STUDIEPROGRAMMET ENERGI OG MILJØ Olav Bolland Leder for programrådet for studieprogram Energi og Miljø www.ept.ntnu.no/energi_og_miljo/index.php febr.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forskning og Teknologiutvikling for Olje og Gass Virkemidler i Forskningsrådet PETROMAKS, et stort program for petroleumsforskning Norsk Offshore dag.
Advertisements

Teknologiledelse 1 Hvordan utvikle produkter med høy designfokus Kristine Holbø SINTEF Teknologiledelse.
UTDANNINGSTILBUD VED IMT 2010/2011
Studieprogram for Marin teknikk Onsdag 25. april 2012 T2
Kjønnsbalanse i utdanning og arbeidsliv - hvorfor og hvordan? Kristina Jullum Hagen, 4. juni 2013.
FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI
Universitetet i Agder Fornybar energi Studier i Grimstad
Trondheim Helseklynge
NVHs kvalitetssystem Oslo: 2. mai NVHs sentrale prinsipper for kvalitetssystemet •Kvalitetssystemet skal inngå som integrert del av NVHs ledelses-,
Gassteknisk Senter NTNU – SINTEF
Foreløpige tall pr Randi Sæther
Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid
Strategisk Kompetanse
Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi: Status, søkertall… og litt til Dekan Jan Høiberg Advisory Board for IT-studiene
1 Fagdag HiST : Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap tilbyr: 2-årig master i datateknikk 2-årig master i informatikk.
Arne Tronsmo UU-leder IKBM
Handelshøgskolen ved UMB Lars Mørk. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen ved UMB 2 Velkommen til Universitetet for miljø.
Mulighetene ved et styrket biovitenskapelig miljø på Ås Arvid Hallén Forskningsrådet.
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
2004 Samarbeid med IFE – relevante institutter Senter for materialvitenskap og nanoteknologi (SMN) Fysisk institutt Kjemisk Institutt Matematisk institutt.
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Tiltaksplan for å styrke realfagene 2007/2008 Geir Anton Johansen.
Kampen om de kloke hodene -og jobben med å få dem ut til næringen…
Evaluering av 2- og 3-årige ingeniørutdanninger ( 30. mai 2007: Om evalueringsprosjektet Rådgiver Astrid Børsheim, NOKUT.
Velkommen 7. klasse til Newtondag!
Fjernundervisning eller nettstøttet læring Eksempel på gjennomføringsmodell ved Bergen teknisk fagskole Årskonferansen RFF Bodø 13 – 15 mai 2009.
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
Samarbeidsforumet Styremøte Agenda n Velkommen / lunsj n Informasjon – Rekrutteringsbrosjyrer 2003, brosjyrer 2004 –
1 1 Hvor er vi? 2 Hva vil vi? 3 Hvorfor vil vi det? 4 Hvilke utfordringer har vi? 5 Hvordan gjør vi det? Rekruttering av studenter.
Studieprogram i kjemi- og bioteknologi Evaluering høst 2006.
1 Professor Bjarne A. Foss Gassteknisk Senter NTNU – SINTEF.
1 Litt om NTNU og NT strategi, mål, handlingsplaner Infodag for PhD-studenter ved NT Dekanus Bjørn Hafskjold Mer info finner du her:
Hva er gasskraft med CO2-innfanging? - 1
Hva betyr samarbeidsavtalene for NTNU –
Kvalitetssystemet ved NVH Introduksjon til NVHs kvalitetssystem for nye veterinærstudenter.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Agenda Kort orientering om valgsituasjonen og de valgbare studieretningene Spørsmål og diskusjon.
FORUM PRODUKTUTVIKLING OG DESIGN MÅLSETNING Møtested for alle som arbeider med problem- stillinger knyttet til produktutvikling og design Utveksling.
Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi
Høgskolen i Gjøvik Avdeling for ingeniørfag
1 Gassteknisk Senter NTNU - SINTEF Gasskraft med CO 2 -håndtering Oversikt og innledning Olav Bolland NTNU Seminar Optimal utnyttelse av naturgass Onsdag.
Nytt fra Norges forskningsråd Kompetansemeglingssamling Stavanger 7-8. september 2005 Endringer i MOBIs administrasjon Ny organisering av Innovasjonsdivisjonen.
SIVILØKONOM NHH NORGES LEDENDE HANDELSHØYSKOLE.
Utviklingsfondet for skogbruket Skogprogrammet Bidrag til FoU – fokus på fremtiden Kristin Danielsen Avdelingssjef Landbruk og marin virksomhet Norges.
UiO Realfag Morten Dæhlen, dekan. InformatikkMatematikk Astro- fysikk Fysikk Biofag GeofagKjemiFarmasi Livsvitenskap Jord og rom Materialer og energi.
NTNU Kompetanse i skolen KOMPiS Dag Atle Lysne Faglig leder.
Farmasøytisk institutt, 2006 Velkommen til nye studenter 14. august 2006 Instituttdirektør Karen Marie Ulshagen.
Farmasøytisk institutt 2005 Velkommen til nye studenter 15. august 2005 Instituttdirektør Karen Marie Ulshagen.
Forkurs, TRES og Y-veien
Noen erfaringer fra NTNU ?
1 Institutt for materialteknologi Styringsdialog høst 2006.
NTNU – samarbeid med bransjen Fremtidens byggstudium Møte i policygruppe for bransjekontakt 14.oktober Tore Hoven Styreleder NLR.
Finnmarksfakultetet – ambisiøs, raus og nær! Strategi for Finnmarksfakultetet, UiT Norges arktiske universitet,
Kunnskap for en bedre verden Sommerjobb 2015 ? Tore Hoven Studieprogramleder bygg- og miljøteknikk.
Høgskolen i Narvik Forum for kompetanse og arbeidsliv Saltstraumen 6. og 7. november 2008 Andreas Stellander studiesjef.
Eilif Hugo Hansen: Hvor mange studieprogram trenger vi?
Foreløpige prioriteringer for 2018 Olav Bolland Dekan - Fakultet for Ingeniørvitenskap
Elkraft strategisamling
Status HP Utdanning og læringskvalitet
NTNUs organisasjon NTNUs organisasjon.
NTNUs organisasjon NTNUs organisasjon.
MARKOM2020 Høgskolen Stord Haugesund – NTNU Ålesund – Arktisk Universitet UiT- Høgskolen i Sør-øst Norge.
Handlingsplaner Utdanning - Status 2017
Universitetet i Stavanger
Overordnet strategi SV-fakultetet
Strategiprosess IV-S17/17 Olav Bolland Dekan - Fakultet for Ingeniørvitenskap
Styrevedtak sak 2011/3533, 29/6-11.
Digital elektrisk energi
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Status opptak NMBU Ramme og poenggrenser Oppdatert
Studieprogramlederrapporten 2018
Utskrift av presentasjonen:

STUDIEPROGRAMMET ENERGI OG MILJØ Olav Bolland Leder for programrådet for studieprogram Energi og Miljø www.ept.ntnu.no/energi_og_miljo/index.php febr 2004

Studieprogram Energi & Miljø Samarbeid mellom Institutt for Elkraftteknikk og Institutt for Energi- og Prosessteknikk Vertsfakultet: Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Startet i 1998, første kull ferdig juni 2003 Spesialisering foregår over tre siste år Tre/fire studieretninger Varme og energiprosesser (samme som energi, prosess og strømningsteknikk i Produktutvikling, Prosess og Produksjon) Elektrisk energiteknikk Energibruk og energiplanlegging (“emnepakke”-inndeling i 4. årskurs) Emnepakke Energibruk Emnepakke Energiforsyning Emnepakke Energi og Samfunn Industriell Økologi (3-4. årskurs, 5. årskurs i en av 3 over) Elektrisk energiteknikk, opptak fra IH i 4. årskurs

Hvorfor et studieprogram i energi og miljø ? Utfordringene, nasjonalt og globalt i samspillet Energi og miljø Endringer i energibransjen: el-verkerker blir energiverker og olje/gass-selskaper opererer i el-markedet. Behov for å revitalisere studiet: sviktende rekruttering til de “tradisjonelle” sivilingeniørstudiene Forskningsvirksomheten på energiområdet knyttes nærmere sammen: SINTEF Olje og Energi, Gassteknisk Senter NTNU-SINTEF, Senter for fornybar energi Da vi bestemte oss for å starte med nytt studieprogram var dette de viktigste årsakene. Beslutningen ble tatt i løpet av kort tid, og studieplanen er i stor grad blitt til underveis. De første studentene ble tatt opp i 1998 og går nå i 4.årskurs.

Rådet, nytt fra jan 2003 utnevnes av NTNUs dekan-møte, ikke fak Rådet, nytt fra jan 2003 utnevnes av NTNUs dekan-møte, ikke fak.-styret Eilif H. Hansen, Inst. Elkraftteknikk Lars Norum, Inst. Elkraftteknikk Ivar Wangensteen, Inst. Elkraftteknikk Olav Bolland (leder fra jan 2003), Inst. Energi og prosessteknikk Torbjørn Nielsen, EPT Vojislav Novakovic, EPT Bjørn Nygreen, Industriell økonomi og teknologiledelse Stine Skagestad, student Sigrid Giljarhus, student Halsten Aastebøl, programrådets sekretær og studieveilder Randi Elvedal, sekretær for E&M ved IME-fakultetet Da vi bestemte oss for å starte med nytt studieprogram var dette de viktigste årsakene. Beslutningen ble tatt i løpet av kort tid, og studieplanen er i stor grad blitt til underveis. De første studentene ble tatt opp i 1998 og går nå i 4.årskurs.

