Hvordan ta i bruk økomat

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
ERNÆRING HIL FOTBALL.
Advertisements

Mat og drikke: De er ikke villige til å betale mer for økologisk produsert mat De er ikke interessert i vegetarmat Det er en stor andel av FrP-velgerne.
Kosthold og trening med fokus på syklister
Råd for et sunt kosthold (1)
Det norske øko-markedet
Bra mat for bedre helse- Kurstreff 2
Råd for et sunt kosthold (1)
fra helsemyndighetene
Tone L. Bie, 2014.
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
Gutter i fokus Et Samhandlings Prosjekt Tannhelse- tjenesten
Aktivitet/Info Tema/Innhold Mål Oktober Uke 41
Maten er halve helsa ! Pernilla Egedius Seksjonsleder Forpleining
Nye nasjonale kostråd – hva er nytt?
Tradisjonsrike retter og nyskapende mat av lokale spesialiteter
Velkommen til Minde skole
FROKOST Frokosten er dagens viktigste måltid.
FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Del 2 Barn og kosthold
Haukeland universitetssykehus
Et sunt kosthold.
Generelle ernæringsanbfalinger
Kurstreff 2 Kroppen trenger mange forskjellige stoffer for å fungere optimalt! Denne kursøkten skal gi en kort introduksjon til hvilke næringsstoffer som.
Påbudt merking av matvarer (1)
Eksternfinansiert virksomhet F Avd. dir. Arne Lunde, Kunnskapsdepartementet.
Oslo Kommune Karen Lassen
Presentasjon for diskusjon på foreldremøter m.m
Velkommen til julekonferanse
Helseetaten Presentasjon og diskusjon på foreldremøter m.m.
Mat i barnehagen Forskrifter og andre dokumenter
Universitetet i Tromsø Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økonomistyring Avdeling for økonomi 15. oktober 2009.
3 Jeg og mitt.
Landbruk Ei lokal, nasjonal og global næring. Landbruk i Ørland Volum og betydning lokalt Landbruket betydning nasjonalt Jordbruksforhandlinger Landbruk.
Måltidene (1) Frokost er et viktig måltid. En god frokost gir energi, øker konsentrasjonen og gir bedre humør. Hvis du ikke har appetitt om morgenen, ta.
Kurstreff 5 Siste kurstreff med kort repetisjon og samtaler om oppnådde mål og veien videre.
Kurstreff 4 Kurstreff 4 med matlaging.
På barnehagens lunsjmeny!
KJENNER DU IGJEN NOE AV DET DU SÅ PÅ GÅRDEN HOS INGA BERIT?
Prosjekt økologisk mat
Presentasjon av nye retningslinjer for mat og måltider i barnehagen
Helseetaten Forskrifter og andre dokumenter
Samtale 3.
Kosthold og Livsstil v/Jorunn E. Hauso
Kostholdsforedrag Sterkenilsdagen
Presentasjon Tema 2: Kosthold og helse Forholdet mellon mat og helse og hvordan komme i form Cristina Andrea Lydia.
Gruppeundervisning / Innleveringer Obligatoriske innleveringer: –Leveres til gruppeleder. Innlevering 1: Uke 10 ( ) –Markedsanalyse.
Skolefrokost En del av helheten der hovedmålsetning er trygghet, trivsel og sosial omsorg for alle på skolen Hovedsatsingsområder: – –God fysisk og psykisk.
Aktivt salg.
Tallerkenmodell og karbohydrater
Tallerkenmodell og Karbohydrater Uke 8. Tallerkenmodell.
Eldreomsorgens ABC Ernæring Marthe Sollien. Aldersforandringers betydning for kostholdet Mange faktorer påvirker de eldres kosthold. Vanlig: Endret smak,
Skolefruktskolen – kurs for skoler med Skolefrukt.
Nøkkelhullet – enkelt å velge sunnere Navn, sted, dato.
Idrettsernæring. Agenda ● Kort om karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. ● Måltidsvaner ● Hva spiser vi før trening? ● Hva spiser vi.
KOSTHOLD FÅ KROPPEN TIL Å YTE MAX GJENNOM HVERDAGEN, PÅ TRENING OG KAMP!
1 Miljøfyrtårn i Østfold Hvorfor og hva er oppnådd  Forankring  Mål  Resultater  Satsing i Østfold  Feie for egen dør  Hvorfor miljøfyrtårn.
MAT 3. KLASSE v/ Henriette Heesch Holmen Kan dere et annet ord for mat?
Orkla Matbarometer Danmark 2016
Algebra er bra – hva er algebra?
Grønnsaker, frukt, bær og nøtter.
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Korn, Frø og kornprodukter
Nøkkelhullet Enkelt å velge sunnere
Hva kan du oppnå ved å kutte gluten & melk?
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Oppstartsmøte med ASKO
Vitaminer og mineraler
Tallerkenmodell og Karbohydrater
LYKKE TIL MAT I BARNEHAGEN.
Utskrift av presentasjonen:

