Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
i:SEE Conceptual Learning DA
Advertisements

Fonologi.
Ordklasser i norsk Oversikt Leksjon II.
BARNS SPRÅKUTVIKLING Test deg selv!
VG3 – norsk: Grammatikk og språkhistorie
Kontekst Basisbok Kapittel 3 Ord, bilde og lyd – sammensatte tekster
Denne presentasjonen er en del av Foreldrepulsen ® - Kan kun benyttes av infoREGI kunder Spørmål rettes til Foreldrepulsen ®
Forenkling ”Barnets behov for å kommunisere overgår som regel ferdigheten i å uttale alle fonemene. Ofte er det en forbausende systematikk i de strategiene.
Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark
Språkleg modul A - oversyn
Sentrale begrep i fonologien
Synger du sammen med meg
Lingvistikk på biblioteksfag
GLSM - grunnleggende lese- , skrive- og matematikkopplæring
Fonologisk utvikling Barn begynner vanligvis å vokalisere rundt 1-månedsalderen Ingen språkforskjeller i begynnelsen, men etter et halvt års tid begynner.
Morfologi.
Språksystem og språkbruk
Morfologi.
Fonologi.
Tekstmestring, leseutvikling og skrive- og lesevansker
Språklig norm og variasjon
Å lære språksystemet Tidligere mente man at barn lærte språket gjennom imitasjon og forsterking (herming, prøving, feiling, forsterking gjennom positiv.
Del 1: Språktilegnelse – det tidlige samspillet og språket i bruk
Forskjeller på tale og skrift
Språket som system.
GLSM Barns bruk av bilder og tegninger i tekstutformingen
Del 2: Sjangre – e-post, hjemmesider og tekstmeldinger
Del 1: Språktilegnelse – det tidlige samspillet og språket i bruk
Tekstkompetanse og skriveutvikling
Bevegelsesutvikling år F y s i s k f o s t r i n g
Litt om skrift og uttale på svensk og norsk
Språk og samfunn Saussures ”parole” - hva folk faktisk sier.
1 Ett skritt foran 3 © Irène Johansson Metoden TSS Tegn som støtte Metoden TSS Tegn som støtte Kursmøte 1-4.
Kursmøte 1-2 Hvor er barnet på vei? – mot 3- 4åringens språklige nivå.
”NORSK RETTSKRIVING 1” Stemt og ustemt konsonant
VG3 – norsk: Grunnleggende begreper
Trinn 4 Barnets andre leveår.
Introduksjon til polsk uttale og fonetikk
- Leseopplæring når norsk er andrespråket
Programmering sif8005. Praktisk informasjon  Innleveringsfrist øvinger: mandag kl  Alle øvinger er obligatoriske  Studass tilgjengelig 6 timer.
Språk og leseplan 6.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
Foreldreskolen del 1 Norskfaget.
Tiltak og tilrettelegging
Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997
Alternativ leseopplæring Aslaug Moltubakk
EXFAC03-MVIT Tegn-tenkning om kommunikasjon. Kommunikasjonen snakker oss Ingen trafikk uten trafikkregler.
Dikt.
Høgskolen i Oslo Oslomodellen: IKT integrert i allmennlærerutdanninga IKT’s rolle i lærerutdanningen, og spesifikt om IKT-faget Studiebesøk fra Göteborg.
LYRIKK Ordet lyrikk kommer opprinnelig fra det greske ordet lyra – ”dikt sunget til lyrespill” Utarbeidet av Sissel Vestre.
Norsk som andrespråk LUB
Norsk som andrespråk Kontrastiv grammatikk LUB
Fonetikk og fonologi i et andrespråksperspektiv
Muntlig språkutvikling
Info om barn og begreper
BEDRE Å KUNNE LITT ENN INGENTING
Munnleg og skriftleg.
Verbal kommunikasjon Nina Bell Rui Aadna,
LESEOPPLÆRINGEN Hva er lesing?  Å lese innebærer at eleven må kunne:  avkode tekst  forstå teksten.
Skriveopplæringen på 1.trinn Sørbø skole 2015/2016.
Foreldre; viktig ressurs til barnets læring! Hvordan kan jeg hjelpe barnet mitt til å bli en rask og trygg leser? Ann Kristin Møgster.
Den første leseopplæringen.  Å skape mening med skriftspråket kommer ofte forut for konvensjonell skriving.
Introduksjon til kognisjonsvitenskaper 5. forelesning
Panorama Vg1 Kapittel 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -forklare grammatiske særtrekk.
Norskfaget i 1. klasse.
For å støtte barnet sitt i leseutviklingen
Hvordan støtte barnet i leseutviklingen
Hvordan støtte barnet i leseutviklingen
Kapittel 5: Språket før og no Grammatiske særtrekk ved norsk språk
Leseopplæring Kurs 6 Utviklet av Oslo VO Rosenhof, publisert med støtte fra IMDI.
Utskrift av presentasjonen:

Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold Norsk 101 Fonologi – del 1 04.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Ulike innfallsvinkler til språket System grammatikk morfologi (ord) syntaks (setninger) fonologi (lyder) semantikk (betydning) Bruk kommunikasjon, tekst pragmatikk (språkbruk, ytringer) semiotikk (tegn, mening) 04.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Ulike innfallsvinkler til grammatikken Deskriptiv grammatikk Beskrivende: slik språket er Normativ grammatikk Regulerende: slik språket bør være 04.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold Fonetikk vs. fonologi Fonetikk Taleorganene (artikulatorisk fonetikk) Fonologi Lyder i et bestemt språk Hvordan lyder bidrar til å danne mening 04.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold Ting du ikke visste at du lurte på, men som fonologien kan gi deg svar på… 04.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold Gap opp og si AAA Hvorfor ber tannlegen deg om å si akkurat lyden /a/? AAA 04.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Mmm, schjempe-go-slurp-mat! Hvorfor er det både uhøflig og uhensiktsmessig å snakke med mat i munnen? 04.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold Hvorfor er noen norske ord vanskeligere enn andre å uttale for utlendinger? Er dette et hos eller et hus? 04.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold Hvordan kan vi høre forskjell på ordet sola og Sola (flyplass) når det (tilsynelatende) er det samme ordet? 04.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold Taleorganene 04.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Beskrivelse av lydsystemet Fonem NB! Fonem er ikke det samme som bokstav Allofon Minimalt par Hovedinndeling av lydene Vokaler, konsonanter og diftonger Stemte og ustemte lyder 04.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold Lydproduksjon Artikulasjonssted Leppelyder Leppe-tannlyder Tannlyder/gomlyder Bakgomlyder Hardganelyder Bløtganelyder Drøvellyder Strupehodelyder 04.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold Lydproduksjon Artikulasjonsmåte Eksplosjonslyder Neselyder Friksjonslyder Affrikater (eksplosjonslyd + friksjonslyd) L-lyder R-lyder Flikker og flapper 04.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold Fonotaks og prosodi Stavelser (fonotaks) Stavelseskjerne STU-DENT Opptakt Rim (kjerne + koda) Harmonisk stavelse Ordtrykk STU-DENT Tonem SKRIVER (verb) SKRIVER (subst.) GRISK Opptakt Rim Kjerne Koda G R I S K 04.04.2017 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold