Er det noen fremtid konkurranseutsatt sektor i Norge? Steinar Holden http://folk.uio.no/sholden/ Bygger på Faglig pedagogisk dag UiO, 5. Januar 2004 behovet for konkurranseutsatt sektor i Norge betydningen av lønnsdannelse og pengepolitikk bygger i stor grad på NOU 2003:13 Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseutsatt sektor i Norge Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor NOU 2003:13 Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Professor Steinar Holden (Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo) (leder) Sjeføkonom Stein Reegård (Landsorganisasjonen) Sjeføkonom Bjørn Tore Stølen (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund) Sjeføkonom Tor Steig (Næringslivets Hovedorganisasjon) Direktør Lars E. Haartveit (Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon) Forskningsleder Hege Torp (Institutt for samfunnsforskning) Avdelingsdirektør Arent Skjæveland (Finansdepartementet) Seniorrådgiver Ylva Søvik (Nærings- og handelsdepartementet) Steinar Holden Konkurranseutsatt sektor i Norge

Utvalgets mandat – skal vurdere: Konsekvenser/utfordringer for lønnsdannelsen i lys av lønnsutviklingen hos handelspartnerne og de penge- og finanspolitiske retningslinjene Hva slags utviklingsbane for konkurranseutsatt sektor som er forenlig med bruk av oljeinntekter Virkning for konkurranseutsatt sektor av hvordan oljeinntekter brukes Om det er behov for tiltak som kan styrke konkurranseutsatt sektor og omstillingsevnen i norsk økonomi Steinar Holden Konkurranseutsatt sektor i Norge

Sviktende konkurranseevne – hva gikk galt? 2002/2003: Store kostnadsproblemer i konkurranseutsatt sektor kostnadsmessig konkurranseevne svekket med 16 pst gjennom 2001 og 2002 svak lønnsomhet, lave investeringer, nedbemanning, utflytting Hva gikk galt? lønnsdannelsen ? pengepolitikk og kronekurs ? finanspolitikk ? næringspolitikk og produktivitetsvekst? Steinar Holden Konkurranseutsatt sektor i Norge

Sysselsatte personer i industrien Indeks 1970=100 Steinar Holden Konkurranseutsatt sektor i Norge

Konkurranseutsatt sektor i Norge Relative timelønnskostnader mellom Norge og handelspartnerne (industrien). Avvik fra gjennomsnitt 1970-2002, Norges Bank, IR 3/03 Lokal valuta Felles valuta Steinar Holden Konkurranseutsatt sektor i Norge

Konkurranseutsatt sektor i Norge Konsumprisvekst1). Anslag og usikkerhet Norges Banks inflasjonsrapport 3/03 30% 50% 70% 90% Steinar Holden Konkurranseutsatt sektor i Norge

Konkurranseutsatt sektor i Norge Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge Steinar Holden Konkurranseutsatt sektor i Norge

Konkurranseutsatt sektor i Norge Årlig vekst i total faktorproduktivitet i privat næringsvirksomhet (kilde: SSB Økonomisk utsyn 2002) Steinar Holden Konkurranseutsatt sektor i Norge

Konkurranseutsatt sektor i Norge Årlig vekst i total faktorproduktivitet (kilde: SSB Økonomisk utsyn 2002) Steinar Holden Konkurranseutsatt sektor i Norge

Konkurranseutsatt sektor i Norge Hva gikk galt? Lønnsveksten har vært for høy direkte bidrag til svak konkurranseevne bidrag til høy rente og styrket krone Pengepolitikken har vært for stram kronestyrking har forsterket kostnadsproblemet Bruk av oljepenger fører til strammere arbeidsmarked og høyere kostnadsnivå men finanspolitikken ikke så gal i forhold til store oljeinntekter (som jo skal brukes en gang) og politisk press betydningen av oljeinntektene har vært overvurdert Produktivitetsveksten har trolig vært bra Steinar Holden Konkurranseutsatt sektor i Norge

Oljeinntekter og konkurranseutsatt sektor Bruk av oljeinntekter innebærer overføring av ressurser fra konkurranseutsatt til skjermet sektor Mest ønskelig med jevn bruk av oljeinntektene, i form av jevnt underskudd på handelsbalansen utenom olje Gir minst omstillingskostnader Gir jevnest konsumbane Høye oljeinntekter nå, og volatil valutakurs, gir risiko for at k-sektor reduseres for mye, og at vi bruker for mye av oljeinntektene nå Vil føre til ”hollandsk syke” Steinar Holden Konkurranseutsatt sektor i Norge

Konkurranseutsatt sektor i Norge YK XK YS ,XS A YK1 = XK1 Z B YK2 XK2 YS1 = XS1 YS2 = XS2 C Figur 3. Bruk av oljeinntekter gir konsumtilpasning i B, med økt konsum av begge typer produkter. Produksjonstilpasningen blir i C, slik at produksjonen i skjermet sektor øker i forhold til A, mens produksjonen i konkurranseutsatt sektor reduseres. Konsumsmulighetskurve KMK Steinar Holden Konkurranseutsatt sektor i Norge

