Teknologisk endring – industriell endring; transport og varehandel Thorkel C. Askildsen SGO 2200 – v 04 SGO 2200

Hovedargumenter: Teknologisk endring som motor for økonomisk vekst. To former for teknologisk endring: Inkrementelle innovasjoner Radikale innovasjoner IT som sentral teknologisk drivkraft Vi har opplevd et skifte fra ett hegemonisk system til et annet (fra fordisme til post-fordisme), men dette gir ulike utfall mellom steder og sektorer Læring, innovasjon og teknologisk endring er lokaliserte prosesser. Globalisering gjør altså ikke geografi mindre viktig SGO 2200

Teknologisk utvikling og innovasjoner Robert Solow (1956, 1957) argumenterte for at nasjonal økonomisk vekst kunne tilskrives ”teknisk endring” Men: Solow anså at ny teknologi ble gjort kostnadsfritt tilgjengelig for alle aktører samtidig. På denne måten fremsto teknologisk endring som viktig faktor for nasjonaløkonomisk utvikling (makro-nivå), men ble ikke behandlet som strategisk faktor for foretaks konkurranseevne (mikro-nivå) SGO 2200

Produktsyklusteori 1 I en økonomi preget av hard konkurranse er foretaks tilværelse som å løpe på en tredemølle: ”A capitalist economy cannot afford to stay still because, if it stops expanding, it falls back (Pasinetti, 1982) Markedsmetning kan bare unngås ved fornyelse av produkter (produktinnovasjoner) Nye produkter innfinner seg ikke bare plutselig på markedet i fullt utviklet form og med konstante markedsandeler, men gjennomgår en tekno-økonomisk ”modningsprosess” SGO 2200

Produktsyklusteori 2 SGO 2200

Produktsyklusteori 3 Peker mot følgende ”overlevelsesststrategier”: Nye produkter må introduseres når de foregående blir avlegse Søke å forlenge livssyklusen til et produkt ved å foreta modifikasjoner (eks. design, inkremental endring i teknologi) Gjøre endringer i produksjonsteknologien for å gjøre produktet mer konkurransedyktig SGO 2200

Produksjonsteknologi og konsekvenser for lokalisering 1 Produktet utvikles i ”avanserte” land der tilgang til kunnskap, teknisk avansert kapitalvaresektor og tilgang på finanskapital er god. Her er også kjøpekraftige markeder og muligheter for høy inntjening. Eiendomsrett til produktet, evt i form av patent, gir lite konkurranse og høy profitt. Bransjestruktur preget av små, kunnskapsintensive foretak og lite (eller ingen) konkurranse Kunnskap avgjørende for inntreden i markedet SGO 2200

Produksjonsteknologi og konsekvenser for lokalisering 2 Patentperiode utløper eller monopolsituasjonen forvitrer av andre grunner (kopier eller substitutter av produktet). Potensialet for produktforbedringer avtar, produktet standardiseres Profittraten faller, sammen med produktprisen Produksjonen organiseres i større fabrikker for å dra nytte av stordriftsfordeler Bransjestrukturen preges av færre, større foretak: enkelte går ut av markedet, andre fusjonerer. Produksjon i tradisjonelle, vestlige industriregioner med kompetanse på storskala masseproduksjon og med god tilgang på kapital Kapital avgjørende for inntreden i markedet SGO 2200

Produksjonsteknologi og konsekvenser for lokalisering 3 Utviklingen av produktet stopper opp, markedsmetning inntrer og etterspørsel avtar etter hvert. Potensialet for utnyttelse av stordriftsfordeler stopper derved opp, produksjonsteknologien er standardisert og billig arbeidskraft blir kritisk konkurransefaktor Relokalisering av produksjon til ”periferi” (nasjonalt eller globalt) med god tilgang på billig, ufaglært arbeidskraft SGO 2200

