Gassteknisk Senter NTNU – SINTEF

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Produksjon og forbruk av elektrisk kraft i Norge
Johan Petter Barlindhaug Styreleder North Energy ASA Prof. II Nordområdesenteret v/Universitetet i Bodø Møter vi utfordringene med tyngde - eller er vi.
1 Innovasjon og nyskaping April Nyskapingsmål Drivkraft for omstilling og nyskaping. Internasjonalt fremragende innenfor forskningsbasert innovasjon.
Kommersialisering CO2 lagring Kommersialisering CO 2 lagring.
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
Hvorfor satsing innen funksjonelle materialer og nanoteknologi – og hvordan. Professor Helmer Fjellvåg, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo.
Fremtidens energiteknologi
Ole Jakob Johansen Ph.D VAV
Velkommen til Vaillant Infomøte Smart Energi Hvaler 18. Nov 2013
Statens engasjement vdr CO 2 -håndtering Bjørn-Erik Haugan, Adm. dir.
Grønne sertifikater – energitilgang Snåsa , Nils Arne Nes.
Gass-verdikjeden i et nøtteskall
Velkommen til Newtondag!
Dannelse og anvendelse
CO2 håndtering i industrien
1 NTNU og UiO – kommersielle universiteter? Norsk Biotekforum seminar 11.februar 2009 Kathrine Skretting Dekan HF fakultetet, NTNU NTNU og UiO – kommersielle.
Naturgass gir muligheter
Trondheim Helseklynge
STUDIEPROGRAMMET ENERGI OG MILJØ Olav Bolland Leder for programrådet for studieprogram Energi og Miljø febr.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Introforelesning Semesteroppgave om Dampturbin
Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid
1 Veien videre for Høgskolen i Østfold Hans Blom Rektor HiØ.
Norge inn i kunnskapssamfunnet - tiltak for bedre forskning og mer innovasjon Paul Chaffey Abelia.
Universitetet i Tromsø Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økonomistyring Avdeling for økonomi 15. oktober 2009.
1 St. meld. nr. 20: Vilje til forskning En tilbakemelding ved Unni Steinsmo, SINTEF NHOs forskningspolitiske konferanse 7. april 2005.
Høytemperatur fjernvarme med ammoniakk som kuldemediet
2004 Samarbeid med IFE – relevante institutter Senter for materialvitenskap og nanoteknologi (SMN) Fysisk institutt Kjemisk Institutt Matematisk institutt.
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
NTEs strategiske virksomhetsområder
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Carbontech Utvinning av super ren karbon fra naturgass Presentasjon Sogndal 20 september 2007 Tor Geir Engebretsen.
Velkommen 7. klasse til Newtondag!
Anne Line Wold NPHs nettverkskonferanse 2009
1 Professor Bjarne A. Foss Gassteknisk Senter NTNU – SINTEF.
Materialer og kjemi 1 IKP sett utenfra Instituttseminar mars 2006 Ole Wærnes Forskningssjef SINTEF Materialer og kjemi Leder av Instituttrådet ved.
Hva er gasskraft med CO2-innfanging? - 1
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring - Del 2
Hva betyr samarbeidsavtalene for NTNU –
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Anvendt økonomi Vår forskning handler om å utvikle et bedre grunnlag for rasjonelle beslutninger i næringsliv og offentlig forvaltning. Det dreier seg.
Produksjonslogistikk En strategisk satsning SINTEF teknologiledelse
1 Innovasjon og regional utvikling. - Den regionale dimensjonen i innovasjonspolitikken. Statssekretær Frank Jenssen. KNUS 2003, Oslo 29. oktober 2003.
Fossilt brensel. Anvendelse
Forslag til årets VA-tiltak ENØK HOLEN RA
MEF 1000 – Materialer og energi
1 Gassteknisk Senter NTNU - SINTEF Gasskraft med CO 2 -håndtering Oversikt og innledning Olav Bolland NTNU Seminar Optimal utnyttelse av naturgass Onsdag.
Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003.
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
MENA1000 – Materialer, energi og nanoteknologi
Tidsregistrering v/HiST DATAGRUNNLAG: Evaluering av HiST; en spørreskjemaundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer høsten 2009 v/HiST.
Kraftvarmverket på Mongstad Utslippstillatelse til Statoil Forpliktende samarbeid om helhetlig miljø- og energiprosjekt Pressekonferanse torsdag 12. oktober.
Strategi for Puls-programmet Denne presentasjonen støtter kortversjonen av programmets strategi publisert på programmets nettside i juli 2003.
Industriell anvendelse av naturgass Arbeid med felles uttalelse fra Norskehavsregionen til Petroleumsmeldingen
MEF 1000 – Materialer og energi
Et konkurransedyktig grønt næringsliv NFD Innspillskonferanse Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling.
Page1 Borregaards strategi for å fornye sin varmeenergiforsyning Østfoldkonferansen 26. januar 2006 Tuva Barnholt Direktør, innkjøp og forsyning.
Strategier og planer for å tilrettelegge for FoU- og utdanningstilbud i samsvar med behov i arbeids- og samfunnsliv Edel Storelvmo Viserektor, UiT Norges.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Hva skjer i Østfold? Tommy Fredriksen Direktør - Strategi og utvikling Østfold Energi AS Pågående satsninger Gassrørledning og gasskraftverk på Slagentangen.
Halten CO 2 Prosjekt Et krafttak for industri og miljø Tjeldberoddenkonferansen 22. september 2006 Kai Bj. Lima, Statoil Øistein Johannessen, Shell.
1 -Classification: Internal Bioenergi i Statoil Marianne Waage Fougner Statoil ASA
Brukercase Prosumers Ove Wolfgang CENSES møte 24 august 2017
Universitetet i Stavanger
Endringsledelse - strategi
MENA1001 – Materialer, energi og nanoteknologi
Regjeringen vil at Norge skal være et av de mest innovative landene i Europa NTNU - en drivkraft for omstilling, bærekraftig innovasjon og utvikling av.
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Utskrift av presentasjonen:

