Den arabiske verden : Radikale offiserer og konservative konger

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
VIETNAMKRIGEN Krigen mellom SØR-VIETNAM og NORD-VIETNAM fra 1963 til USA og Australia støttet Sør-Vietnam - og Kina og Sovjet støttet kommunistiske.
Advertisements

Midtøsten, Iran, Afghanistan
VIETNAMKRIGEN.
Den første industrielle revolusjonen (Del 2)
VESTEN.
Industrialisering og internasjonal handel (Del 2)
Mellomkrigstida Ideologiene sin tid?
Wien-kongressen og nye revolusjoner
Konflikter som preget verden
Kapittel 22: Vekstkritikk og norsk oljeeventyr
Tidlig middelalder i Europa
Kapittel 28. Kina Elevene skal kunne
Marius Vøllestad Bø vgs.

Islamisme og modernisering
Islamister i opposisjon mot en autoritær stat: Egypt.
De russiske revolusjonene 1917
Kapittel 14: En verden i ubalanse
Kapittel 20: En todelt verden
Kapittel 5: Det moderne industrisamfunnet tar form
Kapittel 19: Imperiene rakner
Kapittel 24. Kald krig Elevene skal kunne
Kapittel 29. Midtøsten Elevene skal kunne
Kapittel 14. Det moderne Norge blir til
Det vanskelige konfliktområde
Hvorfor kunne ikke amerikanerne vinne krigen?
Nasjonsbygging og demokratisering (Del 3)
Kapittel 14 En verden i ubalanse
KONFLIKTOMRÅDE MIDTØSTEN - der tre verdensreligioner møtes;
Palestinakonflikten etter 1948
India og Pakistan En del av konflikten mellom ”supermaktene”
Imperialismen «Å herske/å befale».
Iran : Fra middelalder til moderniseringsdiktatur.
Den arabiske verden : motstand og frigjøring
Den arabiske verden etter 1920
Reaksjonær eller progressiv? Islamismen, demokratiet og kvinnene.
Demokratier som overlevde
Palestinakonflikten til ”Midtøstenkonflikten”? Berører direkte 2,5 % av befolkning i Midtøsten og Nordafrika-regionen 9 % om Libanon, Syria og Jordan.
Indre reform på 1800-tallet: Muhammad Ali og Tanzimat
Midtøsten etter 1970: Stabilitet og endring – de radikale nasjonalistenes Waterloo Israel angriper Jordan, Syria, Egypt utraderer motstanderne på.
Midtøstens moderne historie Bjørn Olav Utvik
Tyrkia : Fra islamsk rike til sekulær republikk
Storbritannia og europeisk integrasjon ( ) Endringer i britisk politikk. Forsøk på utvidelse og de Gaulles veto.
Politisk islam.
Når og hvor starter Midtøstens historie? I Mekka 571? I Egypt 3000 f. Kr.? I landet ved Eufrat og Tigris 3000 f. Kr.?
: Opprør og barbarinvasjoner
Konfrontasjon med det moderne Europa Reform, kolonisering, motstand
Islam.
Den arabiske verden : Radikale offiserer og konservative konger.
Tyrkia : Fra islamsk rike til sekulær republikk.
Iran : Fra middelalder til moderniseringsdiktatur.
Kapittel 15. Konflikter og terrorisme Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a definere.
Konfliktar etter den kalde krigen. Ordforklaringar  Krig mellom statar: Blir brukt våpen mellom dei militære styrkane (USA mot Irak)  Borgarkrig: Bruk.
VIRKELIGHETSOPPFATNING: Den annen verdenskrig dreide seg om at fascismen, en totalitær variant av kapitalismen, prøvde å knuse kommunismen og ta over resten.
Lite demokrati RESTEN AV MIDTØSTEN. Store forskjeller i levestandard Oljelandene: Saudi-Arabia, Kuwait og Qatar er blant verdens rikeste land Allikevel.
 Konflikten mellom Israel og Palestina.  CA 6 Mill. Jøder blir drept under 2. VK  Stor sympati for jødene etter 2. VK  Enighet om at jødene skulle.
Olje som verdens blod. Olje i internasjonal politikk 95 prosent av all transport med fly, båter og biler er basert på drivstoff fra olje. Derfor er nesten.
Høgskolen i Sørøst-Norge Midtøstens historie og borgerkrigen i Syria Arild Schou og Dag Einar Thorsen Institutt for kommunikasjon og organisasjon
-Eit uroleg område der ulike folkegrupper kjempar om same landområda -Tre verdsreligionar har røtene sine her; kristendommen, jødedommen og islam MIDTAUSTEN.
Demokrati Kommunevalg Periode i samfunnskunnskap fram til kommunevalg 14 september Kapittel 5 og 6.
KOLONIENE BLIR SELVSTENDIGE IMPERIALISME: Hva? Typer? Hvor? Når? Hvem var imperial.?
Tsarene Den nest siste tsar: Aleksander Undertrykking Jødeforfølgelse Drept i et attentat 1894.
North Atlantic Treaty Organisation
Den arabiske verden : motstand og frigjøring
Ideologier Syn på hvordan et samfunn skal styres og utvikles
Politisk islam.
Den arabiske verden etter 1920
Islamisme IS = Islamsk Stat.
Sjia vs. sunni.
Fra kremmerhus til korthus?
Utskrift av presentasjonen:

Den arabiske verden 1945-1970: Radikale offiserer og konservative konger

Radikale militærkupp: ”revolusjoner” Egypt 1952 Syria 1951/1958/1963 Irak 1958/1963/1968 Jemen 1962 Libya 1969 (Sudan 1971) Algerie: samme type styre etablert ved uavhengigheten i 1962 Tunisia: fra 1957 sivilt styre med klare paralleller Gamal Abd al-Nasir president i Egypt 1954-1970 Abd al-Karim Qasim Statsminister i Irak 1958-1963

