Klima i Norge 2100 http://nou-klimatilpassing.no eller fra regjeringens nettsted www.klimatilpasning.no,

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Produksjon og forbruk av elektrisk kraft i Norge
Advertisements

Været: temperatur, vind og nedbør
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010 Hva vet vi ikke om klimaendringene som vi trenger å vite? Kim Holmén, Norsk Polarinstitutt.
Forside.
Å være eller å drite i været
Konsekvensenes tid Ola Skaalvik Elvevold Stavanger, 28. april 2014.
Steinar Nesse, DNV Consulting (Fagrådgiver til OED)
Konsekvenser av klimaendring
Kapittel 14: Styring av arbeidskapital
Klima-START Diskusjonsoppgave om klimasårbarhet i kommunene.
Klimaendringer og havforsurning
Drivhuseffekten Jordens panelovn.
”Tilpasning til nye værforhold” - Lunsjseminar KS 19. september
Metode for klimasårbarhetsanalyse Eksempel på metode anvendt på tema “bygninger” i Lyngen kommune, Troms fylke KS lunsjseminar september
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Forskning som endrer fremtidsbildet Helge Drange
Hav og klima Helge Drange
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Klima – status og mulig fremtid
Hvordan påvirker klimaendringene de marine økosystemene?
Produksjon - status og utsikter for Midt-Norge
Driftsmessige utfordringer i framtidig klima
Fosforprosjektet Vestre Vansjø
Utfordringer for norsk ressursforvaltning
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimaforhandlingstemperatur Helge Drange (en øvelse i å tenke globalt og.
– På lag med framtiden i 100 år!
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimautviklingen med og uten utslippsreduserende tiltak Helge Drange
Sjøsikkerhet og oljevernberedskap i Nord-Norge Norwegian Ministry of Fisheries ”Norsk – Russisk samarbeid innen sjøsikkerhet og oljevern” Ekspedisjonssjef.
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Globale atmosfæreendringer”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer.
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Januar 2010 Eiendomsmeglerforetakenes Forening og Norges Eiendomsmeglerforbund ECON Poyry og FINN.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk September 2010 Eiendomsmeglerforetakenes Forening og Norges Eiendomsmeglerforbund ECON Poyry og FINN.
Bakgrunn Det er tredje gangen MMI har gjennomført undersøkelsen i Hamar kommune. Undersøkelsen er nå noe forkortet. I hovedsak lik tidligere års. MMI.
IPCCs klimamodeller, statistikk og prognoser Lars Holden.
Naturskade i kommunene Resultater fra et prosjekt for KS FoU Foto: NGI.
Havet stiger – hva gjør kommunen med dette?
Klimaendringer – utfordringer for kraftforsyningen
Klimatilpasning Byenes handlingsprogram
Endringer i flomforhold og vannføring Modeller – kunnskap, men ingen fasit Hege Hisdal …. når forskningsresultater skal brukes i forvaltningen ……… …. et.
Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere “riktige” tiltak? Presentasjon på seminaret.
Lansering og feiring av 35 år som forskningsinstitutt Nordlands framtid.
Klimaendring og produksjonsevne i skog Kjell Andreassen, Skog og Landskap Lars Eklundh, Lund Universitet Monica Garcia, Lund Universitet Svein Solberg,
Quiz om vann, klima og faste
Et eksempel på modellering av breers respons på klimaendringer: Midtdalsbreen en utløper fra Hardangerjøkulen Kjetil Melvold1 and Tron Laumann2.
Hensikten med gruppearbeidet
Klimaendringer og mulige helseeffekter Preben Ottesen Avdelingsdirektør, avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 2007.
Utfordringer ved å planlegge for et klima i endring – hvordan få til koordinering og kunnskapsoversettelse? Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by-
Drivhuseffekten Krisemaksimering eller naturlig prosess?
Klimaendringer og utfordringer for bygg og tomt Framtidens bygg Torsdag 6. februar 2014 Gry Backe, Fagkoordinator, klimatilpasning i Framtidens byer
Ulike typer snøskred Karsten Müller. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Snøskred ■ Typer snøskred ■ Flakskred ■ Brudd og bruddforplantning.
Naturskadeloven – de neste 50 år ! Utredning av ny naturskadelov Seniorrådgiver Tron R. Bøe Statens landbruksforvaltning.
Er klimakrisen avlyst?? Helge Drange
Globalt og lokalt klima
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Klima Service Senter (KSS)
Oppsummering v/Ulf Røysted, COWI
Noen tanker om klimautfordringen(e)
Klima i endring Helge Drange
– Hvor er vi? – Hvor går vi? Helge Drange
(Gammelt) Nytt fra klimafronten
Kaffeinfo v/Seksjon for klimainformasjon Knut A. Iden
Jordens klima i endring Helge Drange
Naturskade i kommunene Resultater fra et prosjekt for KS FoU
RegClim Regional Climate Development under Global Warming / regclim
RegClim Regional Climate Development under Global Warming regclim.met.no Havforskningsinstituttet Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Universitetet.
Wenche Teigland,
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Klimatilpasning i styringsdokument
Utskrift av presentasjonen:

