Den arabiske verden 1945-1970: Radikale offiserer og konservative konger
Radikale militærkupp: ”revolusjoner” Egypt 1952 Syria 1951/1958/1963 Irak 1958/1963/1968 Jemen 1962 Libya 1969 (Sudan 1971) Algerie: samme type styre etablert ved uavhengigheten i 1962 Tunisia: fra 1957 sivilt styre med klare paralleller Gamal Abd al-Nasir president i Egypt 1954-1970 Abd al-Karim Qasim Statsminister i Irak 1958-1963
De radikales reformer: ”arabisk sosialisme” Republikk Jordreform Industrialisering (ISI) ”Velferdsstat”: helse, utdanning, sysselsetting, subsidierte basisvarer Statlig eierskap, statlig planlegging Sekularisering Arabisk enhet (arabisk nasjonalisme får fotfeste i Nord-Afrika og til dels på den arabiske halvøy) Anti-imperialisme og alliansefrihet
The Years of Revolution: Utdanningseliten tar over Offiserene som utdanningselitens eksekutivkomité Ingeniører, leger, lærere som støttespillere og funksjonærer En ledende rolle å fylle og hundretusener nye jobber
Jord til de fattige Jordreformer sto sentralt i revolusjonene: tak på hvor mye jord en person kunne eie: det overskytende konfiskert Et dobbelt siktemål: Økt økonomisk rettferdighet, konfiskert jord gitt til fattigbønder Fjerne godseierklassen som selvstendig sosial og politisk kraft
En fattigversjon av velferdsstaten Sult og ekstrem nød nærmest avskaffet ved subsidiering av mat, klær og andre basisvarer Drastisk utbygging av offentlig helsevesen, tusener av helsestasjoner på landsbygda Grunnutdanning til alle, stadig flere plasser i videregående skoler og høyere utdanning Økt sysselsetting gjennom modernisering, men også gjennom direkte pålegg til offentlige etater og industribedrifter Økte muligheter for sosial mobilitet
Arabisk enhet og arabisk splid 1 Nasser primært egyptisk nasjonalist: ble arabisk folkehelt gjennom Suez-krisa 1956 Ustabil allianse mellom Nasser og Baath etter 1956: Nasser som panarabisk leder Den forente arabiske republikk mellom Egypt og Syria 1958-1961
Problemer og motkrefter Bred folkelig støtte for reformer, men styret basert på militærmakt, ikke deltakelse Ineffektivitet og stagnasjon i økonomien etter tidlige suksesser, kapitalmangel Konservativ motfront Saudi-Arabia, Marokko, Jordan: ”Islam mot gudløs sosialisme” Konfrontasjon med Israel og med USA
Offiserer og islamister i Egypt Muslimbrødrene bak etableringen av ”De frie offiserer” Muslimbrødrene utgjorde det sivile støtteapparatet for kuppet Alle partier unntatt Muslimbrødrene forbudt i 1953 Maktkamp kulminerte med at Muslimbrødrene ble knust i 1954 Sayyid Qutb tidlig femtitall: liaison mellom MB og regimet i fengsel fra 1954: kalte til opprør henrettet 1966 Abd al-Qadir Awda medlem av første grunnlovskomité etter revolusjonen fremste MB-leder 1954 henrettet 1954 Hasan al-Hudaybi murshid 1949-1973
En tid for framskrittsdiktaturer Arven fra Atatürk Kommunismens prestisje Populistene i Latinamerika Folkets enhet mot imperialismen Tidligere parlamentarisme som overklasseklubb
ISI - problematisk strategi Importsubstitusjonsindustrialisering: dominerende strategi i u-land fra 30-tallet Produsere tidligere importerte varer selv Foredle egne råvarer Målsetting: økonomisk diversifisering, redusert avhengighet av utlandet Krever beskyttelse av egen industri mot utenlandsk konkurranse
ISI - problematisk strategi MEN Mangel på utenlandsk og innenlandsk konkurranse ga høyere produksjonskostnader og lavere kvalitet Ressurser ble tilført industrien på bekostning av landbruket, da kunne ikke landbruksbefolkninga skape marked for industrivarene Initielle investeringer krevde mye import finansiert ved utenlandske lån, og mangelen på eksportstrategi betydde svak inntjening av hard valuta til å betale tilbake
Arabisk enhet og arabisk splid 2 50- og 60-tallet: gjennomslag for arabisk nasjonalisme som all-arabisk fenomen, MEN: Strid mellom republikkene og monarkiene Borgerkrig i Jemen 1962-1967: egyptiske tropper deltar Rivalisering mellom statselitene i Bagdad, Damaskus og Kairo om ledelsen i den arabiske verden
Overlevende monarkier Marokko Jordan Saudi-Arabia Kuwait Bahrain Qatar FAE Oman Faysal Saudi-Arabia 1964-1975 Hasan II Marokko 1961-1999 Husayn Jordan 1952-1999 Said ibn Taymur Oman 1932-1970
Religiøs legitimering Marokko og Jordan: kongen som etterkommer av Profeten Saudi-Arabia: kongen som vokter av de hellige steder Generelt: kongen som garantist for religionen
Monarker og muslimbrødre Fornuftsekteskap mellom Saud-familien og Muslimbrødrene etter 1954 Saudi-Arabia valgte religionen som utgangspunkt for mobilisering mot de radikale regimene Islamske verdensforbund (Muslim World League, Rabitat al-Alam al-Islami) opprettet 1962 i Mekka under ledelse av Said Ramadan, muslimbror fra Egypt og svigersønn av Hasan al-Bannna Said Ramadan Kronprins Faysal
USA og Israel som fiender Gjentatte konfrontasjoner med Israel: Knusende nederlag i 1967 Den kalde krigens logikk: alliansefrihet og motstand mot Israel forstått som tilslutning til østblokken Tross betydelige militære og økonomiske bånd alltid stor ideologisk avstand til Sovjetunionen