Operasjonssykepleierens spennende og utfordrende hverdag Hei. Jeg heter Tine Johnsen og er operasjonssykepleier. Til daglig jobber som operasjonssykepleier på Radiumhospitalet. Jeg er også med i NSFLOS sin lokalgruppe i Oslo-Akershus. LOS står for landsgruppe av operasjonssykepleiere. Faggruppen vår har 1600 medlemmer og vi har lokalgrupper i alle fylkene. Min lokalgruppe Oslo –Akershus har 300 medlemmer. Jeg skal nå fortelle litt om operasjonssykepleie og vår spennende og utfordrende hverdag. Tine Tae Hee Johnsen 2014

Det er i dag stor mangel på flere grupper spesialsykepleiere og særlig gjelder dette gruppen operasjonssykepleiere. Politikerne har et mål om å utvide åpningstiden på sykehusene, noe som igjen vil føre til at det vil være behov for enda flere operasjonssykepleiere enn i dag. I dag har OUS alene 400 stillinger for operasonssykepleiere og 30 av disse er ubesatte. Gjenomsnittsalderen er høy hos vår yrkesgruppe og i OUS er 1 av 5 over 60 år. (dvs 70 stykker) Det vil derfor være mange som vil komme til å pensjonere seg i årene som kommer, noe som betyr at rekrutering er svært viktig for vår yrkesgruppe. Mangelen på operasjonssykepleiere har mange steder vært løst ved bruk av vikarer. Dette kan føre til at en operasjonssykepleier har ansvaret både for vikar og student i videreutdanning, noe som ikke er gunstig for noen. Heldigvis har flere helseforetak nå gitt full lønn til sine studenter med bindingtid i 3 år. Et stort kull på 50 studenter er nå igang på HIOA. Tine Tae Hee Johnsen 2014

Hva er en operasjonssykepleier? Først vil jeg gjerne si litt om hva en operasjonssykepleier er. I Norge er en operasjonssykepleier er en autorisert sykepleier med minimum 2 års praksis og videreutdanning i operajsonssykepleie på 1.5 – 2 år. Vi har i dag ingen myndighetsgodkjent spesialistgodkjenning. Dette er noe vi jobber med å få til. Dette vil si at i praksis kan arbeidsgiver velge å ansette hvem de vil med den kompetansen de selv mener er nødvendig for å gjøre vår jobb. Tine Tae Hee Johnsen 2014

Hvor arbeider operasjonssykepleierne? Hverdagen til en operasjonssykepleier er både spennende og utfordrende. En Operasjonssykepleiere er kvalifisert til å jobbe i sykehusets operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter, poliklinikker, legevakt, sterilsentral, tarumeeteam, i katastrofeområder og krigsområder. De jober også ofshore, Internasjonalt arbeid, private klinikker og legesentre,,universitet, høgskole, videregående skoler Hverdagen til de som jobber på elektive sykehus er relativt forutsigbar men for de som har både elektiv og akuttfunksjon er hverdagen preget av raske endringer. Øyeblikkelig hjelp forskyver elektive pasienter og det kan skje fort. Eksempel traumer, sectio og blødninger. Tine Tae Hee Johnsen 2014

Hva gjør en operasjonssykepleier? Operasjonssykepleiere arbeider selvstendig og i samarbeid med og nært annet helsepersonell som kirurg og anestesipersonell. Et operasjonssteam består ofte av 2 operasjonssykepleiere, kirurger og anestesipersonell. Vi er teamarbeidere og derfor er det viktig at vi er klare og tydelige i kommunikasjonen med teamet vårt Operasjonssykepleieren er fagpersonen som ivaretar det profesjonelle ansvaret for infeksjonsforebygging i operasjonsavdelingene. Infeksjonsforebygging i operasjonsavdelingen er et sentralt tema i pasientbehandlingen. Pasientens forsvar mot uønsket infeksjon er nedsatt i det man åpner huden, og derfor er det særdeles viktig at alle elementer som inngår i det å bryte smittekjeden opprettholdes av operasjonssykepleierne som innehar den nødvendige kunnskap og kompetanse for akkurat det. Tine Tae Hee Johnsen 2014

