Klimaendringer og havforsurning

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Alger, fiskefór og biodrivstoff
Advertisements

Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? Bård Lahn
Å være eller å drite i været
Biokull – karbonlagring og jordforbedring
”LNG som alternativ til bunkersolje” Thomas Øien, Prosjektleder
Knut Sivertsen Høgskolen i Finnmark, Alta
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Klimatförändringar – myt eller sanning? Vad vet man i dag?
Konsekvensenes tid Ola Skaalvik Elvevold Stavanger, 28. april 2014.
 Hva kan forklare innovasjonsresultatene fra statistisk sentralbyrå (SSB) for Risør/Gjerstad? Tina og Inger Beate.
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Konsekvenser av klimaendring
Klimaforhandlingene på rett spor? Innledning for Natur og Ungdom Bård Lahn,
Nils Eirik Stamland, INEOS Norge AS
Norwegian Ministry of Transport and Communications Rammebetingelser for bruk av gass i transportsektoren Anne Brendemoen.
Drivhuseffekten Jordens panelovn.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Heriot-Watt University
Klima i Norge eller fra regjeringens nettsted
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Forskning som endrer fremtidsbildet Helge Drange
Hav og klima Helge Drange
IPCC prosessen og forskningsstatus
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Klima – status og mulig fremtid
Kan skogen redde verden
Spesialpresentasjon av vind, vær og strøm for av Lars Petter Røed Presentert hos Norsk Havseiler- og krysserklubb, Dronningen, Bygdøy, 15. mai 2007.
Hvordan påvirker klimaendringene de marine økosystemene?
Varmepumpe.
ROMVÆRET Nordlysforskning og solobservasjon - Satellitter som hjelper oss Newton Steigen 2011.
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimaforhandlingstemperatur Helge Drange (en øvelse i å tenke globalt og.
– På lag med framtiden i 100 år!
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimautviklingen med og uten utslippsreduserende tiltak Helge Drange
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Globale atmosfæreendringer”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer.
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer (Del 2)
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
Nils Eirik Stamland, INEOS Norge AS
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
IPCCs klimamodeller, statistikk og prognoser Lars Holden.
Gudrun B. Rollefsen, adm. dir
Klimakonferanse 29. mars 2007 Sunndal kommune Gunnar Olav Furu.
Polio – Historie og status
Heidi Sørensen, statssekretær FNHs årskonferanse 31. mars 2009 Foto: Marianne Gjørv Forsikringsbransjens rolle i klimaarbeidet.
På veg mot Framtidens byer Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet Samling i Oslo mars 2009 Foto: Peder Vold.
Regional klimautvikling under global oppvarming
University of Oslo Department of Geosciences Strålings og klimaendringer fra landbruksaktivitet  Mest fokus på klimaendringer som skyldes utslipp fra.
Siste nytt fra FNs klimapanel Aerosols in Europe samling 5/3-15 Marianne T. Lund, CICERO.
Drivhuseffekten Krisemaksimering eller naturlig prosess?
På de høyeste bredde-gadene
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Natur og samfunn på kollisjonskurs. Frisk natur?
Er klimakrisen avlyst?? Helge Drange
Globalt og lokalt klima
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
(2) Nedkjøling i drivhuset
Klima i endring Helge Drange
– Hvor er vi? – Hvor går vi? Helge Drange
(Gammelt) Nytt fra klimafronten
Jordens klima i endring Helge Drange
RegClim Regional Climate Development under Global Warming / regclim
RegClim Regional Climate Development under Global Warming regclim.met.no Havforskningsinstituttet Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Universitetet.
Hvordan klimaet virker Hva skjer, hvorfor, og hva vi kan gjøre
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Status for klimakunnskapen 2015 Hvilke endringer observerer vi
Klimastatus 2015 Hva skjer med klimaet. Hvorfor
KLIMA.
Samfunnsfag 8. klasse Atmosfæren – lufthavet rundt jorda
Utskrift av presentasjonen:

Klimaendringer og havforsurning Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no

Målt endring i global temperatur, 1880-2009

Målt endring i global temperatur, 1979-2009

Hvorfor oppvarming siste 30-50 år? Solinnstråling Kosmisk stråling Avstand sol-jord Vulkaner Atmosfærens innhold av drivhusgasser og partikler Naturlig klimavariasjon Nei (avtagende) Nei (mangelfull kunnskap) Nei (øker langsomt) Nei (kortvarige bidrag) Ja, god kunnskap Ja, men kan ikke forklare oppvarmingen siden 1950

Vinteren 2009/2010 (?) Temperaturavvik 15. des 2009 - 20. jan 2010 http://www.esrl.noaa.gov Vinteren 2009/2010 (?)

