SNO sine oppgaver knyttet til forvaltning og overvåking av store rovdyr Jan Huseklepp Wilberg Seniorrådgiver rovviltseksjonen SNO – fagansvar ulv.

Presentasjon om: "SNO sine oppgaver knyttet til forvaltning og overvåking av store rovdyr Jan Huseklepp Wilberg Seniorrådgiver rovviltseksjonen SNO – fagansvar ulv."— Utskrift av presentasjonen:

1 SNO sine oppgaver knyttet til forvaltning og overvåking av store rovdyr
Jan Huseklepp Wilberg Seniorrådgiver rovviltseksjonen SNO – fagansvar ulv

2 Rovviltseksjonen i SNO
12 regionalt rovviltansvarlige. Disse ønsker å stille på rovviltnemndsmøtene.

3 Ca 260 fast ansatte (ca 130 årsverk)
96 faste tilsatte lokale naturoppsyn 22 tilsatt i Trondheim 128 Rovviltkontakter 15 Sesongoppsyn tjenestekjøpsavtaler fra mange ulike leverandører i tillegg (inkl. fjellstyrer) (460)

4 Miljødirektoratet som aktør i rovviltforvaltningen
Fylkesmannen Miljødirektoratet Rovviltnemnd Klima- og miljødepartementet Kommunen SNOs lokale rovvilt kontakter SNO Lokalsamfunn Landbruks– og matdepartementet Mattilsynet

5 Rovviltseksjonen i SNO
Fakta: 20 lokale SNO-stillinger 128 lokale rovviltkontakter Ca. 50 andre engasjerte og tjenestekjøp Samarbeid forvaltning, forskning og politi Hovedoppgaver: Kontroll og forebygging av miljøkriminalitet Informasjon og veiledning Skadedokumentasjon Bestandsovervåking store rovdyr Statlige fellingsoppdrag Skuddplasskontroller Forvaltningsmerking Oppfølging av særlige rovviltsituasjoner 12 regionalt rovviltansvarlige. Disse ønsker å stille på rovviltnemndsmøtene.

6 Stort fokus. Sterke følelser

7 Nøytralitet, rolle og aktørforståelse
SNO er svært ofte førstelinje i felt når noe skjer på rovviltområdet. Alle saker må og skal håndteres med: Kunnskap Sosial kompetanse Åpenhet Kvaliteten i første kontakt med en sak er avgjørende for hvor godt og sikkert den kan håndteres! SNO er en offentlig myndighet som skal opptre nøytralt og korrekt, og sikre at alle oppdrag løses prinsipielt likt over hele landet.

8 Retningslinjer og instrukser
For å sikre nøytralitet og likhet er alt styrt av instrukser og retningslinjer Alt av instrukser finnes tilgjengelig

9 Kursing og kompetanse Teori Kurs Hospitering

10 Faunakriminalitet - ulovlig avliving av store rovdyr

11 Skadedokumentasjon

12 Skadedokumentasjon - ved mistanke om rovviltskade
saker registreres/undersøkes årlig Drepte og skadde husdyr og tamrein Rovviltkontaktene er førstelinje Alt skal være etterprøvbart To trinns kvalitetssikring Klare instrukser Skriftlig tilbakemelding til dyreeier Rapporteres i Rovbase3.0 Publiseres fortløpende i rovbase.no Grunnlag for forvaltningsvedtak I mange saker er det umulig å påvise dødsårsak Kan ikke påklages

13 Skadedokumentasjon sau

14 Ekstraordinære uttak - statlige fellingsoppdrag
Bistand ved skadefelling og kursing kommunale fellingslag Foto: Statens naturoppsyn Foto: Lars Gangås – Statens naturoppsyn Det framgår av rovviltforliket at lisensfelling fortsatt skal være hovedvirkemiddel for bestandsregulering av bjørn, jerv og ulv. Men det er presisert i rovviltforliket at miljøforvaltningen har et ekstra ansvar der lisensfelling ikke lykkes. Det er miljødirektoratets ansvar å vurdere behov for skadefelling/ekstraordinære uttak. Kriterier : Skadeomfang, Bestandssituasjonen, Rovviltnemndas prioritering, Prioriterte beiteområder, Lisensfelling uten tilfredsstillende resultat. SNO gjennomfører disse uttakene av jerv, bjørn og ulv etter vedtak fra Miljødirektoratet . Hvorfor SNO får disse oppdragene? Jakt og felling av store rovdyr må ha allmenn aksept i samfunnet, jaktmetodene som benyttes bør i hovedsak være lik vanlig jakt, men noen ganger må vi ty til ekstraordinære virkemidler som en vanligvis ikke forbinder med jakt. Det gjelder for eksempel helikopter, bruk av skuter og uttak av valper og mordyr i hi (hiuttak). Dette er oppdrag som vi gir til SNO som er opptrent fellingspersonell for nettopp slike oppdrag.

15 Fellingsoppdrag

16 Kontroll ved lisens- og kvotejakt
§ 16.Rapportering, meldeplikt og undersøkelse av felte dyr. Felling eller forsøk på felling av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn og jakt på gaupe skal umiddelbart meldes til fylkesmannen og andre på slik måte som det bestemmes i vedtak om skadefelling, lisensfelling eller kvotejakt. Jeger skal fremvise felt dyr for Statens naturoppsyn for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking av biologisk materiale, og jeger skal kunne påvise fellingssted etter anmodning fra Statens naturoppsyn, politiet eller fylkesmannen.

