Velkommen til Scrum-kurs for Statsbygg Johannes Brodwall Anders Vindvad 14.09.2010 Scrum-kurs

Stafettpinnen som glipper Takk til Mike Cohn 14.09.2010 2 Scrum-kurs

Agenda Scrum 3 min guide/Teamnavn Visjonsworkshop Hva er Scrum? Prioritering av krav Pause Reflection workshop Statsbyggs forpliktelser og forventninger til Scrum Kursoppsummering 14.09.2010 3 Scrum-kurs

Scrum/Teamnavn Hvorfor teamnavn? Hva kan vi bruke teamnavn til? Er teamnavn viktigere i Scrum? Hvilket teamnavn skal dere velge? Ønsker å sette kursdeltakerne i rett modus Få de til å tenke litt over hvorfor teamnavn -selvfølgelig for at de skal ha samhørighet -opptre som en enhet -felles ansvar -jobbe sammen mot et mål Få rede på hvor modne de er i forhold til Scrum Få fram at engasjement er VELDIG viktig i Scrum 14.09.2010 Scrum-kurs

Visjonsworkshop For <en målgruppe> Som har <et behov eller en mulighet> Så er <produktnavnet/aktivitet> et <type produkt/aktivitet> Som <har en god grunn til å like>. I motsetning til <viktigste alternativ> Har vårt produkt <viktigste differensiator> 14.09.2010 Scrum-kurs

Visjonsworshop - eksempel “For skogbruksansvarlige på fylkesmannens kontor som skal forvalte skogsprosjekter så er ØKS et regnskapsystem som gir kontroll og oversikt over regnskapet. I motsetning til den gamle versjonen av systemet gir vår løsning støtte for fullstendig elektronisk saksbehandling.” :“For nye og litt erfarne Scrum Mastere som ønsker å bli bedre Scrum Mastere så er Iterasjon-0-workshoppen en gruppeaktivitet som gir konkrete tiltak til aktiviteter. I motsetning til å lese en bok gir denne aktiviteten mulighet til å utveksle erfaring med andre som har samme rolle.” 14.09.2010 6 Scrum-kurs

Visjonsworkshop For innføringsprosjektet Som skal gjennomføre prosjektet på en effektiv og smidig måte Så er Scrum-intro et verktøy Som skaper en felles plattform. I motsetning til annen prosjektmetodikk Har Scrum en struktur som virker samlende og engasjerende 14.09.2010 Scrum-kurs

Visjonsworshop - gjennomføring Bruk tildelte grupper 10 minutter til å fylle ut formatet Gjennomgang av svar «Hvilket svar var best?» Oppsummering av øvelsen :“For nye og litt erfarne Scrum Mastere som ønsker å bli bedre Scrum Mastere så er Iterasjon-0-workshoppen en gruppeaktivitet som gir konkrete tiltak til aktiviteter. I motsetning til å lese en bok gir denne aktiviteten mulighet til å utveksle erfaring med andre som har samme rolle.” 14.09.2010 8 Scrum-kurs

Smidige metoder og Scrum Det smidige manifestet Scrum – steg for steg Scrum lunsj 04.04.2017

Manifestet for smidig programvareutvikling Personer og samspill fremfor prosesser og verktøy Programvare som virker fremfor omfattende dokumentasjon Samarbeid med kunden fremfor kontraktsforhandlinger Å reagere på endringer fremfor å følge en plan Dette vil si: Selv om punktene som står til høyre har verdi, så verdsetter vi punktene til venstre enda høyere. Prioriter: Hvilken er viktigst Hvilken er vanskeligst Hvilken mangler Hvilken gjør vi 14.09.2010 10 Scrum-kurs

