© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - OPPHAVSRETTENS OBJEKT OG SUBJEKT - Thomas Rieber-Mohn

© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Åvl § 1 første ledd: ”Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.”

© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO ” BESKYTTELSESOBJEKT ”RETTIGHETERBEFØYELSER VERKET ARBEIDET / PRESTASJONEN ENERETT IDEELL RETT Opphavs- mann Utøvende kunstnere / Fonogramprod. / Filmprod. / Fotograf / Databaseprodusent Eksemplar- fremstillingsrett Fremføringsrett Spredningsrett Visningsrett Respektrett Navneangivelse Vern mot ødeleggelse osv.

© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Vilkår for å anse noe som et ”åndsverk” •Det må foreligge en frembringelse •…innenfor det litterære, vitenskapelige eller kunstneriske området, •…som har ”verkshøyde”

© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Åndsverkloven § 1 annet ledd ”Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som 1) skrifter av alle slag, 2) muntlige foredrag, 3) sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill, 4) musikkverk, med eller uten tekst, 5) filmverk, 6) fotografiske verk, 7) malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst, 8) skulptur av alle slag, 9) bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket, 10) billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket, 11) kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art, 12) datamaskinprogrammer, 13) oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran.”

© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Frembringelse ”det må være frembragt en ytre realitet, noe som kan løses fra opphavsmannens personlighet, og som har en slik blivende karakter, at den kan reproduseres eller meddeles til andre” (Knoph, Åndsretten s 63)

© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Litterære og kunstneriske •Når verket tar sikte på å tjene ”den menneskelige erkjennelses- eller skjønnhetstrang” •Derimot ikke når verket ”beveger seg på teknikkens felt, eller overhodet bare vil være til praktisk nytte” (Knoph, Åndsretten s 63-64)

© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Litterære verk Alle typer språkverk, f. eks: - Skjønnlitterære romaner - Dikt og poesi - Sangtekster (lyrics) - Lærebøker og fagartikler - Avisartikler og journalistiske tekster - Datamaskinprogrammer - Databaser (ofte) - mm

© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Kunstneriske verk - Malerier - Tegninger - Grafikk og annen billedkunst - Skulpturer - Gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri - mm

© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Verkshøyde/åndsverkkarakter ”Endelig må det som er frembragt være et åndsverk: det må I alle fall I noen grad være uttrykk for original og individuelt preget åndsvirksomhet fra opphavsmannens side.” (Knoph, Åndsretten s 64)

© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Verkshøydekravet - Rettskildemessig forankring: •Ot.Prp. Nr. 26 ( ) S. 12 •Rt •Rt •Rt •EDB-direktivet (Rdir. 91/250 art. 2) •Databasedirektivet (Rdir. 96/6 art. 3)

© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Verkshøydekravet (forts) : •Ikke et nyhetskrav –I motsetning til patentretten •Ikke et kvalitetskrav som skiller mellom ”god” og ”dårlig” kunst •Ikke et kvantitetskrav

© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Verkshøydekravet (forts) : •Risikoen for dobbeltfrembringelser –Svensk teori –NJA –UfR •Valgfrihetssynspunktet –NJA

© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Åndsverkloven § 1 annet ledd ”Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som 1) skrifter av alle slag, 2) muntlige foredrag, 3) sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill, 4) musikkverk, med eller uten tekst, 5) filmverk, 6) fotografiske verk, 7) malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst, 8) skulptur av alle slag, 9) bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket, 10) billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket, 11) kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art, 12) datamaskinprogrammer, 13) oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran.”

© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Åndsverkloven § 9 § 9. Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Likeledes er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne lov. Åndsverk som ikke er frembrakt særskilt til bruk i dokumenter som nevnt i første ledd, og som det siteres fra eller som gjengis i særskilt vedlegg, omfattes ikke av denne bestemmelse. Første ledd gjelder heller ikke lyrikk, musikkverk eller kunstverk.

© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Opphavsrettens subjekt ”Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.” (åvl § 1 første ledd)

© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Verk med mer enn en opphavsmann -Bearbeidelser -Sammensatte verk -Samleverk -Fellesverk

© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Åndsverkloven § 4 annet ledd ”§ 4. Den som oversetter eller bearbeider et åndsverk eller overfører det til en annen litterær eller kunstnerisk form, har opphavsrett til verket i denne skikkelse, men kan ikke råde over det på en måte som gjør inngrep i opphavsretten til originalverket.”

© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Åndsverkloven § 5 ”§ 5. Den som ved å sammenstille flere åndsverk eller deler av åndsverk skaper et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk samleverk, har opphavsrett til samleverket, men denne rett gjør ingen innskrenkning i opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av. Hvis ikke annet er avtalt, står det de enkelte medarbeidere fritt å offentliggjøre sine bidrag på annen måte.”

© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Åndsverkloven § 6 ”§ 6. Er det to eller flere opphavsmenn til et åndsverk uten at de enkeltes ytelser kan skilles ut som særskilte verk, erverver de opphavsrett til verket i fellesskap. Til verkets første offentliggjørelse kreves samtykke fra alle opphavsmenn, hvis de ikke uttrykkelig eller stilltiende har samtykket på forhånd. Det samme gjelder når det er spørsmål om å offentliggjøre verket på annen måte eller i en annen form enn tidligere. Ny offentliggjørelse på samme måte kan derimot hver av opphavsmennene forlange eller gi samtykke til. Enhver av dem kan påtale krenkelser av opphavsretten.”