17 Skuddplasskontroller
Lisensjakt ulv januar 2018 16 ulv felt på kort tid fra 1. januar

18 Forvaltningsmerking Slettås, Letjenna og Mangen i 2018
- områdebruk og utvandring

19 Radiomerkede ulver i Osdalsreviret og
Slettåsreviret - yngling i begge revir

20 Bestandsovervåking Stortinget har vedtatt hvor mange årlige ynglinger vi skal ha av de ulike rovviltartene Presise måltall = stort krav til presisjon

21 Nasjonalt overvåkingsprogram
Forskriftsfestet at det er data fra nasjonalt overvåkingsprogram (Rovdata) som skal ligge til grunn for forvaltningen SNO er hovedleverandør på innsamling av bestandsdata på alle arter Foto: Thomas Strømseth - HiH - SNO er hovedleverandør av data til det nasjonale overvåkningsprosjektet - Sammenstilling av data og rapportering på bestandsstatus ligger til Rovdata - Artsspesifikke metoder. Felles metodikk i Norge og Sverige. Rovdata lager instrukser.

22 Meldinger med prioritet for feltkontroll
Alle meldinger som indikerer yngling Når rovviltarten ikke vanlig forekommer i området Alle meldinger om ulv (dna!) Bjørnespor på vårsnø (dna!) Ved akutte skadesaker

23 Jerv: Yngleregistreringer og møkkinnsamling for DNA-analyse i hele landet Registrere så mange ynglehi som mulig Plukke møkk som en del av bestandsovervåkningen Utfordringer: Tidlig flytting Tidlig førefall Mye snø ved sommerkontroll Innsamling av DNA i områder med liten forekomst

24 Jerv:

25 Gaupe: Familiegrupperegistrering fra 1. oktober – 1. mars.
Kontrollere spormeldinger. Fastslå art og dokumentere antall. Bilder av familiegrupper Utfordringer: Får flest tips fra områder der det er mange interesserte jegere eller beitebrukere Aktiv sporleiting i områder med lite meldinger

26 Spordeling gaupe - familiegruppe

27 Bjørn: Innsamling av møkk/hår for DNA-analyse, og oppfølging av tilfeldige meldinger Sporing på vårsnø RVK samler hår og møkk samtidig med skadedokumentasjons-arbeidet Innsamling møkk under elgjakta Utfordringer: Lite aktivitet på vårsnø Binner med unger er de siste som er ute Vanskelig å se forskjell på årsunger og fjorårsunger

28 Overvåking ulv: Oppfølging av streifdyr gjennom sporinger og møkkinnsamling Overvåking i alle kjente ulverevir Fastslå antall individer og om det er yngling Antall og revirmarkeringer Innsamling av møkk Utfordringer: Streifdyr har stor vandringskapasitet Fange opp DNA av genetisk viktige individer

29 Overvåking ulv SNO kjøper tjenester fra HINN, Evenstad i 7 revir hvert år 2017/2018: Østmarka, Kynna, Juvberget, Flisberget, Varåa, Fulufjell og Julussa (kan endres mellom år) De øvrige revirene og annen registrering/nye revirmarkerende ulv/par tar SNO Grenserevir teller med, og her må Norge i hovedsak sørge for overvåking. Sverige teller ikke ynglinger, men familiegrupper (se definisjoner) mens Norge skal registrere ynglinger.

30 Overvåking ulv Registreringene skal utføres i tråd med:
"Varg: Instruktion för fastställande av familjegrupp, revirmarkerande par och föryngring" "Instruks for innsamling av ulveskit Fortløpende og uten opphold rapportere alle data i Rovbase 3.0 Rovdata ansvarlig for instrukser og rapport om bestandsstatus Nettsak i starten av hver måned med status i revir Ulveteller fortløpende oppdatert

31 Innsamling av Urin for DNA analyse – bruk av urinfikseringsvæske
1) Samme type rør som til silica: «drøyt halvfullt med urinholdig snø». 2) Fikseringsvæsken sprutes oppi - korken skrus godt på etter å ha fjernet snø og rusk utapå røret - rystes 3) Oppbevares i romtemperatur-strekkode som vanlig 4) Egen forsendelse – ikke sammen med møkkprøver (Alle skitforsendelser går direkte på frys uten å åpnes)

32 Oppdukkende, hendelsesstyrt virksomhet
Ressurskrevende Vinterføre: Forsøker å holde følge med enkeltdyr. Fastslå antall. Samle DNA-spor. Varsler beiteinteresser.

33 Overvåking ulv Familiegruppe – min 3 dyr Revirmarkerende par Yngling
sporet to revirmarkerende dyr sammen – DNA begge dyr DNA kjent par Yngling påvist valper på DNA fra førsteårs yngling 3 dyr sporet sammen ved førsteårsyngling + DNA 4 dyr sporet sammen og DNA Bilder av valper Døde valper

34 Overvåking ulv

35 Overvåking ulv

36 Formidling av kunnskap og informasjon
Bidra på kurs og møter Det er et svært viktig mål for miljøforvaltningen at det er åpenhet og god dialog mellom de berørte parter, og at den norske rovviltforvaltningen er svært transparent. Det er særlig viktig at forvaltningsgrunnlaget som alle beslutninger tas er tilgjengelig for allmennheten så enkelt som mulig. Regelverk, metodikk, forvaltningsvedtak, feltdata som skadedokumentasjon, oversikt over felte rovdyr oppdateres fortløpende og er enkelt tilgjengelig for alle som måtte ønske det. Bestandsdata fra Rovdata offentliggjøres så snart resultatene og rapportene er kvalitetssikret. Alle forvaltningsvedtak legges ut forløpende, og Rovbasen er en web-innsynsløsning som er tilgjengelig for alle, hvor man kan søke opp kadaver, døde rovdyr, DNA-analyser og erstatning for sau og tamrein.

37