Sterilt utøvende rolle På bildet ser sterilt utøvende som dekker pasienten med sterilt dekke materiale. Bildet er tatt fra NSF sitt 100 års jubileum i Spikersuppa Det er vanlig at vi bytter på rollene som sterilt utøvende og koordinerende rolle. Operasjonssykepleier i steril assistanse skal sjekke at alt medisinsk teknisk utstyr og instrumentarium er klargjort og tilstede på operasjonsstuen. Klargjøring og kontroll av operasjonsutstyret er med fokus på pasientsikkerhet. Sterilt utøvende utfører kirurgisk håndesinfeksjon og kler seg i steril frakk og sterile hansker for å assistere i feltet. Er kirurgen alene må vi gjøre jobben til assistenlegen. Sterilt utøvende har sammen med koordinerende ansvar for at hygieniske prinsipper og infeksjonsforebyggende tiltak overholdes og iverksettes. Vi må både kunne kroppens anatomi og kjenne de kirurgiske instrumenter og utstyr, hvordan de brukes og hva de brukes til. Vi må kunne levere riktig utstyr på riktig måte i den enkelte situasjon.Det er sterilt utøvende som teller utstyret ved begynnelse og før operasonen er slutt. Operasjonssykepleieren må kunne operasjonsprosedyren og kontinuerlig følge med i det kirurgiske feltet for å være i forkant med utstyr som skal brukes. Vesentlig om det oppstår situasjoner som krever øyeblikkelig handling, for eksempel; blødning. Konsekvensen av at sterilt utøvende ikke ligger i forkant kan føre til at kirurgen feks kan måtte stå å vente på det utstyret som trengs. Dette fører til lenger operasjonstid, noe som øker faren for trykksår og hypotermi. Hypotermi øker igjen faren for infeksjon. Tine Tae Hee Johnsen 2014

Koordinerende rolle Operasjonsbord: Det er vanlig at operasjonssykepleieren klargjør operasjonssbordet. Ulike inngrep krever ulike operasjonssbord og armbord eller skinner. Det finnes operasjonsbord for gynleie, flatt leie, sideleie, strekkleie, kne-albueleie, osv. Bordene består av løse deler og det er derfor viktig at det sjekkes at alle delene sitter fast. Løsner deler av bordet under operasjonsen, kan dette påføre pasienten skade. Utstyr til leiring: Dette kan være sideleie støtter, rådhuspute, remmer til å feste armer og ben, geleputer-tempurputer, skumgummi for å forebygge trykk, strekk for skulder og fingre, blodtomhetutstyr, Vi åpner sterilt utstyr for sterilt utøvende sykepleier som skal assistere i feltet. Vår oppgave sammen med de andre i teamet er å gi pasienten trygghet på hans/hennes premisser. Mange pasienter opplever det som trygt å ha en hånd å holde i før de sovner. Sjekker om pasienten har pacemaker, metall i kroppen, sørger for at ingen deler av kroppen er i kontakt med metall på operasjonsbordet eller armbordet. Dette vil kunne føre til brannsår hos pasienten. Eksempler på dette har vært i avisen..... Vår oppgave er å forebygger infeksjoner, trykksår og nerveskader. Når vi har gjort en god jobb, synes det ikke. For da er det jo forebygget. Når pasienter har ligget lenge i feks gynleie, er det operasjonssykepleier som varsler kirurg om hvor lenge pasienten har ligget slik og forrespør om det er mulig å ta bena ned en liten stund. (det er vanlig å varsle etter ca 90 minutter). Leiring og endringer dokumenteres av koordinerende operasjonssykepleier. Koordinerende operasjonssykepleier henter ofte inn pasienten sammen med anestesisykepleier. De har ansvaret for å sjekke pasientens identitet og bekrefte type inngrep. Det skal sjekkes om operasjonsfeltet er markert av kirurg. I løpet av dette korte møtet med pasienten må operasjonssykepleieren danne seg et bilde av pasienten. Eks på datasamling som gjøres er status på hud, temperatur, vekt og mobilitet, Operasjonssykepleier planlegger hvordan pasienten skal ligge på operasjonsbordet slik at kirurgen får et godt utgangspunkt for operasjon og at pasientens hud og nerver ikke skades på grunn av trykk og overstrekk. Det kirurgiske teamet er avhengig av at den koordinerende operasjonssykepleier ”server” dem med utstyr under operasjonen. Hun skal ha en kontinuerlig observasjon av pasientens tilstand og kunne forutse hendelsesforløpet sammen med den som står i steril assistanse. Kompresser og instrumenter telles både før selve kirurgien startes og før lukking av operasjonsfelt. Igjen glemte fremmedlegemer kan gi alvorlige konsekvenser for pasienten. Det er vår oppgave å sørge for at pasienten ikke blir utsatt for en slik alvorlig hendelse. Assistentene vasker operasjonsstuen etter hver operasjon og klargjør den til det kirurgiske teamet er klart til ny operasjon. Operasjonssykepleierne har ansvar for hygiene, instrumenter, instrumentbehandling og sterilforsyning. Assistentenes arbeid med vask av instrumenter etter hver operasjon er delegert arbeid fra operasjonssykepleier. Opplæringsansvaret ligger innen operasjonssykepleiers myndighetsområde. Tine Tae Hee Johnsen 2014