Prinsippene bak Det smidige manifestet Vår høyeste prioritet er å tilfredsstille kunden gjennom tidlige og kontinuerlige leveranser av programvare som har verdi. Ønsk endringer i krav velkommen, selv sent i utviklingen. Smidige prosesser bruker endringer til å skape konkurransefortrinn for kunden. Lever fungerende programvare hyppig,med et par ukers til et par måneders mellomrom. Jo oftere, desto bedre. Forretningssiden og utviklerne må arbeide sammen daglig gjennom hele prosjektet. Bygg prosjektet rundt motiverte personer. Gi dem miljøet og støtten de trenger, og stol på at de får jobben gjort. Den mest effektive måten å formidle informasjon inn til og innad i et utviklingsteam, er å snakke ansikt til ansikt. Fungerende programvare er det primære målet på fremdrift. Smidige metoder fremmer bærekraftig programvareutvikling. Sponsorene, utviklerne og brukerne bør kunne opprettholde et jevnt tempo hele tiden. Kontinuerlig fokus på fremragende teknisk kvalitet og godt design fremmer smidighet. Enkelhet – kunsten å maksimere mengden arbeid som ikke blir gjort – er essensielt. Med jevne mellomrom reflekterer teamet over hvordan det kan bli mer effektivt og så justerer det adferden sin deretter. De beste arkitekturer, krav og design vokser frem fra selvstyrte team. Hvilken er viktigst? Det vil si: Hvilken har størst påvirkning på om prosjektet lykkes? Hvilke følger vi nå? Det vil si: Hvor store endringer vil det kreve å følge dem? Hvilken er vanskeligst? Det vil si: Hvilken tror vi vil kreve mest arbeid eller disiplin å innføre? Hvilke mangler? Det vil si: Hvilke prinsipper for å gjennomføre prosjekter tror vi har høy verdi? 14.09.2010 11 Scrum-kurs

Scrum er en kontrakt mellom de som skal ha noe og de som skal lage det 14.09.2010 12 Scrum-kurs

Takk til Mike Cohn 14.09.2010 13 Scrum-kurs

Definition of done Hvordan reagerer vi dersom vi oppdager ”feil” etter at noe er ”ferdig?” Hvilke hindre eksisterer for å produksjonssette en iterasjon? Hvor ofte er det optimalt å produksjonssette? 14.09.2010 14 Scrum-kurs

Scrum Iterasjoner Seremonier Roller Artifakter 14.09.2010 15 Scrum-kurs

Scrum Scrum Scrum Scrum Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner Ferdig Planlegging 2-4 uker Stå-opp Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier Review Scrum Scrum Scrum Scrum Tilbakeblikk Produkteier 3 roller 3 roller 3 artifakter 3 artifakter 3 artifakter Teamet Burn-down Produktkø Scrum Master Sprintkø 14.09.2010 16 Scrum-kurs

Scrum – Hvem? Produkt-eier Scrum Master Scrum Team 1. Produkteieren er ansvarlig for at prosjektet realiserer verdi for virksomheten. Han eller hun utøver dette ansvaret ved å prioritere hvilken funksjonalitet som skal utvikles til enhver tid. Dette er rollen med størst innvirkning på prosjektets suksess. 2. Scrum masteren er ansvarlig for at alle hindringer som kan hemme teamets fremdrift blir addressert og at fremdriften blir opprettholdt. Scrum masteren skal også hjelpe teamet med å komme fram til sine egne arbeidsmetoder, og å påpeke når de bryter sine egne regler. 3. Teamet er ansvarlig for å levere den høyest prioriterte funksjonaliteten på en måte som er så effektiv som mulig uten at den setter prosjektets langsiktige fremdrift i fare. Teamet er selv ansvarlig for å bestemme hvordan de skal jobbe for å oppnå dette. Scrum-prosjekter tilstreber at teammedlemmene i så stor grad som mulig er dedikert til sine prosjekter, at de sitter på samme sted og at de har tilstrekkelig myndighet og kompetanse til å løse sine oppgaver uten å være avhengig av andre. Scrum Team 14.09.2010 17 Scrum-kurs

Scrum – Når? Stå- opp Sprint (1-4 uker) Sprint (1-4 uker) Review Tilbakeblikk 1. Et planleggingsmøte er starten hver iterasjon. Der forklarer produkteieren nærmere om de høyest prioriterte punktene I produktkøen. Teamet vurderer deretter hvor langt de forventer å komme i produktkøen i løpet av iterasjonen. Teamet estimerer omfanget som skal til for å levere relevante deler av produktkøen, og bryter den delen av produktkøen som skal med i iterasjonen inn i oppgaver på iterasjonskøen. 2. Et stå-opp-møte holdes hver dag, ofte om morgenen, for at teamet skal kunne koordinere fremdriften på iterasjonskøen. Møtet skal kun inneholde rapportering av status og eventuelle hindringer. For at deltagerne skal huske å holde møtet kort, står alle under møtet. Derav navnet. 3. I demomøtet på slutten av iterasjonen viser teamet fram til produkteieren hva de har laget i iterasjonen. Mange team bruker dette som et prinsipielt godkjennelsesmøte, der produkteier avgjør om teamet har forstått hva de skulle og levert korrekt. 4. Retrospektiv, eller tilbakeblikk, avslutter hver iterasjon. Teamet er ansvarlig for å beskrive og kontinuerlig forbedre sin arbeidsprosess. På retrospektivet går teamet gjennom hva som gikk bra med iterasjonen og hva man kan endre for å bli enda bedre. Mange team bruker retrospektivet til å oppdatere teamet spilleregler og forbedringskø over hvilke tiltak som skal innføres. Plan-legging 14.09.2010 18 Scrum-kurs

