Teori, forskning og praksis i Arbeids- og organisasjonspsykologi. Kap 2 Teorier i A&O psykologi – kjennetegn Teori og praksis i A&O psykologi Forskningsmetoder i A&O psykologi Forskningsdesign i A&O psykologi Nøkkelprinsipper i hypotesetesting ved bruk av kvantitative data Et utvalg statistiske tester Noen statistiske begrep Analyse av kvalitative data

Kjennetegn på teori i A&O Overordnet mål for teori i A&O psykologi er å: Beskrive Forklare Predikere hva en person i arbeidslivet vil gjøre, tenke og føle.

Teori-kjennetegn, spesifikasjon: Den spesielle atferd, tanke eller følelse som er tema bør være vesentlig for individet. Forskjeller mellom individene i den utstrekning dette har betydning for atferd, tanker eller følelser i det aktuelle spørsmål Situasjonsmessige forhold som kan påvirke om og hvordan atferd, tanker og følelser fremkommer Konsekvenser av interaksjonen mellom 2 og 3 for atferd, tanker og følelser Noen måter hvor spesiell atferd, tanke eller følelse kan virke tilbake og fremkalle forandring på 2 og 3

Kjennetegn på god teori En vanlig oppfatning er at en god teori i A&O psykologi bør være spesifikk når det gjelder å beskrive atferd, tanker og følelser den er utformet for å predikere, og de individuelle og situasjonsmessige kjennetegn som influerer atferd, tanker og følelser.

Positivisme vs fenomenologi Det hersker uenighet innen psykologien mellom positivisme og fenomenologi. Positivisme påpeker objektivt verifiserbare årsaker til atferd, tanker og følelser, mens fenomenologi konsentrerer seg mer om menneskers subjektive forklaringer og beretninger (fortelling, narrativ fremstilling)

Teori og praksis i A&O psykologi Kurt Lewin (1945): Ingenting er så praktisk som en god teori Johns (1993) analyserer hvordan A&O psykologer fremstiller sin kunnskap, og finner at psykologene legger for liten vekt på politiske og sosiale kontekster til organisasjonen Anderson (2001) påviser to tilnærminger: vitenskapelig og problem-orientert

Dersom A&O psykologer vil ha betydelig innflytelse i organisasjonen og i den offentlige debatt, må de involvere seg i organisasjonen de undersøker, og adressere så vel de politiske aksepterbare aspektene som de tekniske aspektene av deres anbefalinger

Forskningsmetoder i A&O psykologi Det er vanlig å skille mellom forskningsdesign og forskningsmetoder. Design omfatter den strategi som anvendes for å studere ett tema, og bestemmes av det tema som studeres og forskerens synspunkter Metodene er de spesifikke fremgangsmåter som anvendes for å samle inn informasjon

Spørreskjema og psykometriske tester Spørreskjema anvendes gjerne for å registrere personens holdninger, verdier, meninger, tro eller erfaringer Psykometriske tester måler gjerne personens evner og personlighet Spørreskjema inneholder spørsmål med forhåndsdefinerte responser, kan være strukturerte eller ustrukturerte. Psykometriske tester krever inngående utprøving normering og standardisering

Intervjuer Intervjuer kan gjennomføres med enkeltpersoner eller grupper personer Psykologen stillerspørsmål og registrerer respondentenes (personenes) svar ved notater eller lyd/bilde opptak Intervjuet kan være strukturert eller ustrukturert Responsene kan analyseres ved innholdsanalyse hvor svarene klassifiseres Samtalene kan også analyseres ved ”discourse” analyse, som er kvalitativ analyse av setningslengde, pauser, kroppsspråk, vokale forhold.