Klima i Norge 2100 http://nou-klimatilpassing.no eller fra regjeringens nettsted www.klimatilpasning.no,

Klima i Norge 2100 Oppsummering av eksisterende kunnskap: Temperatur ,Nedbør, Snø ,Flom, Tørke, Vekstsesong, Skred, Havforsuring og havnivå. Nytt: Regional temperatur og nedbørsutvikling mot år 2100 Lav, middels og høy klimaframskrivning Tre tidsperioder

Klima i Norge 2100 Hovedfunn temperatur Temperaturøkning på 2,3 – 4,6 oC Temperaturøkning alle årstider Mest økning om vinter, minst om sommer Størst økning i de nordlige områdene 6 regioner for år og årstid

Klima i Norge 2100 Hovedfunn nedbør/snø/flom Mer vinternedbør, antakelig mindre sommernedbør. Hyppigere tilfeller av mer intens nedbør Kortere snøsesong, mindre snø Mindre vårflom, større regnflommer Totalt større flommer Økt risiko for tørke spesielt om sommeren 13 regioner for år og årstid

Vekstsesong betydelig lenger 1961-1990 2071-2100

Statusrapport om transport Eksempel på et kart over endringer relevante på transportsektoren. Det eneste vi kan si noe om er trenden. Geoextreme

Forsurning av havet grunnet havets opptak av CO2 283 Gt C 58 % 42 % Fører til redusert pH-verdi Nedgang på minst 0.5 pH-enheter i dette århundre Må i såfall tilbake millioner av år Dårlig kjente effekter på marint liv Utfordring for kaldtvannskoraller Marland et al, 2003 og Sabine et al., 2004

nb: Havstigningen vil fortsette i lang tid (1000+ år) Estimert havstigning (cm) langs Norskekysten i løpet av dette århundre cccccc (usikkerhet -20 til +35 cm) nb: Havstigningen vil fortsette i lang tid (1000+ år)

Mulig stormflo i Bergen i år 2100 2 Mulig stormflo i Bergen i år 2100 2.38 m over normal null Bergen kommune - Byutvikling, Plan og miljøetaten -Geodata

Klima i Norge 2100 - hovedfunn Temperatur: årsmiddeltemperatur 2,3 til 4,6 °C Nedbør: årsnedbør 5 til 30 % Snø: mindre snø i lavlandet, mer i høyfjell. Mot 2100 – mindre snø generelt. Flom: Økning, men framskrivninger er meget usikre, store lokale variasjoner. Vekstsesong: Lengre vekstsesong i hele landet Skred: Økt fare for flomskred, våtsnøskred og sørpeskred Havnivåstigning: 40 – 70 cm ).

Enebolig til salgs i Flatanger. Ikke festetomt Enebolig til salgs i Flatanger. Ikke festetomt. Visning i Roan på torsdag, Rørvik på fredag. Behjelpelig med flytende rente. Klimarapporten danner grunnlaget for NOU-utvalget videre arbeid. Resultatene i rapporten kan benyttes som grunnlag for byenes arbeid med klimatilpasning. Adresseavisen 11.02.2006 (foto: Harald Sæterøy)