CO2 håndtering i industrien

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Damp/væske-likevekt (VLE) og flashberegninger
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Litt mer om PRIMTALL.
Legeringer Per-Einar Rosenhave
Fjernvarme til bygg med varmepumpe Er det mulig?
Adm. direktør Stein Lier-Hansen Norsk Industri
Program 08:45 – Grønne investeringer i industrien
SINTEF’s Mini LNG Konsept
Passivhus - konkurrent til fjernvarme?
Støtte til fjernvarme Fjernvarmedagene oktober 2012.
Biogass – kost/nytte – mulighetenes kunst
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
TEKNISK INFORMASJON! • Levert energi ca kWh • Drifts-tank 223l • Tank temp C • El. tilsats 0-7,5 kW • Varmtvann C • Varmtvannsslynge.
Biokull som jordforbedringsmiddel og klimatiltak
CCS Teknologiutfordringer – CO2 transport
Norsk vann: ODP- prosjektet Kravet om to hygieniske barrierer + Klorresistente parasitter + Hva gjør andre land? Behov for revisjon av desinfeksjonspraksis.
Statens engasjement vdr CO 2 -håndtering Bjørn-Erik Haugan, Adm. dir.
Gass-verdikjeden i et nøtteskall
Hvilke virkemidler kan bidra til raske utslippskutt?
Kap 18 Stoffers termiske egenskaper
Gassteknisk Senter NTNU – SINTEF
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011
1 Nils Olsson Inst. for bygg, anlegg og transport, NTNU SINTEF Teknologi og Samfunn Ingrid Spjelkavik SINTEF Teknologi og Samfunn Oslo 25. Oktober 2007.
Foreløpige tall pr Randi Sæther
Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge
Høytemperatur fjernvarme med ammoniakk som kuldemediet
Fjernvarmeutbyggingen i Tønsberg, HORTEN OG SKIEN
CO 2 -håndtering – må det koste så mye og ta så lang tid? Et nasjonalt løft for klimavennlig prosessindustri.
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
Varmepumpe.
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Carbontech Utvinning av super ren karbon fra naturgass Presentasjon Sogndal 20 september 2007 Tor Geir Engebretsen.
Hvordan få en økonomisk dimensjon på investeringens godhet? Svein Sandbakken Temadag 6. Mai 2010.
Biogasskonferanse Ørland Asbjørn Johnsen
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
Bruk av molekylmodellering i jakten på nye absorbenter Optimal utnyttelse av naturgass, 23 april 2003 Eirik Falck da Silva Energi.
Separasjon og miljøteknikk
Hva er gasskraft med CO2-innfanging? - 1
Gigantbestilling 222 nye fly –
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Starten eller slutten på det norske industrieventyret? Bellonas energiforum.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
LNG gass til væske, hvor mye, tetthet til LNG, kjøleprosesser, efficiency Geir Owren IPT 29/
HOG seminar Hvordan utnytte mulighetene? CO2 Alliansen - forskningsamarbeid for håndtering av CO2 Hans-Roar Sørheim Radisson SAS Royal Hotel.
Om skog, bioenergi og klimanøytralitet
1 Informasjon om energiutnyttelse av avfall NRFs arbeidsgruppe for energiutnyttelse, Februar 2002.
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
SIPOK - SINTEFs kunnskapsforvaltning
1 Gassteknisk Senter NTNU - SINTEF Gasskraft med CO 2 -håndtering Oversikt og innledning Olav Bolland NTNU Seminar Optimal utnyttelse av naturgass Onsdag.
Infrastruktur og rammebetingelser i Vestlandsregionen Energirike Topplederforum 2009 konsernsjef Atle Neteland 1.
Miljøvennlig bruk av naturgass i industrien Offisiell åpning av Gassnova Marit Larsen, adm.dir Tel-Tek.
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
CO 2 Capture Project - CCP Resultater, metoder og mål Presentasjon på Den tredje Nasjonale Konferansen om Klimaforskning Oslo 30. mars 2001 Av Lars Ingolf.
Kraftvarmverket på Mongstad Utslippstillatelse til Statoil Forpliktende samarbeid om helhetlig miljø- og energiprosjekt Pressekonferanse torsdag 12. oktober.
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Masse- og energioverføring”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring.
1 Dynamisk modellering og regulering av Brobekk forbrenningsanlegg Masteroppgave Vår 2008 Institutt for kjemisk prosessteknologi Fakultet for naturvitenskap.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Kjemi 1 Innhold CO 2 -fjerning fra kraft-prosesser Prinsipp, absorbsjon fra røykgass Aminer Absorbsjon med MEA Hvor stort anlegg? Investeringskostnader.
Enova-quiz Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Halten CO 2 Prosjekt Et krafttak for industri og miljø Tjeldberoddenkonferansen 22. september 2006 Kai Bj. Lima, Statoil Øistein Johannessen, Shell.
REMOVAL OF SOUR GASES Jón Steinar Guðmundsson April 2013
Slambehandling     Kjemisk renseanlegg: Biologisk renseanlegg:
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Utskrift av presentasjonen:

CO2 håndtering i industrien Bellona seminar, Oslo 23 Mars 2010 Hanne M. Kvamsdal

Innhold Introduksjon CCS CCS i Industrien Status for CO2 håndtering Fokus på innfanging Mulige kostnadsreduksjoner Forskningstrender Fokus absorpsjon Forskning i SINTEF og NTNU post-combustion

CCS - Carbon dioxide Capture and Storage CCS value chain Source CO2 capture Transport Injection Monitoring EOR Natural- gas Oil Bio-fuel Coal Costs Safety Technology development Up-scaling & verification Early movers Methods Demonstration

