Næringsmakt og statsmakt Fredrik Engelstad - Institutt for samfunnsforskning.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Solidaritet i praksis for Zimbabwe. ”Vi oppfordrer alle organisasjonsledd i NTL til å støtte Norsk Folkehjelps prosjekter i Zimbabwe. Dere kan bidra til.
Advertisements

Makt og Global Styring Ole Jacob Sending NUPI. Globalisering –Globalisering: • Verden blir ”mindre” (tid/rom) • Spredning av ideer og problemer • Ofte.
Kryss-subsidiering og andre feller
Moderne sivilsamfunn og Kommunal frivilligpolitikk Et prosjekt under Program for Storbyrettet forskning gjennomført av Institutt for samfunnsforskning.
Makten og demokratiet - bred forskning og klare konklusjoner Ellen Rømming - Sekretariatsleder i Makt- og demokratiutredningen.
DEMOKRATI - UENDRET STRUKTUR FORDELER _____ ULEMPER
Frivilligsentralen mellom stat, kommune og lokalsamfunn Håkon Lorentzen Institutt for samfunnsforskning.
Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge
INNFALLSVINKLER Styringsmekanismer Skolens funksjoner
Nicolai Heldal Vista Analyse AS 29. april 2011
Utviklingspsykologi Status og framtid
Demokratisk fornyelse Lokale praktiske erfaringer og mulig implementering i nasjonal politikk. Tone Tellevik Dahl-bydelsutvalgsleder Morten Nordlie-kultur-
Utforskeren.
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimaforhandlingstemperatur Helge Drange (en øvelse i å tenke globalt og.
Konkurransesituasjonen i finansmarkedene Sparebankforeningen og Norske Finansanalytikeres Forening. Bransjeseminar om grunnfondsbevis 8. september 2004.
FONDSFINANS SIDE 1 Hvordan sikre verdiskapningen i Norge Erik Must Samfunn og økonomi 2002.
EØS-avtalen og kommunalt handlingsrom Innlegg på Åpen landskonferanse, Nei til EU Stavanger 11. mars 2007 Av Seniorforsker Arild Aurvåg Farsund International.
Ungdomsbevegelsen til Kirkens Nødhjelp
En virtuell organisasjon, tuftet på et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Rokkansenteret/UiB, finansiert av Kultur – og kirkedepartementet,
POLITIKK.
Høring om Vestlandet Hordaland fylkeskommune 23 mars 2007 Olav Bergo, BA-redaktør.
Erik Oddvar Eriksen ARENA Senter for europaforskning, UiO Er post-nasjonalt demokrati mulig?
Larvik Campingplassforening 22 medlemmer, fra 20 til 600 plasser Sesongplasser, døgnplasser, hytter, leiligheter, brygger, badestrender, kafe, aktiviteter,
FN-SAMBANDET Eva Gran, Internasjonal uke i Bodø 2008.
Regional utvikling - Norge Bjørnar Sæther SGO 1001.
Kommunale reformer – virkninger og bivirkninger
FRIVILLIG INNSATS I NORSK IDRETT Ørnulf Seippel Institutt for samfunnsforskning
Demokratiutvikling og demokratisk handlingsrom Befolkningens politiske og sosiale engasjement i Norden Nordisk demokratiutvalg Fredrik Engelstad Institutt.
Eierstyring og lønnsomhet: Ny innsikt fra store norske selskaper Øyvind Bøhren Bernt Arne Ødegaard Institutt for finansiell økonomi Handelshøyskolen BI.
1 Statsråd Åslaug Haga Osloregionens rådsmøte 30.mai 2006 Regjeringen vil bidra til å styrke Osloregionens kvaliteter og fortrinn.
1 Statsråd Erna Solberg, Utfordringer for kommunesektoren: Strukturreform, regionalisering og moderniseringsbehov.
Kommunal- og regionalminister Erna Solberg ”Norsk velferd på ny måte
SØR-HELGELAND REGIONRÅD
Hvordan kan regionalt nivå bidra til verdiskaping og regional utvikling? Hva er ambisjonene for neste regionalmelding? Kommunal- og regionalminister Erna.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research IPCCs tredje hovedrapport – noen.
1 Kommunalminister Erna Solberg Innlegg for Nordea 3. mars 2005 Strukturendringer.
Case 1 Makt og demokrati i Norge
Medisinske vikarer i helsesektoren Forsker Rannveig Dahle Forsker Eli M. Kvamme H-student Marianne M. Østbye.
Hvordan kan stat og kommune være brobyggere mellom offentlig sektor og innbyggerne? Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Servicekonferansen 2003.
1 Thor Hægh 2011Slide 1 The Rotary Foundation’s Future Vision Plan ET FUNDAMENT FOR FREMTIDEN UTTESTING VED 100 DISTRIKTER.
Introduksjon til DRI3010 Systemutvikling, offentlig styring og demokrati Dag Wiese Schartum.
1 Kommunalminister Erna Solberg Innlegg for Norsk Kommunalteknisk forening 14. februar 2005 Hvorfor vil regionkommuner gi bedre tjenester enn nåværende.
Verdiskaping gjennom mangfold Statssekretær Oluf Ulseth (H) Oslo, 6. november 2002.
Hvilke leger trenger samfunnet i fremtiden, og hva kan det bety for utdanningen av dem?
1 Odd Godal Seniorrådgiver Norske kommuner og fylkeskommuner som internasjonale aktører – har det noen betydning.
Hva er demokrati Litteratur: Engelstad (2005)Hva er makt. Larsen og Slåtten (2006)En bok om oppvekst Forelesning 8 mars - 07.
Attraktivitet og Samferdsel. Utfordringer Reduksjon i folketall eller lav vekst i kommuner utenfor Stavangerregionen Lav andel kompetansearbeidsplasser.
Forholdet mellom stat og org. I Norge er det lang tradisjon for at de som blir berørt også skal bli hørt før myndighetene gjør viktige vedtak. De store.
Europapolitisk samarbeid informasjon til nye politikere høsten 2015.
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag) lokus.no/open/samfunnsfag.
Direkte kontakt og lobbyvirksomhet Vi skiller gjerne mellom to former for uformell kontakt mellom politikerne og ulike pressgrupper: Direkte kontakt og.
En kort presentasjon Presentasjon på Medlemsmøte 1.
I de fleste samfunn blir godene i dag fordelt på to måter: Fordeling gjennom offentlige budsjetter, der politikeres prioriteringer og vedtak står sentralt.
Introduksjon til DRI3010 Systemutvikling, offentlig styring og demokrati Dag Wiese Schartum.
Naturskadeloven – de neste 50 år ! Utredning av ny naturskadelov Seniorrådgiver Tron R. Bøe Statens landbruksforvaltning.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Hva er de viktigste utfordringene for en rektor? Rektor Sigmund Grønmo UHRs rektorskole 24. september 2007.
Demokrati som styreform
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag)
En punktvis oversikt over noen viktige momenter
Husbanken og kommunene
Vi le­ver i et sam­funn der
Med ett års erfaring..... Fortsatt begeistret! En god del klokere..
Sunn og klimavennlig nedkjøling av norsk oljeøkonomi
Introduksjon til DRI Systemutvikling, offentlig styring og demokrati
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag)
Kommunal styring og planlegging av Helse- og omsorgtjenesten
Grue - Kommunesammenslåing.
En punktvis oversikt over noen viktige momenter
Sammen for livet eller et liv i samkommunen
Utskrift av presentasjonen:

Næringsmakt og statsmakt Fredrik Engelstad - Institutt for samfunnsforskning

Etter den første maktutredningen ( ) ”Markedsforvitring og statsbygging” °Maktens tyngdepunkt har flyttet seg Heller: ”Markedsbygging og statsforvitring” ?

Fra statskapitalisme til maktspredning? °Generell ”oligopolisering” i næringslivet: °Mer makt til fordeling °En del store blir større °Gruppen av store blir litt større

Temperert ”oligopolisering” °Eierskap: De ”nest største” er forholdsvis store °Børsverdi: Minkende avstand fra den største til de ”nest største” °Markedsandeler: Til dels økt konkurranse, men samtidig økt konsentrasjon °Sysselsetting: Økt sysselsetting for ”de nest største”

Sysselsetting i de 30 største industrikonserner,

Styring og ledelse °Styret legger premisser for ledelsen °Insentivsystemer har begrenset virkning °Ledelsen/organisasjonen legger premisser for hvilke premisser styret kan legge

”Gutteklubben Grei”? °Mindre tette nettverk °Større spredning og segmentering °Kryssende interesser og økte konflikter - ”klubber” i konkurranse og kamp

Politisk påvirkning - fra toppledere

Fra markedsforvitring til statsforvitring? Endringer i statens rolle: °Fra styring ”mot” markedet til styring ”med” markedet °Vesentlig økning i statens eierskap i næringslivet °Svekket selvbevissthet og styringstillit - Staten på bortebane som markedsaktør - Politikk som markedsrespons

Statlig eierskap Tre stortingsmeldinger om eierskap etter 1996: °Fra statlig eierskap som virkemiddel for nasjonalt eierskap - til avvisning av statlig eierskap som virkemiddel (for noe som helst?) °Betydningen av kritisk masse av nasjonalt eierskap fremstår som urokket

Syn på nasjonalt eierskap - Prosent ”enig” i næringslivseliten

Opprettholde kritisk masse av nasjonalt eierskap? °Problem: Liten økonomi på et stort hav °Problem: ”Allmenningens tragedie” °Problem: Statens roller °Melankolsk konklusjon: Lære å leve med betydelig rollekonflikt

Kapitalisme og demokrati °Eierstruktur °Oligopolisering: Større makt til de store °Politiske rammebetingelser °Indirekte virkemidler, svakere styring. Spenninger mellom styring og eierskap °Medbestemmelse og medvirkning °Bedriftsdemokrati på stedet hvil °Forbrukermakt °Valgfrihet innenfor opptrukne rammer

Den ”norske modellen”: - Transformasjon eller forvitring? °Fremtiden for den ”norske modellen” er åpen °Politikken har initiativet

Tilbakemelding: Konfidensialitetspolitikk Tilbakemelding
Om prosjektet: SlidePlayer Bruksavtale

© 2024 SlidePlayer.no Inc. All rights reserved.