- TIL NYTTE FOR SAMFUNNETGRUNNBOKSDATA STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET TINGLYSING FAST EIENDOM Universitetet i Oslo 29.2.2012 Registerfører Haldis.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Personopplysningsloven: -innhold, styrker og svakheter
Advertisements

Tinglysing fast eiendom
Tinglysing ved Statens kartverk
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
AKUTTSAKER FOR FYLKESNEMNDA
Felt for signatur(enhet, navn og tittel) SAMEIE Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold v11 Endre Stavang.
Tinglysing fast eiendom
Dynamisk tingsrett Våren 2014
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold V11 Endre Stavang
Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
Oppgave 2. Oppgave 2 a) De sentrale paragrafene her er §§ 2 og 31 i personopplysningsloven (herretter forkortet til p.o. loven) og § 7-16 i forskriften.
Sikring av friluftslivsområder Seniorrådgiver Morten Thaulow Molde, 17 juni 2011.
Rett til innsyn i offentlige dokumenter
Åpenhet i kommunal forvaltning
Personopplysningsloven
Åpning av gjeldsordning Geiranger 2010
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
En oversikt over personopplysningsloven Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
Dag Wiese Schartum, AFIN
Regler om offentlighet og åpenhet
KONTRAKTERS UNORMALE FORLØP
Sjørettsforeningens seminar om internasjonal gjeldsforfølgning
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO.
Lindorffkonferansen 2014 Bergen
3 Marius Stub.
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Panterett Våren 2010.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Oversikt - en ektefelles formue
Retting og sletting mv av personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet Dag Wiese Schartum, AFIN.
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
VI Overføring og stiftelse av rettigheter i fast eiendom
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold v11 Endre Stavang
SERVITUTTER Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang.
Felt for signatur(enhet, navn og tittel) SAMEIE Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold høsten 2008 Endre Stavang.
Gjennomgang, 25. april 2013 v/Jon Gauslaa
Norges brannskole 6. juni 2007 Forvaltningsloven og offentlighetsloven. Advokat Åsunn Lyngedal.
Noen problemstillinger knyttet til registrering av servitutter Oslo, 29. mars 2011.
Panterett Førsteamanuensis Inger Ørstavik Disposisjon fra professor Erik Røsæg 1.
Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens.
3 Marius Stub.
Tinglysing fast eiendom
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold v12 Endre Stavang
Tinglysing fast eiendom
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
- Midlertidig forretning - Ikke fullført oppmålingsforretning
Tinglysing fast eiendom
Fast eiendoms rettsforhold
Tinglysing Etymologi Statens kartverk Tingl § 12
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold v12 Endre Stavang
Fylkeskartsjef Dagfinn Kleveland
Oppmåling av uteareal og klagefrister
Jordskifte Servituttgrenser matrikkelføring
Fast eiendoms rettsforhold
Tinglysing fast eiendom
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Fast eiendoms rettsforhold
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
SONDRINGEN OFFENTLIG RETT OG PRIVATRETT
3 Marius Stub.
Tinglysing fast eiendom
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Tinglysing fast eiendom
Fast eiendoms rettsforhold
Utskrift av presentasjonen:

- TIL NYTTE FOR SAMFUNNETGRUNNBOKSDATA STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET TINGLYSING FAST EIENDOM Universitetet i Oslo Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk

- TIL NYTTE FOR SAMFUNNETGRUNNBOKSDATA HVA BETYR DET Å TINGLYSE ?  Registrere rettighet som har betydning for rettsforholdene vedr. fast eiendom, for å få rettsvern. Rettigheten registreres i et register for fast eiendom, kalt grunnbok.  Grunnboken er elektronisk, og registreringen foretas av Statens kartverk, tinglysingen. Tidligere foregikk tinglysingen i tingrettene, og byskriveren.  For rettigheter knyttet til borettslagsandeler, registreres disse i grunnboken for borettslagsandeler. Tidligere var det ikke noe nasjonalt register, dette ble opprettet i 2006.

- TIL NYTTE FOR SAMFUNNETGRUNNBOKSDATA HVORFOR TINGLYSE?  Formålet med tinglysing er å oppnå rettsvern for rettigheter overfor godtroende tredjemann, dette skjer ved registrering i et register som er åpent for publikum, slik at notoritet og publisitet oppnås for den tinglyste rettsstiftelse.  Sikre realkreditten  Sikre lån med pant i fast eiendom  Tinglysing har ingen betydning mellom partene  En avtale blir ikke ”mer bindende” eller ”mer gyldig” av å være tinglyst.