Lange trender i utviklingen i produksjonsprosessen 1 Før-industriell tid: ”The putting-out system”: Handelsmenn forsynte håndtverkere med råvarer og stod for markedsføringen av de ferdige produktene. Høye koordinerings-(transaksjons-)kostnader ”Manufacture”: Samlet arbeidere i verksteder. Enklere koordinering og ”samdriftsfordeler” ved å dele opp arbeidsprosessen i delprosesser ”Machinofacture”: Mer standardiserte arbeidsoppgaver muliggjorde bruk av maskineri. Ytterligere oppdelig av arbeidsprosessen SGO 2200

Lange trender i utviklingen i produksjonsprosessen 1 ”Taylorisme” (F.W. Taylor, 1911, ”Scientific mamagement”): Ekstrem oppdelig av arbeidsprosessen i enkle, repetitive oppgaver. Sterk atskillelse av utføring og kontroll Fordisme: Integrering av produksjonsprosessen i store foretak (River Rouge: over 100.000 arbeidere). Standardisert samlebåndsbasert masseproduksjon (Highland Park: reduserte produksjonstiden på T-forder fra 728 til 93 min.) ”Post-fordisme”: Mer fleksible produksjonssystemer, større produktspekter, kortere produksjonsserier, fra integrerte produksjonsenheter til småbedrifter i nettverk SGO 2200

Fordisme/post-fordisme Idealmodeller for organisering av produksjonen (og samfunnet for øvrig) med ulik grad av anvendbarhet på ulike bransjer Fordisme: Utnyttelse av stordriftsfordeler ved standardisert masseproduksjon av begrenset antall produkter. Rigid produksjonsteknologi nødvendiggjorde lange produksjonsserier, derfor bufferlagre for gardere mot markedssvingninger Post-fordisme: Markedsendringer og teknologiske muligheter medførte skift til mer fleksible produksjonsformer: fleksible produksjonsteknologier, fleksible produktløsninger (eks: modularisering, DELL), fleksible organisasjoner (nettverk), fleksibel arbeidskraft (LIDL) SGO 2200

Post-fordisme ”The Second Industrial Divide” (Piore and Sabel, 1984): Småbedrifter i nettverk kune være vel så konkurransedyktige som store integrerte foretak; mer innovative og mer fleksible Eksternalisering av den tekniske arbeidsdeling: Arbeidsoppgaver som før ble gjort innomhus settes bort til underleverandører (”Out-sourcing”), men uten at man mister kontrollen (og muligens heller ikke profitten) Rollemodell: Først og fremst 3. Italias industrielle distrikter SGO 2200

Japansk post-fordisme Japans raske vekst på 1970- og 80-tallet fikk stor oppmerksomhet i Vesten etter ”fordismens sammenbrudd” Fleksibel arbeidskraft: jobbrotasjon innebærer læring ”på gølvet” Fleksible teknologier: IT- og robotteknologi muliggjorde hurtige omstillinger i produksjonen Kvalitetskontroll i hvert enkelt ledd: billigere enn å finne alle feilene i sluttproduktene (”Total quality management”) Just-in-time: ordrestyrt produksjon senker kapitalbindinger, i motsetning til fordismens ”just-in-case” (kjekt å ha) SGO 2200

Innovasjon som en territorielt forankret læringsprosess To former for kunnskap: Kodifisert kunnskap (Codified knowledge): Representasjon av kunnskap i form av bokstaver, tall, arbeidstegninger osv. Kan stadig lettere overføres over store avstander Taus kunnskap (tacit knowledge): Gjerne praktisk, erfaringsbasert kunnskap (”ferdigheter”) som kun overføres gjennom direkte samhandling. Betinger geografisk nærhet mellom aktørene (noe som gjerne også betyr sosio-kulturell nærhet) SGO 2200

Regionale innovasjonssystemer Sterke koplinger mellom økonomisk vekst teknologisk utvikling innovativ virksomhet kunnskapsoppbygging læring som en territorielt forankret, interaktiv prosess Understøttet av en lokalitets sosiale kapital: sosial organisering, nettverk, normer og tillit som understøtter koordinering og samarbeid for felles beste SGO 2200