Psykofysiologiske og psykofysiske mål Måling av personens nevrologiske, biologiske, fysiske og fysiologiske tilstand Studier av arbeidsstress kan involvere blodprøvetaking for å overvåke fettsyrer i blodbanene under ulike arbeidsbetingelser. Blodtrykk og hjertefrekvens kan overvåkes gjennom arbeidsperioden og fritiden Synsoppfatning kan måles med taktitoskop Andre mål: EMG (muskelaktivitet), EEG (hjerneaktivitet), øyebevegelser, GRS (svetting)

Observasjon En av de mest sentrale metoder i A&O psykologi består i å observere arbeidstakerne mens de arbeider i sitt naturlige miljø Observasjonene kan være ustrukturert (beskrivelse av hva psykologen mener å observere) eller strukturert, hvor observatøren følger fastlagte skjema med kategorier for hva som skal observeres. Taylor benyttet tid og arbeidsbevegelser som sentrale observasjonskategorier Det er utviklet et stort antall teknikker for funksjonell arbeidsobservasjon (jobb-analyse)

Dagboknotater Arbeidstakere kan trenes i å fylle ut spesielle dagboknotater ved periodiske intervaller, daglig eller inntil hver arbeidstime Utfyllingen kan være strukturert, eksempelvis om de føler seg avslappet, anspent, konsentrert, ukonsentrert, oppmerksom, o.a. Utfyllingen kan være med ja/nei, Likert-skala, analog-visuell skala eller andre responser Dagboknotatene er autentiske (her og nå) og motvirker effekten av glemsel ved utfylling lang tid i etterkant

Arkivdata Arkivdata er ofte en lite påaktet informasjonskilde Arkivdata inkluderer sykefraværsdata, turn-over, budsjetter, produksjonsdata, ulykkesstatistikk, opplæringsprogrammer, organisasjonsplaner, utredningsdokumenter o.a. Sentrale arkivdata i Norge er rapporter til og fra Arbeidsmiljøutvalg, verneombud, tillitsmannsapparat, styredokumenter, korrespondanse med arbeidstilsynet, rapporter fra bedriftshelsetjeneste (HMS). Internkontrollsystemer, vernerunder o.a.

Forskningsmetoder og filosofiske standpunkt Positivistisk orienterte forskere vil ofte velge ferdig lagde systemer, som spørreskjema, psykometriske tester, psykofysiologiske og psykofysiske metoder Fenomenologisk orienterte forskere vil benytte intervjuer, observasjoner, arkivmateriale og muligvis ustrukturerte spørreskjema (åpne svarmuligheter)

Forskningsdesign Forskningsdesign er fremgangsmåten forskeren benytter for å få kunnskap om atferd, tanker og følelser blant de involverte i arbeidslivet

Survey design Innsamling av informasjon innen kort tid fra et avgrenset antall mennesker og et spesielt tema Utvalget av mennesker kan være tilfeldig (randomisert) Innsamlingen må være valid Opptelling av alder, kjønn, utdanning, jobbstatus, lønn, arbeidskollegaer, arbeidsbetingelser og arbeidsbelastninger kan være egnet som forskningsområder Metoden lite egnet til å belyse årsak og virkning temaet (kausalitet)

Longitudinelle survey Langtidsstudier Innebærer at en yrkesgruppe følges over tid Er egnet til å kaste lys over årsaksforhold Longitudinelle studier kan preges av ”felles metode varians”, dvs svar som beror på at resultat er innsamlet med den samme type metode i alle sammenheng Longitudinelle studier kan suppleres med dybdeintervjuer med et utvalg av respondenter

Eksperimentelt design I eksperimentelle design kan en gruppe som utsettes for effekter sammenlignes med kontrollgruppe Eksperimentet inneholder uavhengige variabler og avhengige variabler Eksperimentelt design kan vise hvordan uavhengige variabler påvirker avhengige variabler I reelle forhold i arbeidslivet er det vanskeligere å påvise slike kausale sammenhenger Effekter som kan undersøkers: støy, lys, klima, stresshåndtering, mental trening, læring, kommunikasjon o.a.