Sprint planning meeting Takk til Mike Cohn 14.09.2010 19 Scrum-kurs

Scrum – Når? Stå- opp Sprint (1-4 uker) Sprint (1-4 uker) Review Tilbakeblikk 1. Et planleggingsmøte er starten hver iterasjon. Der forklarer produkteieren nærmere om de høyest prioriterte punktene I produktkøen. Teamet vurderer deretter hvor langt de forventer å komme i produktkøen i løpet av iterasjonen. Teamet estimerer omfanget som skal til for å levere relevante deler av produktkøen, og bryter den delen av produktkøen som skal med i iterasjonen inn i oppgaver på iterasjonskøen. 2. Et stå-opp-møte holdes hver dag, ofte om morgenen, for at teamet skal kunne koordinere fremdriften på iterasjonskøen. Møtet skal kun inneholde rapportering av status og eventuelle hindringer. For at deltagerne skal huske å holde møtet kort, står alle under møtet. Derav navnet. 3. I demomøtet på slutten av iterasjonen viser teamet fram til produkteieren hva de har laget i iterasjonen. Mange team bruker dette som et prinsipielt godkjennelsesmøte, der produkteier avgjør om teamet har forstått hva de skulle og levert korrekt. 4. Retrospektiv, eller tilbakeblikk, avslutter hver iterasjon. Teamet er ansvarlig for å beskrive og kontinuerlig forbedre sin arbeidsprosess. På retrospektivet går teamet gjennom hva som gikk bra med iterasjonen og hva man kan endre for å bli enda bedre. Mange team bruker retrospektivet til å oppdatere teamet spilleregler og forbedringskø over hvilke tiltak som skal innføres. Plan-legging 14.09.2010 20 Scrum-kurs

04.04.2017 Scrum lunsj

Scrum – Når? Stå- opp Sprint (1-4 uker) Sprint (1-4 uker) Review Tilbakeblikk 1. Et planleggingsmøte er starten hver iterasjon. Der forklarer produkteieren nærmere om de høyest prioriterte punktene I produktkøen. Teamet vurderer deretter hvor langt de forventer å komme i produktkøen i løpet av iterasjonen. Teamet estimerer omfanget som skal til for å levere relevante deler av produktkøen, og bryter den delen av produktkøen som skal med i iterasjonen inn i oppgaver på iterasjonskøen. 2. Et stå-opp-møte holdes hver dag, ofte om morgenen, for at teamet skal kunne koordinere fremdriften på iterasjonskøen. Møtet skal kun inneholde rapportering av status og eventuelle hindringer. For at deltagerne skal huske å holde møtet kort, står alle under møtet. Derav navnet. 3. I demomøtet på slutten av iterasjonen viser teamet fram til produkteieren hva de har laget i iterasjonen. Mange team bruker dette som et prinsipielt godkjennelsesmøte, der produkteier avgjør om teamet har forstått hva de skulle og levert korrekt. 4. Retrospektiv, eller tilbakeblikk, avslutter hver iterasjon. Teamet er ansvarlig for å beskrive og kontinuerlig forbedre sin arbeidsprosess. På retrospektivet går teamet gjennom hva som gikk bra med iterasjonen og hva man kan endre for å bli enda bedre. Mange team bruker retrospektivet til å oppdatere teamet spilleregler og forbedringskø over hvilke tiltak som skal innføres. Plan-legging 14.09.2010 22 Scrum-kurs