Teknopoler – en utviklingsstrategi Sosial kapital antas gjerne å være betinget av historisk utviklede politiske, kulturelle, økonomiske og juridiske elementer Et spørsmål er om innovasjonssystemer kan konstrueres som en regional utviklingsstrategi. Direkte overføring av strategi fra ett distrikt til et annet ser ikke ut til å være vellykket, tilpasninger må til Eksempel: Montpellier L.R. Technopole tilpasset for Oslo-regionen av NIBR/Oslo Teknopol SGO 2200

Transport og varehandel 1 Godt spørsmål: Hvor ble det av distribusjon i globaliseringsdebatten (og i teorier innenfor økonomisk geografi)? ”Tradisjonell” økonomisk geografi fokuserte sterkt på fysisk avstand og transportkostnader Nyere økonomisk geografi mer opptatt av produksjon og finans, lite på distribusjon SGO 2200

Transport og varehandel 2 Begrunnelse: Den teknologiske utviklingen innenfor transport- og kommunikasjonssektoren samt nedbygging av handelshindre har senket transportkostnadene til de grader at de ikke lenger utgjør noen barriere for globale varestrømmer Dette er litt paradoksalt i den forstand at samtidig med at globaliseringsprosesser medfører sterke økninger i transportomfang forsvinner transportaktiviteten fra den teoretiske agendaen SGO 2200

Transport og varehandel 3 Dette står i motsetning til Næringslivets lobbyorganisasjoner som hevder at høye, norske transportkostnader svekker norsk internasjonal konkurranseevne (”Norske eksportbedrifter har 50% høyere logistikkostnader enn utenlandske konkurrenter”) Regional lobbyvirksomhet som hevder at investeringer i transportinfrastruktur fremmer regional økonomisk utvikling (Stamveiaksjonen på Sørlandet) SGO 2200

Faktorer som påvirker transportutviklingen Endringer i produksjonsmetoder: disintegrerte produksjonsstrukturer og økt fleksibilitet Endrede relasjoner mellom produsenter og leverandører Endrede preferanser i forbrukermarkedene Økende geografisk kompleksitet og utstrekning av produksjonsnettverkene Teknologisk utvikling, også i transportsektoren Institusjonelle forhold: regulering av markedet for transporttjenester SGO 2200

Logistikkbegrepet Egentlig et militært begrep fra 1600-tallet. Påstand: Engelskmennene tapte den amerikanske frihetskrigen pga sviktende logistikk. 12.000 soldater var avhengige av forsyninger fra England, men forsyningslinjene var ikke tilstrekkelige før krigen var tapt Planlegging og gjennomføring av effektive materialstrømmer gjennom produksjonsprosessen. Dette må nødvendigvis også inkludere informasjonsstrømmer og pengestrømmer ”3rd party logistics”: Outsourcing av logistikkplanlegging og gjennomføring ”4th party logistics”: Leverandør av konsulenttjenester, finansielle tjenester og software i forbindelse med logistikkfunksjonene SGO 2200

Transportsektoren En betydelig aktivitet: Bidrar med snaut 10% av BNP Sysselsetter omtrent samme andel av arbeidsstokken i Norge Godstransportarbeid (tonn*km): EU: 100% økning 1970-97 Norge: 61% økning samme periode Transportmiddelfordeling: Stor grad av overføring av gods fra jernbane til veg, altså til den transportform som vanligvis antas å være den største miljøsynderen SGO 2200

Hvorfor vegtransport? Industriens og varehandeles økende fokus på ”lean production”, ”total quality management”, ”just-in-time” og tilsvarende ”corporate graffiti” medfører stadig mindre men hyppigere forsendelser. Strenge krav til pris, fleksibilitet og hurtighet. Vegtransporten har vært best i stand til å imøtekomme disse kravene SGO 2200