Kvalitativt design Kvalitative design tillater at deltagerne er mer aktive i å uttrykke hvorledes de selv oppfatter arbeidsforholdene Naturalistiske studier: beskrivelse av reelle forhold i arbeidslivet Etnometodologi: nær analyse av relasjon mellom arbeidstakere og hvorledes de opprettholder sosiale relasjoner Emosjonalisme: undersøke de undersøktes erfaringer og følelser gjennom nær tilknytning Postmodernisme: utelukker objektiv sannhet, fokuserer på de ansattes virkelighetsoppfatning

Aksjonsforsknings design Basert på Kurt Lewin (1946), hvor forskere og arbeidstakere påvirker hverandre i forskningsprosjekter De forsøker i fellesskap å komme frem til målet for forskningen og å løse praktiske problemstillinger i fellesskap Grunnlaget for psykisk helse i arbeidsmiljøloven fra 1977

Nøkkelprinsipper i hypotesetesting ved kvantitative data Er to eller flere grupper forskjellig fra hverandre? (f.eks., arbeidstempo) Er det samvarians mellom to eller flere variabler i en gruppe arbeidstakere? (tilfeldig aldersinndeling ved undersøkelse av jobbtilfredshet) Undersøkelse av null-hypotesen

Utvalg vanlige statistiske tester T-test Variansanalyse Kji-kvadrat Korrelasjon Multippel regresjon Effekt størrelse Statistisk styrke

T-test T-testen undersøker om det er en signifikant forskjell mellom to gruppegjennomsnitt ved å ta hensyn til gruppestørrelsen (antall deltagere) og størrelsen på spredning (varians) innen hver gruppe

Varians-analyse Varians-analyse benyttes når flere enn to grupper skal sammenlignes Varians analyse (Analysis of Variance – ANOVA) reflekterer hvor mye av variansen mellom gruppene som kan forklares i forhold til totale variansen i alle observasjonene Betegnelsen ”F” er et uttrykk for dette forholdstallet Varians-analyse innebærer at 2 eller flere faktorer kan studeres i kombinasjon med kontroll-betingelse

Kji-kvadrat Kji-kvadrat benyttes for å undersøke pålitelighet til forskjeller frembrakt ved kvalitative data Metoden innebærer at det foretas opptelling av arbeidstakere eller atferd som faller inn i definerte kategorier Eksempler kan være effekt av ulike ledelsesformer hvor ledertype inngår som variabel og trivsel som annen variabel

Korrelasjon Korrelasjon innebærer måling av hvorledes to variabler påvirker hverandre, den kan være positiv, negativ eller mangle. Korrelasjoner innebærer ikke nødvendigvis at det er en årsakssammenheng mellom variablene

Multippel regresjon Multippel regresjon tillater at forskeren undersøker den relative betydningen av flere variabler som inntekt, utdanning, sosial status, ansvarsforhold o.a. på variabler som verdighet og integritet

Andre forhold ved statistisk testing Effekt størrelse – er et uttrykk for hvor sterk sammenhengen er mellom de variabler som er undersøkt Statistisk ”power” er et uttrykk for hvor viktig et funn er for store grupper ved å ha studert små grupper

Meta-analyse Meta-analyser er gjennomgang av flere arbeider innen et felt. Formålet er å få oversikt over temaet og å gi en oversikt over de generelle funn innen området, eksempelvis ledelsesformer, helseeffekter, traumehåndtering, treningseffekter, mental trening o.a.

Analyse av kvalitative data En metode er studier av tekst, i form av referater, journaler, rapporter, utskrift av samtaler o.a. Tekstanalyse kan gjøres med tekniske analyseverktøy, eksempelvis NUDIST Analysemodell kan være SWOT: Antall uttalelser knyttet til: Styrke i organisasjonen (Strength) – her & nå Weakness – svakhet – her & nå Opportunities – muligheter - fremtid Threats – trusler – fremtid

A&O histotikk 1876: Wundts laboratorium i Leipzig, trening av Hugo Munsterberg (til Harvard University) og Cattell (utvikler mentale tester) 1890: Cattel lager mentale tester 1913: Munsterberg skriver lærebok i A&O 1917: 1. verdenskrig – gruppe-psykologi, Lillian Gilbreth tar første dr.grad i A&O basert på Taylors studier av vitenskapelig ledelse 1923: Mayo til USA, utfører Hawthorne studiene 1932: Viteles publiserer den første moderne lærebok i A&O 1941: 2. verdenskrig og studier av flyulykker

A&O historikk 1900: Byråkrati – Weber 1915: Taylorisme – vitenskapelig ledelse 1915: Administrasjonsskolen – Fayol 1930: Human relations 1950: Personlig vekst 1950: Sosioteknisk orientering 1960: Systemteoretikere