DELTAKERE PÅ JULEBORDET Alfonso ”Snusker’n” - Jacobo ”Pisser’n” - Juan ”Eter’n” Hernan ”Knuser’n” - Victorio ”Tjukken” nov. 2005

FREDAG: Smekkfult med øldrikkende nordmenn på Torp, og godfølelsen kom med en gang Knuser’n henta øl. Mens Eter’n og Tjukken fikk god servering om bord, måtte Knuser’n og Snusker’n slurpe ned en halvliter Baileys uten tilbehør da vogna ikke rakk frem

FREDAG: Noe forsinket stilte vi på the Sports Café (1) med formel 1 i taket, saftige ribber på tallerken og et tilstrekkelig antall mugger med øl. Sent ankommet fikk Pisser’n med seg litt næring før vi spankulerte mot Comedy Store (2). Ølen fortsatte å renne i strie strømmer mens en rimelig bra konferansier ledet oss gjennom showet. En halvgod waliser ble etterfulgt av den gale og morsomme canadieren med gitaren fra Etter pausen med GT ble en håpløs fyr i snodig dress så heldigvis byttet ut med en morsom laid-back scouser.

Lett humrende smatt vi inn i ricksaws for 50 meters tur opp til O’Neill’s (3). Massiv drinkelering i første etasje før vi farte opp i 2. etasje for god musikk. Etter lett og ledig passiar med homofil journalist bar det tilbake til Piccadilly Hostel (4). Mens de fleste sa zzzz, vandret Snusker’n ned for en aftensrøk. Lite skulle han vite at han måtte ofre seg for en medrøykende spillfugl som trengte øyeblikkelig nærhet. LØRDAG: Ved hanegal begynte Snusker’ns telekommunikative flysirene å blåse ut audiel eder og galle. Klinisk døv, var det intet liv fra natteravnen. Knuser’n lot seg riktignok be to ganger, men ikke tre. Lett regndans på frakkene og vips var det stille. Til slutt måtte Pisser’n likevel rive ut batteriet for å få endelig stillhet.

Etter lite tilfreds- stillende årgangs- eggerøre på Burger King var det klart for British Airways London Eye (5), verdens ledende attraksjon i 2005 i følge worldtravel- awards.com. I køen begynte vi å spørre om folk hadde billett og dermed var det hele i gang. ”We got tickets – tickets.” Utslitt av flott utsikt fra 135m bar det mot Waterloo. Reiseleder tar ansvar og spør nærmeste distingverte herremann: ”Where’s the nearest pub?”. Herren svarer med semi-vulgær aristokratisk latter etterfulgt av ”a man after my own hat”. Vi ble så vist veien mot puben ”A Hole in the Wall”(6). En kjapp øl og så tok tuben oss til Tottenham Court Road. British Museum tapte kampen mot en knallbra pub der begrene svingte godt og Eter’n fikk prøvd seg på lokale spesialiteter.

Majoriteten valgte litt hvile på hostelet mens Snusker’n og Knuser’n tok 3 pints på en folklorisk diagonalgang gjennom Soho. På med skjorte litt over kl. 18. På vei mot Party Bus rakk vi litt ”Gourmet Pizza”(8). Noe over 7 slang vi oss ned kjelleren på Babble bar (9). Der var det hyggelig stemning og gode drinker frem til alle var klare for avgang. En reell avskjed må til, og Knuser’n ble gitt farvel med sigar i hånd og klapp på hodet.

Relativt hyggelig om bord party- bussen men man skulle ikke langt før man fant baren Strawberry Moons i Regent Street. Shot- damen var veldig hyggelig mot kultur- opptatte nordmenn der hun fylte opp blodet og humøret med fest og moro. Så liten grunn til å forlate stedet men rett før kl. 10 gikk vi inn i bussen. Musikken økte i styrke og stemningen steg.

Neste på listen var Zoobar (11) ved Leicester Square. Der gikk enkelte fullstendig inn i tåkeheimen, men man følger tross alt et konsept. Mellom 11 og 12 var vi igjen på plass på bussen der en halvtimes tulletur tok oss 100 meter bortover.

Knuser’n fikk svingt rundt schvære dundrer i midtgangen, mens andre hoppet rundt og hadde ballong- krig. For dem med promille under 2,4 var opphold på topp- dekket i bussen antakeligvis uutholdelig. Nuvel, moro for undertegnede i hvert fall. Siste bar (12)fra halv ett og utover ble droppet til fordel for matkrig på KFC, samt enorme latterkramper på rommet ved ”I wæænt tickets” ”Ticket, tickets we got tickets- tickets for show, tickets to ride”.

SØNDAG: Faktisk tid for afghansk versjon av engelsk frokost etterfulgt av lett sightseeing inspirert av Dr. Who.

Etter mange forsøk på å finne åpen Pizza Hut/KFC før kl. 10 raste vi rundt China Town der vi stadig returnerte til Crispy Duck. Knuser’n ble nedstemt i sitt forsøk på å få til noe etnisk spennende, men angst for små suppespisende gule menn var for stor for enkelte. Mens flertallet trykte seg inn i Coach tok Knuser’n og Snusker’n plass på 1. klasse. Da vi fikk beskjed om at oppgradering var på huset, var det ingen tvil om nok en suksess-tur.