Hvordan ta i bruk økomat Oslo kommune Hvordan ta i bruk økomat i din virksomhet? Innhold: Motiver og nytteverdi Økologi og økonomi Økologiske varegrupper Hvordan kjøpe økologiske varer Hvordan bruke økologiske varer Innarbeiding av rutiner i virksomheten Hvordan sikre økologisk kontinuitet utarbeidet 2008

Motiver og nytteverdi av økomat i Oslo kommune Bidrag til å nå byens mål om bærekraftig utvikling iht. Byøkologisk program Synergi – økomat er et naturlig tiltak ved miljøsertifisering Bidrag til å oppfylle mål om miljøhensyn ved innkjøp Andel økomat er internasjonal miljøindikator som Oslo måler Profilerer Oslo innen miljøeffektiv drift

Motiver og nytteverdi av økomat i virksomheten Bidrar til oppfylle mål som miljøsertifisert virksomhet å handle økologisk mat er miljøvennlig innkjøp Bruk av økologiske matvarer kan inngå i virksomhetens kostholdsarbeid inspirasjon til kostholdsarbeid og –policy i virksomheten Profilerer virksomhetens miljøarbeid utad - det blir lagt merke til av brukere, pårørende, foreldre m.fl. Interessant – gir økt kunnskap om mat og matproduksjon bevisstgjøring mht. smak, sunnhet og servering av god mat

Økologisk motivasjon - studieturer

Økologisk motivasjon - matkurs

Økologisk motivasjon - gårdsbesøk

Økologisk motivasjon - messer

Noen ”økologiske” uttalelser fra virksomheter i Oslo kommune: ”Økologisk mat passer godt i våre kostanbefalinger” ”Økologisk gir inspirasjon til å prøve noen nye varer i matlagingen” ”Vi blir mer bevisste på forholdene rundt matlaging og servering” ”Vi trenger å servere god mat i barnehager som alternativ til junk-food” ”Fordelen med økologisk er at det kan involvere hele kostgruppa”

Økologi og økonomi – to spørsmål… Hva går det an å få til i starten – neste år – på sikt? Hvordan komme i gang uten for mye ekstraarbeid?

Fakta om økologi og økonomi Økologiske matvarer er ofte dyrere i innkjøp En ”smart” innføring av økologiske varer trenger likevel ikke å medføre særlig høyere måltidskostnader Ernærings- og kvalitetsmessig kan det være vanskelig å sammenligne priser på økologiske og konvensjonelle varer direkte Eks: Et dyrere økologisk brød kan være mer mettende og smake bedre enn et billigere alternativ Økologiske varer er produsert med mindre energibruk og lavere miljøbelastning enn ikke-økologiske varer Samfunnsøkonomisk blir derfor regnestykket mye mer til fordel for økologiske varer Det offentlige har forpliktet seg til miljøvennlige innkjøp, noe som innebærer aksept for at varer kan bli dyrere