Globale CO2-utslipp (fossilt+sement) 1990 - 1999: +0.9% / år 2000 - 2008: +3.4% / år Antatt 2009: -2.6% / år Emissions increased from 6.2 PgC per year in 1990 to 8.5 PgC in 2007, a 38% increase from the Kyoto reference year 1990. The growth rate of emissions was 3.5% per year for the period of 2000-2007, an almost four fold increase from 0.9% per year in 1990-1999. CO2-utslippene t.o.m. 2008 er høyere enn IPCCs business-as-usual scenario, og øker raskt Data Source: G. Marland, T.A. Boden, R.J. Andres, and J. Gregg at CDIAC

Havets opptak av menneskeskapt CO2 (for 1800-1994) 283 Gt C 58 % 42 % Marland et al, 2003 og Sabine et al., 2004

Men havets opptak av CO2 avtar med økende temperatur CO2-kjemi i (hav)vann Havets opptak av CO2 CO2(g) øker Men havets opptak av CO2 avtar med økende temperatur CO2(aq) øker

Utfordring: Forsurning av havet CO2-kjemi i (hav)vann Havets opptak av CO2 CO2(g) øker Utfordring: Forsurning av havet CO2(aq) øker og vannets pH reduseres Grunnet havets langsomme opptak av CO2, Xx- blir 20 % av våre CO2-utslipp værende i luften i 1000+ år Xx- vil havets pH-verdi forbli lav i 1000+ år

Antatt pH i havet i løpet av de siste 20+ mill år Blackford and Gilton 2007

Fordeling av menneskeskapte CO2-utslipp (2000-2007) ?

Global temperatur og tilhørende CO2-utslipp (Scenario A1B and E1; Tjiputra et al., 2009) Global temperatur °C 1950 1980 2010 2040 2070 2100 Allowable emissions 2040 vs 2010: 65% reduction Gt-C yr-1 1950 1980 2010 2040 2070 2100 Time (yr)

Global temperatur og tilhørende CO2-utslipp (Scenario A1B and E1; Tjiputra et al., 2009) Global temperatur °C 1950 1980 2010 2040 2070 2100 Tillatte CO2-utslipp 2040 vs 2010: 65% reduksjon Gt-C år-1 1950 1980 2010 2040 2070 2100 Tid (år)

Foto: Jan M. Lillebø, Bergens Tidende Havnivå

Globalt havnivå fra tidevannsmålere og satellitt (1870 - 2009) Globalt havnivå stiger Stigningen er akselererende Økning er nå på vel 3 mm/år Endring av havnivå (cm) Church & White (2006) + AVISO

(Dynamisk) Fortynning av brearmene på Grønland (m pr år) Dersom utviklingen fortsetter, vil summen av bidrag fra Grønland og Antarktis kunne gi ca. 80 cm havnivåøkning i dette århundre Tilsvarende for Vest-Antarktis 20 m pr år Pritchard et al., Nature (2009)

Estimert havstigning (cm) langs Norskekysten for år 2100 vs år 2000 Usikkerhet -20 til +35 cm Drange mfl (2007, 2009) Vasskog mfl (2009)

Mulig stormflo i Bergen mot slutten av dette århundre

  Hvordan Unngå det uhåndterlige – Håndtere det uunngåelige Hvordan Utslippsreduksjon, min 50% globalt 80-90% reduksjon hos oss Informasjon! Kunnskap  bevissthet  handling Hvorfor klimaendringer, følger lokalt og globalt, kostnader med å reduser utslipp, energibehov, teknologimuligheter, holdningsendringer - er høy levestandard = høyt energiforbruk? Vise at det er mulig! Effektivitet + Boliger/bygg + storliten (hybrid) bil + buss-trikk-tog + by/vei-planlegging + sol/vind/vann/bølge/bio/brensel + fange og lagre CO2 + kjernekraft Kunnskap via utdannelse + forskning + teknologi + teknologi-overføring Tilpasninger nødvendig! Vi som er skyld i problemet, kan oftes tilpasse oss De som ikke er skyld i problemet, vil kanskje ikke kunne tilpasse seg Ansvar Hvordan håndtere klimaflyktninger Vanntilgang Mattilgang Bistandshjelp Etc.