Kreativ prising av kollektivtransport i by Nils Fearnley, TØI

Tilskudd, trafikantbetaling og takster

Finansiering av kollektiv-transporten i en norsk by

Kreativ prising (1): Marginalkostnadsprising Effektiv ressursutnyttelse: Marginal betalingsvilje = marginal kostnad Rushavvikling: høy marginalkostnad Ved stordriftsfordeler: marginalkostnad dekker ikke alle kostnader

Kostbar rushavvikling

Marginalkostnadsprising betyr: Alle reiser har en kostnad  Bør periodekortene opprettholdes? Kostnadene varierer over driftsdøgnet  Tidsdifferensiering av takstene Ved fallende gjennomsnittskostnader:  a) Øke alle takster  b) Fastledd i periodekort: K = F + T*X

Fordeler ved å se takster i og utenom rush i sammenheng Trafikantene opplever at de påfører kollektivsystemet ulike kostnader avhengig av når de reiser Noen endrer reisetidspunkt Rabatter utenom rush gir flere passasjerer Økte rushtakster vil øke trafikkinntektene Rabatter utenom rush gir bedre tilbud til dårligere stilte trafikanter

Kreativ prising (2): Inntektsøkende strategier Yield management  Max profitt Ramsey-prising  Minimere velferdstapet på grunn av budsjettbetingelse Forutsetter prisdifferensiering

3 grader av prisdifferensiering (eller -diskriminering) Perfekt differensiering: Individuell prising – max betalingsvilje/-evne Differensiering m.h.t. mengde eller kvalitet Differensiering mellom kundegrupper Krever grundig kjennskap til markedene

Differensiering etter kvantitet og kvalitet Antall reiser: Flerreisekort, verdikort, gruppe- og familierabatter osv. Reiselengde: Sonetakst, ”sentrumsbillett” Kvalitet (betalingsvillighet) varierer med bl.a.: - Transportmiddel (jf. ”skinnefaktor”) - Sitteplass - Reisetid - Reisetidspunkt - Bytte - Gangtid - Ventetid - Billetten: forhåndssalg, refusjon, fleksibilitet

Differensiering mellom kundegrupper Honnør-, student-, familierabatter osv. Nisjemarkeder Forutsetter effektiv segregering av trafikantgruppene Rabatter og takstpåslag må sees i forhold til gruppenes prisfølsomhet og betalingsvillighet

Differensiering - ulemper Noen får rabatter, andre må betale full pris. Urettferdig? Uoversiktlig prisstruktur Avveiing mellom enkle og "rettferdige" takstsystemer og prisdifferensiering Skap ”goodwill” med attraktive rabatter

Lar ”kreativ prising” seg gjennomføre? Rigide takstregulativer og politisk motstand? Problemer knyttet til takstsamarbeid mellom byer, transportmidler og operatører? Praktisk gjennomførbarhet? Noen eksempler 

Eksempler fra Norge Tidsbestemte grupperabatter, f.eks. familiebilletten og fritidskortet i Bergen 2-prissystem for enkeltbillett i Oslo Kundekort på Nor-Way bussekspress gir 33% rabatt (fastledd i takststrukturen) Notodden–Oslo: 20% rabatt ved kjøp av en tur/retur voksenbillett Pris Oslo–OSL avhenger av kvaliteten på transportmiddelet (flytoget, ordinære tog, flybuss)

Sverige LördagSöndagkortet i Stockholm (månedskort som gir rett til et fritt antall reiser i helgene) 2 typer månedskort i Göteborg: Én for alle reiser, og én for reiser i lavtrafikkperioder Ekspressbusstillegg med Västtrafik sine ekspressbusser innenfor Göteborg

Storbritannia ”Saver tickets” og honnørrabatter gjelder bare etter morgenrushet Billettpris avhenger av reisemiddel i London:

USA Washington (1): Dagskort kun gyldig etter kl 9:30 på hverdagene Washington (2): Vanlig billett $1.10; ekspressbussruter $2.00 New York: Ekspressbussbilletter er dobbelt så dyre som øvrige billetter

Hong Kong Ingen periodekort som gir fritt antall reiser Stadige kampanjer, som: Kjør innom utvalgte stasjoner i utvalgte tidsom og få HK$2 tilbakeført til kortet. Reis 10 turer i løpet av en uke og få én bonusreise. Rabatter for å starte reisen før rushtiden om morgenen. Souvenirbilletter 

Oppsummering Fallende/lave tilskudd gjør kreativ prising aktuelt Takstøkninger hittil kan ha gitt unødvendig stort passasjerbortfall Mer effektiv kostnadsdekning med kreativ prising: takster står i forhold til kostnader og betalingsvilje Det er mulig! Men vi må kjenne markedet godt for å oppnå ønskede resultate