- TIL NYTTE FOR SAMFUNNETGRUNNBOKSDATA HVORFOR TINGLYSE?  Rettsvirkningene av tinglysing følger av tinglysingsloven §§  Oppnår rettsvern overfor en yngre rettsstifting  Ekstingverer en eldre utinglyst rettsstiftelse  Ekstinksjon i hjemmelsmannskonflikt

- TIL NYTTE FOR SAMFUNNETGRUNNBOKSDATA HVILKE OPPLYSNINGER FINNER VI GRUNNBOKEN:  Grunnboken er et rettighetsregister.  Grunnboken skal ikke ha opplysninger om en eiendoms fysiske forhold, herunder areal og grenser.  Grunnboken er rubrisert slik:  Hjemmelsopplysninger  Pengeheftelser  Servitutter  Grunndata  Hyperlink til grunnboksblad Hyperlink

- TIL NYTTE FOR SAMFUNNETGRUNNBOKSDATA GRUNNBOKENS TROVERDIGHET  Positiv troverdighet Man skal stole på at de opplysninger grunnboken gir er riktige Unntak: forfalskning, tvang Staten har et objektivt erstatningsansvar, tingl. § 35  Negativ troverdighet Man skal stole på at det grunnboken ikke opplyser om heller ikke gjelder OBS! Ikke tinglysingsplikt OBS! Adgang til å rette feil Gjelder rettslige, ikke faktiske forhold

- TIL NYTTE FOR SAMFUNNETGRUNNBOKSDATA HVORDAN OPPRETTE ET GRUNNBOKSBLAD?  Tinglyse ”Melding til tinglysing”, jf matrikkellova § 24  Hyperlink til melding til tinglysing. Hyperlink

- TIL NYTTE FOR SAMFUNNETGRUNNBOKSDATA VILKÅR FOR TINGLYSING  Hovedregel: Tinglysingsloven §12  Såfremt ikke annet er bestemt ved lov, kan et dokument bare anmerkes i grunnboken når det går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller opheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom i embedskretsen.  Unntak: Rett til tinglysing kan følge av lov, eks. jordskifteloven § 24.

- TIL NYTTE FOR SAMFUNNETGRUNNBOKSDATA SAMSPILLET GRUNNBOK - MATRIKKEL  Tinglysingsloven § 12a første punktum, en tinglysingssperre  ”Dokument som gir grunnbokshjemmel til matrikkelenhet kan ikke tinglyses uten at det framgår av matrikkelen at slik tinglysing kan finne sted for vedkommende enhet.”  Hvis det følger av matrikkelregelverket at forholdet er oppmålingspliktig, så må arealet måles opp før dokumentet blir tinglyst, jf. matrikkellova § 12  Unntak matrikkelforskriften § 30.

- TIL NYTTE FOR SAMFUNNETGRUNNBOKSDATA Vilkår for tinglysing - tinglysingsloven § 13  Dokument som gir uttrykk for en rettshandel kan ikke anmerkes uten hjemmelshavers samtykke, tgl. § 13  Rettskraftig dom kan anmerkes uten samtykke, § 13, 4.ledd  Utleggsforretning kan anmerkes uten samtykke  Ektefellesamtykke ved felles bolig  Tgl. § 13, 5. ledd  Ekteskapsloven § 32, egenerklæring om sivilstand  Ingen heftelse kan slettes uten rettighetshavers samtykke, tgl. § 32  Heftelse som åpenbart er opphørt kan slettes uten samtykke, jf. § 31  Heftelse som sannsynliggjøres at er bortfalt, kan slettes etter kunngjøring, jf. § 32a

- TIL NYTTE FOR SAMFUNNETGRUNNBOKSDATA Tinglysingsloven §15  Den som har grunnbokshjemmel, har også hjemmel til de bygninger som er eller blir oppført på eiendommen, jf tgl.§ 15  Eks. ikke tinglyst festeforhold  Grunneier vil inneha den formelle hjemmel også til festerens bebyggelse  Formelt eierskap  Grunnboken gir ikke nødvendigvis uttrykk for det reelle eierskapet  Hyperlink festeeiend. Hyperlink

- TIL NYTTE FOR SAMFUNNETGRUNNBOKSDATA FORMKRAV TIL VISSE DOKUMENTER  Hyperlink til skjøte Hyperlink  Hyperlink til skjøte Hyperlink 