Scrum – Hva? Produkt Produkt-eier Burn-down Scrum Master Produkt-kø 1. Produktkøen i Scrum beskriver produkteierens sin prioritering av funksjonalitet. Produktkøen tjener som en plan på hva som skal utvikles i de neste iterasjonene og som et måleverktøy for å spore hastihetenpå fremdriften per iterasjon. Hvilket verktøy som brukes for dette er opp til prosjektet. Mange team bruker kartotekkort eller lignende. Excel er også et populært valg. En god del team bruker elektroniske verktøy som er laget for dette formålet. Uansett hvordan det uttrykkes, er det viktige med en produktkø at den er prioritert. Ikke-Scrum prosjekter bruker ofte en "må, bør, kan" prioritering av krav. I de aller fleste slike prosjekt er 90% eller flere av oppgavene "må"-oppgaver. I motsetning til dette er det kun én oppgave som kan være først i en produktkø. Spørsmålet er ikke lenger "er dette viktig", men "hvilken av disse to tingene vil du ha først"? 2. Sprintkøen er der teamet plasserer alle oppgavene de må utføre for å kunne levere fremdrift på produktkøen. Sprintkøen brukes til å følge opp daglig framdrift og oppdage om teamet kommer til å nå målet for iterasjonen. Mange team bruker gule lapper på en whiteboard-tavle til å synliggjøre denne fremdriften for hverandre og for andre interesserte i nærheten. 3. Burn-down diagram er en kurve på et koordinatsystem der x-aksen angir tid og y-aksen angir hvor mange elementer som gjenstår. Burn-down-diagrammer brukes spesielt for å visualisere fremdriften i sprintkøen. Mange team bruker et separat burndown diagram for å visualisere hvor mange produktkøelementer som gjenstår til en viktig leveranse. Produkt-kø Sprint-kø Scrum Team 14.09.2010 23 Scrum-kurs

Bekymret? Hvor lang er sprinten? Hvilken ukedag starter sprinten? Hva skjedde på dag 6 og 7? Hva skjedde på dag 4? 14.09.2010 24 Scrum-kurs

Hva har skjedd? Fant en feil? Introdusere flere features? 14.09.2010 25 Scrum-kurs

Hva har skjedd? Reestimering? Feil fra forrige iterasjon? 14.09.2010 26 Scrum-kurs

Hva har skjedd? For store oppgaver? For mange samtidige oppgaver? 14.09.2010 27 Scrum-kurs

04.04.2017 Scrum lunsj

Iterasjoner er ikke mini-fossefall Takk til Mike Cohn 14.09.2010 29 Scrum-kurs

Scrum Scrum Scrum Scrum Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner Ferdig Planlegging 2-4 uker Stå-opp Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier Review Scrum Scrum Scrum Scrum Tilbakeblikk Produkteier 3 roller 3 roller 3 artifakter 3 artifakter 3 artifakter Teamet Burn-down Produktkø Scrum Master Sprintkø 14.09.2010 30 Scrum-kurs

Produktkø – prioritering og oppdeling av krav Scrum lunsj 04.04.2017

Som en interessent Kan jeg funksjon Slik at jeg kan få verdi User stories Som en interessent Kan jeg funksjon Slik at jeg kan få verdi 14.09.2010 Scrum-kurs

trenger jeg å bestille billett på nett Eksempler: (Epic) Som kinogjenger trenger jeg å bestille billett på nett slik at jeg kan få reservert plassen før jeg drar hjemmefra 04.04.2017 33 Scrum lunsj

Kino-portalen Still deg tilbake i tid – før mobiltelefoner og filmweb.no Vi skal tilby billettbestilling for kino på nett Det finnes 42 kinoer som alle har separate billettsystemer Kinoene bruker 5 forskjellige standardløsninger Den største kinoen (Saga) har et skreddersydd system Alle løsningene har en form for integrasjon, men ikke standardisert og ikke veltestet Business case: Vi tjener 5 kroner per billett + reklame Gruppenes oppgave Kom opp med et førsteutkast til prioritert produktkø (10 min) 14.09.2010 Scrum-kurs

Kino-portalen Still deg tilbake i tid – før mobiltelefoner og filmweb.no Vi skal tilby billettbestilling for kino på nett Det finnes 42 kinoer som alle har separate billettsystemer Kinoene bruker 5 forskjellige standardløsninger Den største kinoen (Saga) har et skreddersydd system Alle løsningene har en form for integrasjon, men ikke standardisert og ikke veltestet Business case: Vi tjener 5 kroner per billett + reklame Gruppenes oppgave Kom opp med et førsteutkast til prioritert produktkø Hva er det minste vi kan levere som har verdi? Hva må vi ofre for å få til dette? 14.09.2010 Scrum-kurs

Kino-portalen Still deg tilbake i tid – før mobiltelefoner og filmweb.no Vi skal tilby billettbestilling for kino på nett Det finnes 42 kinoer som alle har separate billettsystemer Kinoene bruker 5 forskjellige standardløsninger Den største kinoen (Saga) har et skreddersydd system Alle løsningene har en form for integrasjon, men ikke standardisert og ikke veltestet Business case: Vi tjener 5 kroner per billett + reklame Gruppenes oppgave Kom opp med 5 produktkøelementer som definerer første leveranse på 3 mnd. 14.09.2010 Scrum-kurs