Gassteknisk Senter NTNU – SINTEF 22 april 2003, Bolland Om brenselceller, gassturbiner og CO2-fangst Eksempel på et forskningsprosjekt Olav Bolland NTNU Åpning av Gassteknisk Senter NTNU – SINTEF www.ntnu.no/gass/ 22. april 2003

Hva er gasskraft med CO2-innfanging? - 1 Elektrisitet 1 CO2 2 H2O 3 O2 19 N2 Arbeids maskin N2 O2 H2O Varme Naturgass Forbrenning 1 CH4 Separasjon av eksos Luft 19 N2 + 5 O2 Energi CO2 ”Etter forbrenning”

Hva er gasskraft med CO2-innfanging? - 2 Elektrisitet Arbeids maskin H2O Varme 1 CO2 2 H2O Naturgass Forbrenning 1 CH4 Kondensasjon av vann CO2 8 N2 + 2 O2 Luft separasjon 2 O2 Energi 8 N2 ”Forbrenning uten nitrogen”

Hva er gasskraft med CO2-innfanging? - 3 Elektrisitet 3 H2O 3 O2 19 N2 Arbeids maskin Varme Forbrenning Luft 19 N2 + 5 O2 0.5 O2 2 N2 3 H2 2 N2 Reformering Separasjon av gasser 1 CH4 1 H2O Naturgass 1 CO2 3 H2 2 N2 Energi CO2 ”Før forbrenning”

Hva er gasskraft med CO2-innfanging? - 4 22 april 2003, Bolland Elektrisitet Luft Arbeidsmaskin - Gassturbin 19 N2 + 5 O2 5 O2 19 N2 3 O2 19 N2 Brensel- celle luftside Forbrenning Elektrisitet 4 O2- 8 e- Brensel- celle brenselside 1 CH4 2 H2O Naturgass 4 H2O 1 CO2 ”Uten forbrenning”

Gassturbin Brenselcelle Naturgass Kjemisk bundet energi Naturgass Kjemisk bundet energi Forbrenning Brenselcelle Indre energi Gassturbin Mekanisk energi Generator Elektrisk energi Elektrisk energi

”Forbrenning uten nitrogen” 65 Potensial for virkningsgrad, % 22 april 2003, Bolland 63 61 Konvensjonell gasskraft uten CO2-innfanging 59 57 Gassturbin + brenselcelle + CO2-innfanging 55 53 ”Etter forbrenning” ”Forbrenning uten nitrogen” 51 49 ”Før forbrenning” 47 45 Cell performance is enhanced with pressurized operation thermodynamically and kinetically – Increase in Nernst potential – Decrease in activation polarization * Exchange current density – Decrease in concentration polarization * Limiting current density 43 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 År Tid frem til kommersielt anlegg i drift gitt massiv innsats fra år 0