CO2 håndtering – status Teknologier for innfanging av CO2 fra kraftverk Stort sett eneste løsning for andre kilder enn kraft Beste løsning for ettermontering

CO2 håndtering – status ”Post-combustion” innfanging av CO2 Kjemisk abs. prosess Aminløsning (MEA, referanse) Pakningsmateriale i absorber for økt kontaktflate T~30-60ºC T~120ºC T~70-120ºC

Post combustion – hoved egenskaper og utfordringer Reduksjon in virkningsgrad for et kraftanlegg ca. 8-11 %-poeng Reduksjon i utslipp av CO2 er 87 % med 90 % fangstgrad Stort varmebehov ved regenerering Stort kontakt areal mellom væske og gass, høye absorber kolonner Atmosfærisk trykk innebærer store utstyrsenheter Moden teknologi og kommersielle prosesser Nesten eneste løsning for andre kilder enn kraft og beste løsning for ettermontering

CO2 håndtering – Kostnadsberegning Basert på SINTEF prosjekt for Klima- og forurensningsdirektoratet i 2008 Sprik i kostnader – hovedsakelig pga: Variasjon i metodikk (e.g. verktøy) og antagelser for kostnadsberegning Variasjon i formulering av resultater og formålet med kostnadsberegningen Kostnadsutvikling som funksjon av tid Andre faktorer: Valg av teknologi Geografisk beliggenhet Innfangingsgrad Systemgrenser Modenhet av teknologi Valgt økonomisk levetid Kalkulasjonsrente Valutakurs

CO2 håndtering – status Studier – innfangingsanlegg

Beregnet kostnad ulike kilder

Post-combustion innfanging av CO2 - viktige kostnadsparametre Eksosgass mengde (strømningsrate) CO2 innholdet i eksosgassen Varierer, men typisk ~4 vol% for NG og 12-14 vol % for kull pCO2 (totaltrykk*vol% CO2) - viktigste kostnadsparameter CO2 rensegrad Typisk ~80 – 95 % Væskehastighet (aminløsning) Dimensjonerende for alt utstyr (ekskl. absorber). Avh. av parametrene over + CO2 innhold i væskestrømmene Energibehov Termisk energi (lavtrykksdamp) til regenerering av løsningsmiddelet + elektrisk energi til drift av pumper og blower Kompresjon av CO2 til transporttrykket Kjølebehov Pumping av prosessvann for kjøling i flue-gas pre-cooler Pumping av sjøvann for kjøling i andre kjølere

Effekt av økende CO2 partialtrykk (=Totaltrykk*vol% CO2) CO2 fra masovn (2.5 bar, 35% CO2)

Hva bestemmer investerings- og driftskostnader CAPEX Absorber, 30-40% Kompresjonstog, 25-30% Koker, 8-10% Stripper, 5-8% Blower, 5-7% Kryss varmeveksler 4-6% Elektrisitet og varmebehov, 30-35 % av driftskostnadene Regenereringsvarme 50-55% Blower+pumper: 20-30% Kompresjon 20-25% Vedlikehold, 10-15 % av driftskostnadene

Post-combustion - forskningstrender Utvikling av nye solventer og -systemer Blandinger av aminer Multi-fase systemer (to væske faser, væske/fast stoff) Nye regenererings-prinsipper (i tillegg til temperatur) pH-sving system Økt gass/væske kontaktareal Forbedrede pakningsmaterialer Membraner Prosess forbedringer Kjøling av eksos-gass (før og/eller internt i absorber) Split flow LVC (Lean Vapour Compression) for reduksjon i varme-behov Integrasjon av stripping og CO2 rekompresjon (for CO2 transport) Forbedret intern prosess- og varme-integrasjon Resirkulasjon for oppgradering av CO2 konsentrasjon

Solvent utvikling over tid

Effekt av redusert reboiler-duty Halvering dampbehov gir 17% redusert kostnad

Effekt av absorber størrelse

Effekt av konsentrasjon

CCS i SINTEF og NTNU Keywords BIG……. ECCSEL SOLVit EU FP6&FP7 CO2 CLC H2 CCS – FME ECCSEL European CCS Labs SOLVit ACC EU FP6&FP7 Largest R&D provider within CCS in FP6 and FP7 90M€ 82M€ 40M€ 25M€

SOLVit Solvent utvikling for neste generasjons post combustion systemer 8 års prosjekt, totalt budsjett 317 MNOK Sponset av Gassnova, Aker Clean Carbon + industri konsortium

SOLVit – Utvikling av solventer og solvent systemer for neste generasjons post-combustion anlegg Kvalifisering av solventer for bruk på kort sikt i demonstrasjonsanlegg Utvikling av funskjonelle og miljøvennlige solventer Utnytte avansert absorpsjonskjemi og kunnskap om avansert prosess design for å oppnå et kvantesprang i reduserte fangst-kostnader

Fra molekyl-simulering til industriell skala Pilot skala Lab. skala: Eksperimentelle studier og numerisk modellering Nano skala: Material vitenskap/kjemi Væske-struktur Likevekts data og modellering Lab Pilot anlegg

Tiller CO2 anlegg

Pilotanlegg med full høyde - Bilder fra 30 November 2009 Offisiell åpning 29. april 2010

Hensikt med nytt pilot-anlegg Teste solventer som er utviklet i lab Reell eksosgass Nær industrielle forhold Demonstrering av 90% CO2 fangst Eksperimentell validering Spesifikt varme-behov (MJ/kg CO2 fanget) Utslipp til luft samt degradering Optimale driftsbetingelser Driftserfaringer Input til simuleringsmodeller i CO2SIM Software kode utviklet i SINTEF Analyse av fangstanlegg Design og optimalisering av fangst prosesser