Vi vil starte med økologiske varer! Forankre satsingen både i ledelsen og blant ansatte. Å ta i bruk økologiske varer er en prioritering som det er lettere å gjøre når alle i virksomheten er ”for” Viktig å involvere både matfaglige og innkjøps-ansvarlige medarbeidere Hvilke økologiske varer passer best i virksomheten? Hva vil brukerne reagere positivt på? Hva koster de ulike produktene? Mye handler om å vinne erfaring litt etter litt og innføre noen gode rutiner for økologisk innkjøp og bruk

Kjøp av økomat = miljøvennlig innkjøp Offentlige virksomheter er lovpålagt å ta hensyn til livssykluskostnader og miljøkonsekvenser ved innkjøp Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter skal etterspørre varer med så lav miljøbelastning som mulig og så langt som råd velge produkter med anerkjent miljømerking (bl.a. Ø-merket) Økologisk mat er miljøvennlige i et livssyklus-perspektiv, produsert med mest mulig lokale, fornybare ressurser, uten bruk av kunstgjødsel og kjemiske plantevernmidler.

Hvilke Ø-varer omsettes i Norge? dagligvare/faghandel 1.halvår 2006 (tall fra A.C. Nielsen m. fl) ant. kg/l Ø-andel % av total Meierivarer 5 381 900 2,2 Mel 297 100 1,5 Kornprodukter/bakervarer 219 400 0,8 Dypfryst/langtidsholdbart brød 200 400 1,3 Barnemat 185 600 7,4 Egg 156 200 1,0 Drikker 141 300 0,04 Ris/Pasta 25 900 / 25 400 0,5 / 0,4 Tørket frukt/fryst-hermetisk 25 800 / 18 700 1,8 / 0,07 Oljer og fett 18 100 0,08 Erter/bønner tørre 18 000 4,9 Fersk frukt og grønnsaker mangler tall og er ikke med i oversikten

Økologisk melk og meierivarer Økologisk lettmelk og andre meierivarer er produkter som det passet godt å begynne med i mange virksomheter Kvalitets- og holdbarhetsmessig er disse varene entydige og kan enkelt erstatte vanlige varer Bruk av økologisk melk gir samtidig en høy økoandel (kr) i virksomheten, kanskje 10 – 20 %

Økologiske tørr- og frysevarer Tørr- og frysevarer bestilles fra grossist eller kjøpes i butikk Økologiske tørrvarer er mel, gryn, pasta, ris, tomatprodukter, syltetøy, sukker, kaffe, te og krydder m.fl. Også økologiske kjøttvarer, egg, ost, dypfryst brød og grønnsakshermetikk er blant varer som lagerføres av aktuelle grossister

Økologiske brød- og melvarer Det finnes flere bakerier som lager ferske økologiske brød- og bakervarer og har egne utsalg Hør med din faste brødleverandør om de kan tilby økologiske varianter  Økologisk brød og bakverk selges i butikk-kjedene Økologisk brød og bakverk leveres også i dypfryst tilstand fra grossister Flerkornbrød, rugbrød, solsikkebrød og speltbrød er noen av de økologiske brødvarene som bakes Av økologiske melvarer i 1 kg’s pakninger finnes hvetemel siktet/sammalt, rug siktet/sammalt og speltmel siktet/sammalt.

Økologiske kjøttvarer Kjøtt fra storfe og lam er viktige økologiske produksjoner Økologisk kjøttdeig, ternet grytekjøtt og kjøttkaker er blant de økologiske varene som er aktuelle i middagsproduksjon ved sykehjem og andre institusjoner.

Økologisk frukt og grønnsaker Økologisk frukt og grønnsaker er på sitt beste og mest prisgunstige på høstparten Eple, pære, banan, gulrot, kålrot, hodekål, løk samt potet er eksempler på gode økologiske valg Økologisk potet kan gi en høy økologisk andel samtidig som at varen ikke koster så mye Har du en fast leverandør, spør om tilbud og leveringstid på økologisk frukt og grønnsaker Ved å kjøp økologisk frukt og grønnsaker i butikk kan du bedømme kvaliteten og velge varene selv