Konkurranseutsatt sektor i Norge YK XK A B C YS ,XS Figur 4. Oljeinntektene faller bort: Dersom produksjonen av konkurranseutsatte produkter ikke kan økes utover nivået i punkt C, konsumtilpasningen følger linjen EO, og det skal være balanse i utenrikshandelen, blir tilpasningen i punkt D. Dette punktet ligger innenfor produksjonsmulighetskurven, noe som innebærer at deler av produksjonsressursene er ledige. Dette betyr at det er arbeidsledighet i økonomien. O D Steinar Holden Konkurranseutsatt sektor i Norge

Vi trenger konkurranseutsatt sektor! Vårt høye velstandsnivå er avhengig av høy import av utenlandske produkter (ca 1/3 av BNP) Store oljeinntekter og betydelig formue muliggjør reduksjon i konkurranseutsatt sektor på kort sikt (Petroleumsfondet ca 1335 mrd ≈ tre års import) Varig avkastningen av Petroleumsfondet 7-8 pst av BNP stort behov for andre eksportinntekter Dersom nedbyggingen blir for stor, vil det være vanskelig å bygge opp pga hard konkurranse men hvilke virksomheter som er lønnsomme vil endres over tid Steinar Holden Konkurranseutsatt sektor i Norge

Konkurranseutsatt sektor i Norge Basisforløpet i Holden II –utvalget Konkurranseevnen forbedres gjennom lavere lønnsvekst og svakere krone Balansert utviklingsbane, ikke en prognose B. Relative timelønnskostnader i industrien. Indekser 1990 = 100 A. Sysselsatte i industrien Steinar Holden Konkurranseutsatt sektor i Norge

Driftsbalansen overfor utlandet Prosent av BNP Totalt Utenom eksport av olje og gass og formuesinntekter fra Petroleumsfondet Steinar Holden Konkurranseutsatt sektor i Norge

Sysselsetting i industrien 1000 personer Steinar Holden Konkurranseutsatt sektor i Norge

Noen virkningsberegninger Økt privat sparing vil utsette reduksjonen i industrisysselsettingen – må øke fram mot 2020 – men deretter avta sterkere. Dette krever blant annet betydelig lavere lønnsvekst Økt arbeidstilbud (tilsvarende en økning i gjennomsnittlig avgangsalder på ett år) bidrar til at industrisysselsettingen faller med vel 9 000 personer færre Økt produktivitet innen offentlig tjenesteyting gir rom for høyere sysselsetting i industrien og øvrig næringsvirksomhet. Mesteparten av økningen kommer imidlertid i øvrig næringsvirksomhet Steinar Holden Konkurranseutsatt sektor i Norge

Samspillet mellom lønnsdannelse og pengepolitikk Hvis lønnsveksten blir for høy, vil Norges Bank normalt heve renten for å sikre at inflasjonsmålet oppfylles Høyere rente vil gi økt ledighet og lavere lønnsvekst Spørsmålet blir ikke om lønnsveksten skal ned, men hvilket ledighetsnivå som kreves => utfordringen for lønnsdannelsen er at dette ledighetsnivået blir lavest lavest mulig Samtidig må pengepolitikken ta hensyn til at store utslag i valutakursen gir store realøkonomiske kostnader, og at lønnsveksten varierer fra år til år Steinar Holden Konkurranseutsatt sektor i Norge

Koordinert lønnsfastsettelse gjennom frontfagsmodellen: Internasjonale sammenligninger tyder på at koordinering gir varig lavere arbeidsledighet Konkurranseutsatt sektor bør forhandle først – ”frontfag” som setter en ramme for de øvrige oppgjør konkurranseutsatt sektor tar største belastning ved høy lønnsvekst Frontfaget skal kun etablere samlet ramme, ikke profil. Steinar Holden Konkurranseutsatt sektor i Norge

Hvilke norske virksomheter kan overleve ? Standard økonom-svar: Valutakursen justeres slik at utenrikshandelen balanseres på lang sikt Men: mange eksempler på land med kostnadsproblemer Konkurranse fra lavkostland vil innebære betydelig utflytting fra alle industriland Geografisk nærhet og kjennskap til markedet viktig for store deler av verdiskapingen – kan forsvare høyere kostnader Men vi må kunne konkurrere med våre naboland Steinar Holden Konkurranseutsatt sektor i Norge

Konklusjoner og utfordringer Høy lønnsvekst fører til pengepolitisk reaksjon som kan forsterke problemene for konkurranseutsatt sektor Koordinering i lønnsdannelsen er nødvendig for å dempe lønnspresset og sikre varig lav arbeidsledighet Videreføre ”frontfagsmodellen” der andre grupper følger rammen fra konkurranseutsatt sektor – konkurranseutsatt sektor har mest å tjene på moderasjon Må regne med små og store sprekk, men så langt fortsatt bedre enn alternativene. Koordineringen må gjennomføres med større fleksibilitet og mindre lønnsutjevning enn under Solidaritetsalternativet Steinar Holden Konkurranseutsatt sektor i Norge

Konkurranseutsatt sektor i Norge Konklusjoner forts Pengepolitikken må ta mer hensyn til konkurranseevne og valutakurs for kortsiktig aktivistisk politikk kan gi ustabilitet Bruk av oljepenger medfører svekkelse av konkurranseevnen og overføring av ressurser fra k- til s- sektor men liten økning i bruken av olje i årene fremover i forhold til bruken på 90-tallet => derfor må ikke konkurranseutsatt sektor reduseres ytterligere Tiltak for å gjøre økonomien mer effektiv Steinar Holden Konkurranseutsatt sektor i Norge