Diskusjon Hvilke gevinster får vi av å levere tidlig og hyppig? 14.09.2010 Scrum-kurs

Pause 14.09.2010 Scrum-kurs

Reflection workshop En praktisk øvelse Scrum-kurs 14.09.2010

Gjennomføring – Reflection workshop Jobb i tildelte grupper Hvert team deles i 2 med rollene Kunde Utviklere Kunden beskriver tildelt tegning kun med skrevne ord Utviklere «utvikler» tegning på bakgrunn av beskrivelse fra kunden Retrospektiv sammen etter hver runde 14.09.2010 40 Scrum-kurs

Gjennomføring – Reflection workshop 5 minutter: Briefing om oppgaven 5 minutter: Teamets spilleregler 10 minutter: Første iterasjon 7 minutter: Første retrospektiv 5 minutter: Felles stående debrief 10 minutter: Andre iterasjon 7 minutter: Andre retrospektiv 14.09.2010 41 Scrum-kurs

Retrospektiv Gleder Tiltak Frustrasjoner 14.09.2010 Scrum-kurs

Spilleregler for Scrum i Statsbygg Hvilke regler skal gjelde? Scrum-kurs 14.09.2010

Scrum Scrum Scrum Scrum Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner Ferdig Planlegging 2-4 uker Stå-opp Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier Review Scrum Scrum Scrum Scrum Tilbakeblikk Produkteier 3 roller 3 roller 3 artifakter 3 artifakter 3 artifakter Teamet Burn-down Produktkø Scrum Master Sprintkø 14.09.2010 44 Scrum-kurs

Scrum-regler – finn mest og minst viktig Alt som skal gjøres skal beskrives på produktkøen Produkteier bestemmer ”hva”, teamet bestemmer ”hvordan” Teamet forplikter seg til å levere avtalte funksjoner i iterasjonen. Produkteier forplikter seg til å ikke endre omfanget i iterasjonen. Produktet skal være potensielt leverbart etter hver iterasjon Resultatet av en iterasjon er det som er demonstrert og helt ferdig Vi skal alltid prøve å bli enda bedre Alle iterasjoner skal ha samme lengde Teamet består av alle som trengs for å bli ”ferdig” Finn en som er veldig viktig, og en som er ikke så viktig for oss 14.09.2010 45 Scrum-kurs

Statsbygg forpliktelser og forventninger For å hjelp Scrum-teamene å lykkes, forplikter Statsbygg seg til: Produkteier må forplikte seg til å sette av tilstrekkelig ressurser til prosjektet 21 Produktkøen er fullstendig, beskrevet og prioritert 15 Produkteier forplikter seg til å ikke endre omfanget i iterasjonen 12 Legge til rette for daglig samarbeid mellom statsbygg og utviklerne 11 Dedikerte team deltakere som har det som skal til for å bli ferdig 10 Produkteier gir klare rammer og føringer til teamene 3 Basert på dette, forventer Statsbygg: Leverer i henhold til avtale i hver sprint 19 Ha høy prioritetet for å tilfredsstille kunden med tidlige og hyppige leveranser 10 Etter hver iterasjon leverer prosjektet programvare hyppig 7 14.09.2010 46 Scrum-kurs

Oppsummering Scrum-kurs 14.09.2010

Scrum Scrum Scrum Scrum Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner Ferdig Planlegging 2-4 uker Stå-opp Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner Iterasjoner 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier 4 seremonier Review Scrum Scrum Scrum Scrum Tilbakeblikk Produkteier 3 roller 3 roller 3 artifakter 3 artifakter 3 artifakter Teamet Burn-down Produktkø Scrum Master Sprintkø 14.09.2010 48 Scrum-kurs

Statsbygg forpliktelser og forventninger For å hjelp Scrum-teamene å lykkes, forplikter Statsbygg seg til: Produkteier setter av tilstrekkelig ressurser til prosjektet Produktkøen er fullstendig, beskrevet og prioritert Produkteier endre ikke omfanget i iterasjonen Basert på dette, forventer Statsbygg: Leverer i henhold til avtale i hver sprint Tilfredsstiller kunden med tidlige og hyppige leveranser Etter hver iterasjon leverer prosjektet programvare 14.09.2010 49 Scrum-kurs

Visjonsworkshop For innføringsprosjektet Som skal gjennomføre prosjektet på en effektiv og smidig måte Så er Scrum-intro et verktøy Som skaper en felles plattform. I motsetning til annen prosjektmetodikk Har Scrum en struktur som virker samlende og engasjerende 14.09.2010 Scrum-kurs