De radikales reformer: ”arabisk sosialisme” Republikk Jordreform Industrialisering (ISI) ”Velferdsstat”: helse, utdanning, sysselsetting, subsidierte basisvarer Statlig eierskap, statlig planlegging Sekularisering Arabisk enhet (arabisk nasjonalisme får fotfeste i Nord-Afrika og til dels på den arabiske halvøy) Anti-imperialisme og alliansefrihet

The Years of Revolution: Utdanningseliten tar over Offiserene som utdanningselitens eksekutivkomité Ingeniører, leger, lærere som støttespillere og funksjonærer En ledende rolle å fylle og hundretusener nye jobber

Jord til de fattige Jordreformer sto sentralt i revolusjonene: tak på hvor mye jord en person kunne eie: det overskytende konfiskert Et dobbelt siktemål: Økt økonomisk rettferdighet, konfiskert jord gitt til fattigbønder Fjerne godseierklassen som selvstendig sosial og politisk kraft

En fattigversjon av velferdsstaten Sult og ekstrem nød nærmest avskaffet ved subsidiering av mat, klær og andre basisvarer Drastisk utbygging av offentlig helsevesen, tusener av helsestasjoner på landsbygda Grunnutdanning til alle, stadig flere plasser i videregående skoler og høyere utdanning Økt sysselsetting gjennom modernisering, men også gjennom direkte pålegg til offentlige etater og industribedrifter Økte muligheter for sosial mobilitet

Arabisk enhet og arabisk splid 1 Nasser primært egyptisk nasjonalist: ble arabisk folkehelt gjennom Suez-krisa 1956 Ustabil allianse mellom Nasser og Baath etter 1956: Nasser som panarabisk leder Den forente arabiske republikk mellom Egypt og Syria 1958-1961

Problemer og motkrefter Bred folkelig støtte for reformer, men styret basert på militærmakt, ikke deltakelse Ineffektivitet og stagnasjon i økonomien etter tidlige suksesser, kapitalmangel Konservativ motfront Saudi-Arabia, Marokko, Jordan: ”Islam mot gudløs sosialisme” Konfrontasjon med Israel og med USA

Offiserer og islamister i Egypt Muslimbrødrene bak etableringen av ”De frie offiserer” Muslimbrødrene utgjorde det sivile støtteapparatet for kuppet Alle partier unntatt Muslimbrødrene forbudt i 1953 Maktkamp kulminerte med at Muslimbrødrene ble knust i 1954 Sayyid Qutb tidlig femtitall: liaison mellom MB og regimet i fengsel fra 1954: kalte til opprør henrettet 1966 Abd al-Qadir Awda medlem av første grunnlovskomité etter revolusjonen fremste MB-leder 1954 henrettet 1954 Hasan al-Hudaybi murshid 1949-1973

En tid for framskrittsdiktaturer Arven fra Atatürk Kommunismens prestisje Populistene i Latinamerika Folkets enhet mot imperialismen Tidligere parlamentarisme som overklasseklubb

ISI - problematisk strategi Importsubstitusjonsindustrialisering: dominerende strategi i u-land fra 30-tallet Produsere tidligere importerte varer selv Foredle egne råvarer Målsetting: økonomisk diversifisering, redusert avhengighet av utlandet Krever beskyttelse av egen industri mot utenlandsk konkurranse

ISI - problematisk strategi MEN Mangel på utenlandsk og innenlandsk konkurranse ga høyere produksjonskostnader og lavere kvalitet Ressurser ble tilført industrien på bekostning av landbruket, da kunne ikke landbruksbefolkninga skape marked for industrivarene Initielle investeringer krevde mye import finansiert ved utenlandske lån, og mangelen på eksportstrategi betydde svak inntjening av hard valuta til å betale tilbake

Arabisk enhet og arabisk splid 2 50- og 60-tallet: gjennomslag for arabisk nasjonalisme som all-arabisk fenomen, MEN: Strid mellom republikkene og monarkiene Borgerkrig i Jemen 1962-1967: egyptiske tropper deltar Rivalisering mellom statselitene i Bagdad, Damaskus og Kairo om ledelsen i den arabiske verden

Overlevende monarkier Marokko Jordan Saudi-Arabia Kuwait Bahrain Qatar FAE Oman Faysal Saudi-Arabia 1964-1975 Hasan II Marokko 1961-1999 Husayn Jordan 1952-1999 Said ibn Taymur Oman 1932-1970

Religiøs legitimering Marokko og Jordan: kongen som etterkommer av Profeten Saudi-Arabia: kongen som vokter av de hellige steder Generelt: kongen som garantist for religionen

Monarker og muslimbrødre Fornuftsekteskap mellom Saud-familien og Muslimbrødrene etter 1954 Saudi-Arabia valgte religionen som utgangspunkt for mobilisering mot de radikale regimene Islamske verdensforbund (Muslim World League, Rabitat al-Alam al-Islami) opprettet 1962 i Mekka under ledelse av Said Ramadan, muslimbror fra Egypt og svigersønn av Hasan al-Bannna Said Ramadan Kronprins Faysal

USA og Israel som fiender Gjentatte konfrontasjoner med Israel: Knusende nederlag i 1967 Den kalde krigens logikk: alliansefrihet og motstand mot Israel forstått som tilslutning til østblokken Tross betydelige militære og økonomiske bånd alltid stor ideologisk avstand til Sovjetunionen