Teknologisk utvikling Containerisering: Ganske gammel oppfinnelse (1956) som får stadig større gjennomslagskraft. Men: laste- og losseteknikker forbedres også på andre måter EDI (Electronic data interchange): Forenkling av dokumentutfyllinger og –overføringer (Eks TVINN). Men: rigide datasystemer (nå går vel det meste via Internet). Og: Ikke kompatibelt med enkelte lands lovverk (Frankrike krevde stempel og underskrift i original for at et dokument skulle være gyldig). Strekkodemerking: Enkelt og genialt. Ser ut til å holde seg. Omlastingsterminaler for ”cross-docking”. Omlasting uten lagringstid. GPS/GLONASS/GALILEO: Posisjonerings- og flåtestyringssystemer Kontinuerlige problemer: Ulike datasystemer snakker ikke sammen, medfører massevis av dobbeltarbeid Ulike transportformer har ulike tekniske, organisatoriske og ”kulturelle” særtegn, hindrer intermodalitet (bruk av flere transportformer fra opprinnelig avsender til endelig mottaker) SGO 2200

Utvikling i reguleringsmåte Samferdselssektoren regulert av direkte virkemidler gjennom Samferdselsloven av 1947. Sterkt ønske om å beskytte jernbanen mot konkurranse fra vegtransportsektoren De-regulering tidlig på 1980-tallet (vegtransport). Så godt som fri markedsadgang (NOK 1.500 i løyvegebyr og resten på leasing…) Re-regulering på europeisk nivå gjennom EØS-avtalen på 1990-tallet. Skille mellom infrastruktur og drift; nedbryting av gamle monopoler; privatisering og konkurranseutsetting. Indirekte virkemidler gjennom avgiftssystemene: De ulike transportformene skulle dekke sine eksterne kostnader (miljøkostnadene) og resten overlates til markedet Dette skulle ”revitalisere” jernbanen som konkurransedyktig transportform. Så har ikke skjedd…. SGO 2200

Utvikling i bransjestruktur Fra mange små transportforetak (med noen unntak) til hierarkier med store, internasjonale spedisjonsforetak på toppen (Danzas, Frans Maas) Kapitalsterke (på ”monopolpenger”), nå konkurranseutsatte postverk beveger seg over der igjen (Deutsche Post) Samtidig som andre beveger seg inn på postverkenes tradisjonelle domener (DHL, UPS,TNT) Økende organisatorisk skille mellom organisering av logistikkoperasjoner (som det kan være litt penger i) og godsfremføring (altså selve transportutføringen, som det garantert ikke er noe penger i) SGO 2200

Detaljhandel Fortsatt relativt nasjonalt fokusert, men en liten ”elite” med transnasjonale/globale aktører Av disse er matvarehandel spesielt viktig Av de 100 største detaljhandelsselskapene: 1/3 opererer kun i hjemlandet 1/3 opererer også i naboland 1/3 er bortimot globale SGO 2200

Detaljhandel 2 Wal-mart: Omsetning 2003 USD 244 mrd Royal Ahold: Omsetning 2002 EUR 62 mrd Hvem ”eier” min lokale RIMI-butikk? RIMI, ICA, MAXI, ICA SparMat og de assosierte kjedene ServiceMat, LIVI og Fokus Vest og hjemleveringskonseptet ICA Rett hjem eies av ICA Norge AS ICA Norge AS er et datterselskap av ICA AB ICA AB eies (50%) av Royal Ahold SGO 2200

Gode grunner for internasjonalisering av detaljhandel Markedsmetning på hjemmemarkedet Intensivering av konkurransen på hjemmemarkedet Regulatoriske begrensninger hjemme Øyner lønnsomme muligheter ute, f eks raskt økende markeder Ønske om å utnytte foretakets spesielle fortrinn ute Altså ikke ulikt en hvilken som helst annen bransje…… SGO 2200

Internasjonaliseringsstrategier Bygge nye butikker Fusjonere med eller kjøpe opp butikker i det aktuelle markedet Strategisk samarbeid med eksisterende butikker i utlandet, f eks franchising Altså heller ikke ulikt andre bransjer… Men: ofte problematisk å overføre suksess i hjemlandet til utenlandske markeder, enten grunnet dårlig kunnskap om markedsstruktur (Wal-Mart i Tyskland) Mindre markedsandeler i utlandet gir høyere enhetskostnader og dermed lavere profittmarginer (utilstrekkelige stordriftsfordeler; Carrefour i utlandet) Manglende identitet/varemerkestyrke i utlandet SGO 2200