Gassturbin + brenselcelle + CO2-innfanging Utfordringer Gassturbin + brenselcelle + CO2-innfanging 22 april 2003, Bolland Redusere kostnader, fra 50-100 kkr/kW til 10-15 kkr/kW Senke temperatur (900 700 C) - billigere materialer Produksjonsteknologi for å senke kostnader Spesialtilpassede gassturbiner Oppskalering fra 0.1 MW til 10-100 MW Gassturbinteknologi – integrasjon – dynamisk avhengighet Metodikk for å kontrollere materialbelastende temperaturendringer Some microturbine HPS integration issues: Microturbine control without fuel flow control Microturbine must respond to fuel cell air flow demand Air flow range required by fuel cell Avoid contamination of fuel cell air supply Air flow at altitude & ambient temperature extremes Controlled: starting, warm-up & cool down of the fuel cell

Forskningsaktiviteter ved NTNU – SINTEF Område: Gassturbin + brenselcelle + CO2-innfanging 22 april 2003, Bolland G SOFC Brensel- celle Filter DC AC Kompressor Turbin Gassturbin Eksos Varme-gjenvinner Natur- gass Avsvovling Power condi- tioning Luft CO2+vann Materialteknologi; oksygenledende materialer Elektrodeprosesser; katalyse/kinetikk Systemdesign Systemdynamikk Bruk av biogass Anvendelsesorienterte studier; ferjer, oljeplattformer Kilde: Siemens Westinghouse In the process of building a program to simulate the whole process it is necessary to decompose the different units, and set up the respective equations with respect to mass- energy- and thermal balances. Next picture will show how a pressurised fuel cell principally is build Courtesy Shell Technology Norway

Hvordan utføres forskning innen dette området? - 1 Grupper Bemanning Prosjekter SINTEF-forskere professorer dr.ing.-studenter post.doc.-forsker siv.ing.-studenter lab-teknikere Materialteknikk Industriprosjekter NFR/Industriprosjekter Strategiske instituttprogrammer Strategiske uni.-programmer Prosjekter for Forvaltning EU-prosjekter Dr.ing.-prosjekter Hovedoppgaver Interne NTNU/SINTEF-satsninger Elektrodeprosesser Systemteknikk Biogass

Hvordan utføres forskning innen dette området? - 2 Grupper Bemanning Prosjekter SINTEF-forskere professorer dr.ing.-studenter post.doc.-forsker siv.ing.-studenter lab-teknikere Materialteknikk Store prosjekter + Anvendelses-orienterte Elektrodeprosesser Systemteknikk Biogass Andre

Mindre grunnlag for langsiktighet Vil ny teknologi kunne utvikles? I hvilken retning? ”Deregulering” ”Liberalisering” ”Markedskrefter” ”Fri konkurranse” Kyoto-protokoll? Kvoter? ”CO2-skatt”? Blandede signaler Mindre grunnlag for langsiktighet Risikovegring ”Shareholder value” Integrert Vil ny teknologi kunne utvikles?

Hva er teknologileverandørene villige til å gjøre? Eksisterende teknologi gassturbiner, dampturbiner, brenselceller CO2-innfangingsteknologier som kan benyttes sammen med konvensjonelle kraftverk ”Før forbrenning” + ”Etter forbrenning” Konvensjonelle anlegg Gasskraft med CO2-innfanging + Ny kraftverksteknologi CO2-innfangingsteknologier for eksempel: ”Forbrenning uten nitrogen” ”Uten forbrenning” +++ Konvensjonelle anlegg Gasskraft med CO2-innfanging Integrert

Veien fremover………… - 1 Hva skjer i andre land Kraftig satsning i USA (demo-anlegg, langsiktige og ambisiøse prosjekter) EUs 6. rammeprogram: NTNU/SINTEF er i posisjon Økende fokus på CO2-innfanging fra kull Hva må til for å realisere gasskraft med CO2-innfanging? CO2 må få en verdi (trykkstøtte i oljeproduksjon, infrastruktur) Forskning og utvikling for bedre teknologi og reduserte kostnader Utslipp av CO2 må koste noe (”CO2-skatt”, ”kvoter”,….) Kommersiell aksept (forutsigbare rammebetingelser, driftserfaring)

Veien fremover ………… - 2 Bidrag fra Gassteknisk Senter NTNU – SINTEF Utvikling av nye prosesser og bidra med ny kunnskap med basis i bredt sammensatte fagmiljøer og geografisk nærhet Nært samarbeid med norsk industri Bidra til og legge til rette for nye bedrifter - nyskaping Delta i det internasjonale FoU-samfunnet – ”hente hjem” teknologi Utdanne siv.ing.- og dr.ing.-kandidater, samt ”levere” personell med forskererfaring til industri og forvaltning

Takk for oppmerksomheten!