag Privat gode: ”Warm glow” Kan forklare frivillige bidrag til fellesgoder Subsidier (eks: skattefradrag) øker frivillige bidrag Økt offentlig produksjon av fellesgodet: Fortrenger frivillige bidrag, men bare delvis. Subsidier kan øke frivillige bidrag Å stimulere til private bidrag framfor offentlig tilbud har ”ekstra” gevinster i form av mer giverglede

Frischsenteret Moralsk motivasjon Brekke, Kverndokk, Nyborg (JPubEc, 2003): Individet har preferanser for et selvbilde som sosialt ansvarlig person U i = u(c i,G, S i ) Selvbildet: –Sammenlikner eget faktisk bidrag g i med det moralsk ideelle bidraget (g*) S i = -a(g i - g*) 2 Det moralsk ideelle bidraget: –”Hva ville skjedd hvis alle gjorde som meg?” –Anta at alle er utilitarister: W = Σ i U i g* = det bidraget som ville maksimert W hvis alle handlet som meg

Frischsenteret Den moralsk motivertes atferd Etisk vurdering: Hva er g*? Maksimerer deretter sin nytte, gitt g* –Villig til å på ta seg kostnader for å strekke seg mot idealet; men ikke ubegrenset –Nyttemaksimering vs. moral: Individet foretrekker et godt selvbilde, men kan bare oppnå dette ved å strekke seg mot det hun selv genuint mener er etisk riktig (ingen inkonsistens) Plikt –Den enkelte kan ”ofre seg” for fellesskapet –Økt mulighet til å bidra kan gi økt pliktfølelse, ulempe... Politikk: –kan påvirke bidrag via idealet g* –Økonomiske insentiver kan virke mot sin hensikt (kjøpe seg fri)

Frischsenteret Eksempel: Dugnadsarbeid Anta: Borettslaget innfører 100 kr avgift for dem som ikke møter på dugnad –Vil oppmøtet øke? Den moralsk motiverte: –Hva vil skje hvis alle uteblir? –Hvis avgiften er rent symbolsk: Jobben blir ikke gjort. Idealet = å møte opp –Hvis avgiften brukes til å la profesjonelle gjøre jobben: Idealet = å IKKE møte opp? Prediksjon: –Symbolsk avgift: Oppmøtet øker –Tilstrekkelig avgift: Oppmøtet synker

Frischsenteret Dugnad participation

Frischsenteret Sosiale normer Privatnytte ved bidrag: Sosial aksept fra andre Hva bestemmer andres reaksjon på et gitt bidrag? –Status: Eget bidrag gir større sosial aksept jo mindre andre gir (Holländer 1990). Resultater omtrent som i giverglede- modellen (Andreoni 1990). –Konformitet: Eget bidrag gir større tilfredsstillelse nytte jo flere andre som bidrar –Gjensidig avhengighet mellom individers preferanser/valg Vanlig antakelse: Folk som selv følger en norm er mer aktive til å sanksjonere dem som bryter den –sosial aksept for å følge normen er større jo flere som følger den Kan gi multiple likevekter: –Hvis mange følger normen, ”lønner det seg” å følge den –Hvis få følger normen, ”lønner det seg ikke” å følge den

Frischsenteret Multiple likevekter Lindbäck, Nyberg og Weibull (1999) – velferdsstaten og sosiale normer: –To typer likevekter: a) Lave skatter, høy politisk støtte blant skattebetalere b) Høye skatter, politisk støtte blant et flertall av stønadsmottakere Rege (2003) – frivillige bidrag til et godt miljø: –To likevekter: a) Alle bidrar, sterke sosiale sanksjoner mot evt. gratispassasjerer b) Ingen bidrar, sosiale sanksjoner svake. Politikk: –Kan bidra til å bringe økonomien til en ”god” likevekt

Frischsenteret Sosiale normer for røykeatferd (Nyborg og Rege 2003) 1988: Betydelige endringer i røykeloven "I lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og institusjoner hvor to eller flere personer er samlet." For svært mange: Røykfri arbeidsplass Subjektivt inntrykk: Relativt raskt etter innføring av røykeloven ble røykere mer hensynsfulle også der hvor loven ikke gjaldt (f.eks. i private hjem). Kan dette i så fall forklares av røykeloven?

Frischsenteret Kan røykeloven ha endret sosiale normer? Anta: Initialt røyker folk innendørs, møter få sosiale sanksjoner Ikke-røykere misliker passiv røyking Den negative reaksjonen er sterkere jo mindre vant ikke-røykeren er til passiv røyking Røykere synes det er ubehagelig hvis noen misliker atferden deres - men veier denne ulempen opp mot ulempen ved å gå ut (kaldt og vått vær...)

Frischsenteret Røykeloven: Virkninger Innføring av røykelov: Alle ikke-røykere tilbringer nå en viss andel av sin tid i røykfri luft. Blir litt mindre vant til røykluft; reagerer litt sterkere De røykerne som er mest opptatt av sosial aksept vil begynne å gå ut Ikke-røykerne blir enda mindre vant til røykluft; reagerer enda sterkere Enda flere røykere vil gå ut Prosessen fortsetter til bare de som er aller minst opptatt av sosial aksept røyker innendørs. Ny likevekt: ”lønnsomt” for de fleste røykere å gå ut. Endringen må ha en viss størrelse for å sette prosessen i gang.

Frischsenteret Endring over tid i andelen som bidrar Sosial aksept ved å bidra er økende i andelen som bidrar

Frischsenteret Virkninger av politikk som endrer privatnytten av å bidra Stor politikkendring – skifte av likevekt. Liten politikkendring – midlertidig endring, så tilbake til utgangspunktet

Frischsenteret Anta at du er på besøk hos venner som ikke røyker, og du ønsker å røyke. Det er ikke barn til stede. Hva gjør du som oftest? Når du har gjester som er røykere, hva opplever du oftest? Anta at det ikke er barn til stede.

Frischsenteret Tenk deg at du røykte innendørs hjemme hos venner. Tror du det ville være svært sannsynlig, ganske sannsynlig, ganske usannsynlig eller svært usannsynlig at tilstedeværende ikke-røykere ville mislike det? Hvis det blir røykt innendørs når du er på besøk hos andre, er det svært sannsynlig, ganske sannsynlig, ganske usannsynlig eller svært usannsynlig at du ville mislike det?

Frischsenteret Hvis du tror at noen av de tilstedeværende misliker at du røyker, ville det plage deg mye, plage deg litt, eller ville det ikke plage deg? Er røykere opptatt av sosial aksept?

Frischsenteret

Offentlig politikk og privatlivets fred? Offentlig politikk kan indirekte påvirke forhold som det ikke er mulig, eller politisk akseptabelt, å regulere direkte. Om loven oppheves, kan normen for hensynsfullhet bestå, men antall som er hensynsfulle i privathjem vil gå ned. Om loven skjerpes, vil normene i hht. teorien bli enda strengere, slik at antall hensynsfulle i privathjem vil øke enda mer.

Frischsenteret Hvordan påvirker offentlig politikk frivillig produksjon av fellesgoder? Utgangspunkt: Normer/motivasjon –Homo Oeconomicus: Bidrar ikke, uansett politikk Moralsk motivasjon –Tre kanaler for politikken: Relative priser, mulighetsområdet, og effekt via idealet Sosial interaksjon/sosial aksept: –Kan få multiple likevekter –Politikk: Koordinering; lede økonomien til ønsket likevekt (”gode” framfor ”dårlige” sirkler) Sosial interaksjon i internalisert moralsk motivasjon: –internaliseringsprosessen –Gjensidighet/gjengjeldelse Politikk kan –gi bedre økonomiske insentiver –koordinere i ”gode” likevekter –påvirke oppfatningen av personlig ansvar