Immatrikulerte 2002 vs immatrikulerte pr. 11.08.03 2003

Opptaksgrense ordinære søkere Energi og miljø

Valg av studieretning (fra 3. årskurs) NB! EPT har i 5. årskurs ca. 40 studenter fra Energi og Miljø, mens det er kun ca. 20 fra Produktutvikling og Produksjon

Spørreundersøkelse 1. kl. 2003, intro-uka

Arbeidsmarked 44 av 65 (68%) har fått jobb

Veien videre - 1 Opprettholde det gode studentmiljøet - EMIL Minske frafall av studenter i 1. og 2. klasse, kartlegging pågår Etter 5-6 års drift; grundig gjennomgang/revisjon av struktur for studieplan, start vinter 2004 Øke interessen for elkraftteknikk, for å møte behov for kandidater Økt samarbeid med to Kjemi-institutter, formalisering? Da vi bestemte oss for å starte med nytt studieprogram var dette de viktigste årsakene. Beslutningen ble tatt i løpet av kort tid, og studieplanen er i stor grad blitt til underveis. De første studentene ble tatt opp i 1998 og går nå i 4.årskurs.

Veien videre – 2 Samarbeid med to Kjemi-institutter Veien videre – 2 Samarbeid med to Kjemi-institutter? Kjemisk prosessteknologi og Materialteknologi Da vi bestemte oss for å starte med nytt studieprogram var dette de viktigste årsakene. Beslutningen ble tatt i løpet av kort tid, og studieplanen er i stor grad blitt til underveis. De første studentene ble tatt opp i 1998 og går nå i 4.årskurs. Felles Master-program med arbeidstittel Industriell prosessteknikk utredes for tiden i samarbeid mellom Inst. for Energi og Prosessteknikk og Inst. Kjemisk prosessteknologi

Veien videre - 3 Energikontakten – under etablering, stiftet mai 2003 Samme som Samarbeidsforum på NT og Næringslivsringen på Bygg og Miljø interimstyret, fra mai 2003 til mars 2004 Magne Bjørnerud (leder), Finn Johnsen, Eva Østerås, Mats Ericsson, Henriette Undrum, Bjørn Utgård, Anette G. Roaas, Erling Ildstad, Olav Bolland Visjon: EnergiKontakten skal styrke fremtidig kompetanse innen energi og miljø. Dette skal bidra til en positiv samfunnsutvikling med utgangspunkt i energiressursene både nasjonalt og internasjonalt. Mål: Samspill med næringslivet skal bidra til kvalitet og relevans i studieprogrammet Energi og Miljø ved NTNU og gjøre det attraktivt for studentene. Bidra til en positiv profilering av studiet Energi og miljø og EnergiKontaktens medlemsbedrifter. Fremme rekrutteringen til studiet. Styrke rekruttering av jenter til studiet. Stimulere til høy gjennomføringsprosent 22 medlemsbedrifter så langt, mål ca. 30, kontingent ca. 25 kkr ansettelse koordinator – Fredrik Christensen, fra jan 2004 sommerjobbtorg finansiering ekskursjoner (Smøla 1. kl, Island 2. kl., Sør-Afrika 4. kl) kontaktflate bedrift/studieprogram, bl.a. bedriftspresentasjoner årsmøte/Energidagen 3. mars Da vi bestemte oss for å starte med nytt studieprogram var dette de viktigste årsakene. Beslutningen ble tatt i løpet av kort tid, og studieplanen er i stor grad blitt til underveis. De første studentene ble tatt opp i 1998 og går nå i 4.årskurs.

Veien videre - 4 Mer laboratorie-aktivitet inn i grunnlagsfag ? Dampturbin-lab Gassturbin-lab Pumpe-lab Da vi bestemte oss for å starte med nytt studieprogram var dette de viktigste årsakene. Beslutningen ble tatt i løpet av kort tid, og studieplanen er i stor grad blitt til underveis. De første studentene ble tatt opp i 1998 og går nå i 4.årskurs.

Under behandling høst 2003

Under behandling høst 2003

Under behandling høst 2003

Under behandling høst 2003

Under behandling høst 2003