Kjøp av økomat– hvordan innarbeide rutiner Velg noen få varer som passer godt å bytte til økologisk variant gjennom hele året (Eksempler: lettmelk, rømme, gulost, mel, ris, pasta, tomatprodukter, syltetøy, sukker, kaffe, te) Velg noen økologiske varer med liten merpris, bestill samtidig med ”vanlige” varer (Eksempler: knekkebrød, havregryn, grønnsakshermetikk, kjøttvarer som grytekjøtt og kjøttdeig) Velg enkelte økologiske produkter det ikke går så mye av og som kan lagres (Eksempler: ketchup, krydder, kjeks, olje, mysli, tørka frukt, erter og bønner) Kjøp økologisk frukt og grønnsaker i sesongen, da er de billigst og best (i butikk eller hos grossist) (Gode produkter: gulrot, potet, kålrot, løk, hodekål, eple, banan)

Hvordan innarbeide økologiske varer i måltider Frokost/enkeltmåltider hvor en del av varene er økologiske. F.eks. melk, yoghurt, juice, musli, brød, egg, fårepølse, ost, frukt, kaffe, te Økomat på bestemte dager/uker eller til spesielle arrangement. God måte å øke bevisstheten for innkjøp av økologiske varer Fin profilering i barnehager, sykehjem m.fl., på foreldremøter etc. Middagsretter hvor noen av varene er økologiske F.eks. lapskaus, lasagne, gryterett, fårikål Middagsretter hvor alle varene er økologiske. F.eks. grønnsakssuppe, kjøttsaus bolognaise, risgrøt, pannekaker

Hvordan enkelt bruke litt mer økologisk frukt og grønnsaker Til barn i barnehage, SFO, skoler, institusjoner Varer: oppskåret Ø-frukt, smoothie, linsesuppe, pitabrød med grønnsaker, tomatsuppe, knaskegulrøtter, fantasi-frukt, fruktsalat Pedagogisk kjøp: Være med å handle Ø-frukt, lage til mat, leke frukt-butikk, lage plakater, lære om vekster, salg i kantine, foreldremøter Til eldre i sykehjem, eldresentra etc. Varer: Økologisk frukt til mosing i grøt og yoghurt, grønnsaker til supper og marinering, i salatbar i kantine m.m.

Eksempler på matretter laget med økologiske råvarer Retter med innhold av økologiske varer for sykehjem, barnehager og andre virksomheter Kan lages med f. eks. 40 – 100 % innhold av Ø-varer Lasagne, gryterett, kjøttsaus, lapsgaus, fårikål Vegetarbuffé, grønnsakssupper, tomatsuppe Risgrøt, linsesuppe, middagsris, pannekaker Havregrøt, pastasalat, potetmos Brødmat, kake, boller, vafler, foccacia Frukt og grønnsaker

Økologiske innkjøpsandeler – eksempler Ved bytte til: Øko-melk/-meierivarer: utgjør 10 – 20 % Ø-andel (kr) Øko-mel/bakervarer: utgjør 10– 15 % Ø-andel (kr) Øko-kjøttvarer: utgjør 10 – 15 % Ø-andel (kr)

Svenske og danske kommuner med økomat Malmø Mål om 20 % økologisk i 2007 – uten ekstra finansiering Malmø skolerestauranter nådde 20 % Ø i 2004 Svedala 15 % økologisk i skoler og førskoler 15 av 18 kjøkken serverer økologisk i noen grad Melk, grønnsaker og poteter er varer det satses på Trosa 20 % (volum) økologisk i kjøkken ved å bytte ut melk, gulrot og kål Balanserer budsjett med sesongtilpasning og omfordeling København Økologisk lokomotiv – mål om 75 % Ø i kjøkken/kantiner innen 2008 Februar 06: 14 av 39 kantiner 60 % Ø, 15 av 23 pleiehjem 55 % Ø Barnehager 76 % Ø

Hvordan sikre økologisk kontinuitet i virksomheten? Utpek ansvarlige nøkkelpersoner Ta i bruk økologisk veileder, rutiner og råd som er utviklet i pilotprosjektet Bruk indikator (lastes ned fra økologisk veileder) for å måle (og planlegge) økologiske innkjøp Delta i aktuelle økologiske kurs og nettverk