Rovviltarbeidet i Nordland Innhavet hotell, 8. mars Geir Heggmo

SNO i Nordland 5 faste ansatte (2 kyst, 2 rovvilt & 1 nasjonalpark) Fauske, Bodø, Vega og Lomsdal-Visten 15 lokale rovviltkontakter Samarbeidsavtale med Statskog – Fjelltjenesten, lokalkontorer Narvik, Fauske, Mo, Mosjøen og Hattfjelldal Rovviltoppgavene er skadedokumentasjon, bestandsregistreringer, felling av rovvilt i offentlig regi og forebygge miljøkriminalitet, +++

Ca 50 feltdøgn i året Samarbeid i felt med Fjelltjenesten, politi og toll Mest feltaktivitet vinterstid (bestandsregistr. + fellingsoppdrag) Drifte av rovviltkontaktnettet Nært samarbeid med Fylkesmannen Føre kontroll med 10 særlover (hovedsakelig motorferdsel, laks naturmangfoldloven og viltlov)

Forebygge faunakrim Kontroll av skutte rovdyr under lovlig jakt + undersøkelse av skuddplass, jfr rovviltforskriftens § 16 Tilstedeværelse i felt hele året

Kadaverdokumentasjon Drifte 15 lokale rovviltkontakter. Førstelinja i møte med næringa «Helårssport», tamrein vinterstid Flest sauekadaver SNO Fauske kvalitetssikrer Grunnlag for erstatning SNO dokumenterer ca 1000 skadesaker hver år www.rovviltportalen.no/rovbase

Registr. rovvilt- skader på sau/rein 2013-dd Kilde: Rovbasen BJØRN GAUPE N = 112 JERV N = 81 K.ØRN N = 39 Registr. rovvilt- skader på sau/rein 2013-dd Kilde: Rovbasen

Rovdyrbestanden i Nordland I Nordland fins det gaupe, jerv, kongeørn og bjørn. Ulv som streifdyr (sist gang i 2004) Gaupe: Snitt 8,8 familiegrupper. Beregnet bestand på ca 50 dyr Jerv: Snitt 11,7 ynglinger. Beregnet bestand på ca 70 dyr (2013) Bjørn: 8 hanner (2013*, foreløpige tall) Foto: Gaupeunger i juni Kilde: Rovdata

Rovviltarbeidet i Nordland SNO Fauske (rovviltseksjonen) koordinerer overvåkingen av rovviltbestandene i fylket Nasjonale overvåkingsprogram for hvert art Økt satsning på DNA. Særlig jerv og bjørn Interessante resultater

Individ 2777 Størrelse på leveområde: Hannjerv, 408 km², ny hann i Nord-Salten. 11 DNA-treff i 2013 Bruker Hamarøy, Tysfjord og Sørfold kommuner

Utvandring: Tispe, individ 2740. DNA treff i 2012 og 2013 Utvandring: Tispe, individ 2740. DNA treff i 2012 og 2013. Vandret 172 km fra Altevatn i Bardu, Troms (2012) til Linajaure i Hamarøy (2013)

Fellingsoppdrag SNO utfører omtrent årlig uttak av jerv fra helikopter + hiuttak Etter vedtak fra Miljødirektoratet All jerv bedøves først fra helikopter, før evt avliving I 2013: 1 jerv i Saltdal. Ingen hiuttak. En utgraving; ikke hi i Gildeskål

Fellingsoppdrag To fellingsregimer - Lokalt, kommunale fellingslag Statlig - Egen fellingsinstruks - Ikke «jakt» - Engasjer folk lokalt + egne rovviltkontakter Hiuttak i Veggfjella 2012

Jervebiologi Litt fakta om jerven Foto: Jervfamilie på flytting, 16.mai.

En gang kjøtteter, alltid kjøtteter!

Jerv (gulo gulo) Stort mårdyr Rødlista (2012); vurdert som sterkt truet i Norge Ensom vandrer Hovedsakelig nattaktiv Utbredelse sammenfallende med rein Tidligere kjent som en glupsk og blodtørstig storeter. Mytisk dyr Bruker store leveområder Lever i en duftverden; duftkjertler og urin. Gir info om kjønn/ status/individ Svært god luktesans Hann; ca 14 kg Tispe; ca 10 kg Sålegjenger

Hvordan finne ut av hvilket kjønn du sporer på Hvordan finne ut av hvilket kjønn du sporer på? Enklest når du finner piss-skit, og måle avstand. Tispene har kort avstand mellom hull-hull, mens hannene har kuk-stellet under buken.

Framfot jerv Hann: ca 14 cm Tispe: ca 12 cm Man kan også måle lengden på framfot. Viktig å måle på hard snø (skare). Blir fort avvik på 1-2 cm. Går ikke an i løssnø. Tendens at dominante hanner pissmarkerer oftere enn tispene. Men dette kan selvsagt variere.

Sosial organisering Rovdyr øverst i næringskjeden Bruker store leveområder Adskilte leveområder; særlig yngletispene. Ellers stor grad av overlapp og variasjon gj. året Felles for alle rovdyr; hannen fordeler seg etter hunnene og hunnene fordeler seg etter tilgang på føde Den dominante hannen overlapper gjerne med 2-3 reproduktive tisper Data fra jervprosjektet i Troms

Jerv Jerven har parringstid i perioden april – august, og har såkalt forsinket fosterutvikling. Det betyr at eggene blir befruktet, men at selve fosterutviklingen starter i des. –jan. dersom tispa er i god nok kondisjon Jerven er kjønnsmoden ved 1,5 års alder, men det er sjelden at tispene får valper ved 2 år alder. De fleste får første kull mellom 3-5 års alder, og de blir sjelden over 10 år gammel Tispene har en reproduktiv kostnad ved å føde/die valpene, og er avhengig av god mat-tilgang på høsten for å kunne få et nytt kull påfølgende sesong

Kilde: Jens Persson, Svenske jervprosjektet

Sjelden jerven blir eldre enn 10 år. Data fra skutte jerver

Fakta jerv Forskning fra Sarek har vist at tispene får unger annethvert år, men at god mattilgang kan påvirke dette. Tispas alder vil også være avgjørende Valpene blir født i ei snøfonn i slutten av februar. I slutten av april er valpene rundt 3 kg, og store nok til å være med på første forflytning. 1 - 3 valper Tispa ligger inne ca 1 uke etter fødsel, før hun begynner å «røre på» seg igjen. Hannene oppsøker ofte tispene på hiet i april – mai

Valpene er født med lys pels Denne valpen ble funnet død i primærhiet i Rana, april 2006.

Dødelighet hos valper Infanticid, eller barnedrap, er den vanligste dødsårsaken blant jervevalpene Dødelighet på 60% av døde valper. Varierer mellom år Skjer oftest i hiet i april – mai, sammenfallende med parringstida

Når er jerven selvstendig? Jervefamilien holder sammen til slutten av august. Da er valpene pr definisjon selvstendige, og like mye alene som sammen med mora. Ca. 6 måneder Man klarer ikke ut fra størrelsen å skille voksen jerv fra valper født sist vinter i august. Valpene er utvokst, men ikke vektmessig like tung som voksne individ Foto: Remi Olsen. Tispe m/ 3 valper den 17. juli 2011, Saltdal.

Takk for oppmerksomheten!