På bildet ser vi leiring til en laparaskopisk-kikkhul operasjon På bildet ser vi leiring til en laparaskopisk-kikkhul operasjon. Det er rosa antisklimadrass for å hindre at pasienten sklir av bordet ved tipping. Pasienten blir tippet ulike veier for bedre tilgang for kirurgen som opererer. Beltet over knærne skal være med på å sikre at pasienten ikke sklir av operasjonsbordet. Armskinnen låser armen langs siden og sikrer at armen faller ned under steril dekking. . Det er skumgummi under knær og ankler for å forebygge trykk. Madrassen på operasjonsbordet er tempur. Det er viktig at pasienten forteller selv om han-hun ligger bra før hun sovner. Mange pasienter opplever at de ikke ligger optimalt og sier selv at det ikke er så farlig fordi dette merker de ikke noe til når de sover. Det er veldig viktig at pasienten ligger godt før de sovner, for når de sover kan de ihvertfall ikke sørge for selv at de ligger bra. Dette vil kunne ha store konsekvenser for den enkelte pasient i etterkant og kunne føre til leiringsskader. Selv skulle jeg få utført en kortvarig laparaskopisk operasjon som ble langvarig, og det endte med at jeg ble påført en skade i skulderen. Pasienter som gjennomgår kirurgi kan være utsatt for komplikasjoner som trykk, strekk, kar og nerveskader ved leiring. Kirurgisk leiring er derfor et svært viktig aspekt for å ivareta operasjonspasienten interaoperativt. Å leire er hvordan man legger pasienten til rette for en operasjon for å forebygge trykk og nerveskader (Alsvåg, Dåvøy, 2007). Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mottar årlig flere henvendelser hvor pasienter klager på skader etter trykk eller klem forårsaket av leiringen i forbindelse med operasjonen (Dolonen, 2009). Av 163 saker som NPE har fattet vedtak i mellom 1988 og 2010, fikk 127 medhold og 36 avslag. Det er sannsynlig at langt flere enn de som får alvorlige og varige skader blir påført ulik grad av smerter og ubehag som en følge av leiringen. Kroniske smerter og uførhet kan bli resultatet av feil leiring under operasjon. Det spesielle ved leiringsskader er at en frisk del av kroppen har blitt skadet under inngrepet. Pasienter som klager på skade eller trykk får ofte medhold og i 2011 betalte NPE ut over 30 millioner til pasienter som har fått skade etter feil leiring (NPE, 2011). Studier viser at det ofte oppstår leiringsskader og at mange av skadene kan ha oppstått fordi det ikke var satt inn tilstrekkelig medforebyggende tiltak (Lindgren mfl.2004, Ohlsson, 2005, Zappa, Sugarbaker, 2007). I Danmark ble det meldt inn 708 skader på sentralnervesystemet eller perifere nerver i tiden 1998-2006. (Møller Degn, Gjerris, 2004). Studier viser også at forekosten av trykkskader postoperativt varierer fra 4,7 til 66 prosent (Lindgren mfl, 2004, Schoonhovden mfl. 2002). på landsbasis ble det i 2011 fattet vedtak i 10 saker som omhandler leiringsskade. Utbetalingene i disse sakene er foreløpig på totalt kr. 475.000,- (forbehold om at noen av sakene ikke er ferdig utmålt/utbetalt). I Vestre Viken ble det utbetalt 11 4967805 som følge av leiringsskader i perrioden 2001- 2011. Vestre Viken HF, Bærum sykehus 5 121500 Vestre Viken HF, Drammen sykehus 5 4726305 Vestre Viken HF, Kongsberg sykehus 1 120000 Totalt 11 4967805 Tine Tae Hee Johnsen 2014

Trygg kirurgi Vi har fått en sjekkliste som heter trygg kirurgi. På bildet til venstre ser dere det henger en stor glasstavle som vi krysser av på for å gjennomgå sjekklisten vår som heter trygg kirurgi. Noen må lede denne sjekklisten og mange steder har sett det som naturlig at koordinerende operasjonssykepleier tar ansvar for time out og avslutning. Mange steder er det operasjonssykepleieren som har ansvar for hele sjekklisten gjennomføres. En studie av Arvid Haugen har vist at operasjonssykepleierens rolle er ennesiell for å få gjennomført timeout. Sjekklisten har vist å redusere komplikasjoner fra 17% -11% dødelighet fra 1.2% - 0.8% Tine Tae Hee Johnsen 2014

OVERblikk Overblikk.net Vi hadde tidligere eget blad som het Overblikk. Nå er dette omgjort til en elektronsk fagportal. Dere finner den på overblikk.net Tine Tae Hee Johnsen 2014

Takk for oppmerksomheten Tine Tae Hee Johnsen 2014