Kapittel 17. Imperier og kolonier BOKMÅL Kapittel 17. Imperier og kolonier Elevene skal kunne – presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område på 1800-tallet, sett fra ulike perspektiver Påbygging
Imperialismens tidsalder - I 1870-årene innledet europeiske stater en innbitt konkurranse for å skaffe seg kolonier i Afrika, Indokina, Kina og en del øyer i Stillehavet. - I løpet av et par tiår ble en firedel av landmassene på kloden erobret av europeiske imperialister. Påbygging
Gamle og nye kolonimakter - De gamle kolonimaktene Storbritannia og Frankrike gikk foran i klappjakten på kolonier, men fikk følge av andre stater som Tyskland, Italia og Belgia. Påbygging
Ny eller tradisjonell imperialisme? Imperiebygging eller imperialisme vil si at stater og herskere skaffer seg herredømme og kontroll over andre stater. Å utvide sin makt på bekostning av andre har vært et hovedinnslag i statenes historie. Nytt: - Det høye tempoet i kolonierobringen. - Rivaliseringen mellom kolonimaktene artet seg som et kappløp. - Erobrerne hadde et begeistret hjemmepublikum i ryggen. Påbygging
Forutsetninger og årsaker - Den industrielle revolusjonen. Ny våpenteknologi. - Nye kommunikasjonsmidler. - Medisinske nyvinninger. Påbygging
Motiver og årsaker - Sosialdarwinismen. - Misjon og sivilisering. - Misjon og sivilisering. - Raselære. - Jakt på råvarer og markeder. - Stormaktsambisjoner. - Konflikt mellom de europeiske stormaktene. Påbygging
Kappløpet om Afrika Hele det afrikanske kontinentet ble delt opp i koloniterritorier. Unntak: Liberia og Etiopia. - Britene la planer om å etablere et sammenhengende rike fra Kapp i sør til Kairo i nord. - Frankrike ville etablere et imperium i øst–vest-retning langs tverrlinja Senegal–Djibouti. - Tyskland erobret Tanganyika, Sørvest-Afrika, Kamerun og Togoland i årene 1883–1885. - Kong Leopold 2. av Belgia erobret Kongo og innførte et terrorregime. - Berlinkonferansen i Berlin 1884 trakk opp regler for erobringer i Afrika. Påbygging
Afrikansk motstand - Engelskmennene i Nigeria og Kenya og tyskerne i Togo og Kamerun førte kolonikrig langt inn på 1900-tallet. - Samori Ture, lederen for mandefolket, kjempet mot franske hærstyrker i 16 år. - Maji-Maji-opprøret i 1905–1907 kostet 75 000 afrikanere livet. - I 1879 nedkjempet zuluhæren den britiske invasjonsstyrken. Påbygging
Kolonistyre og statsbygging - Kolonistyre dreide seg om å sikre administrativ kontroll over et område og om å bygge stater. - I Afrika samlet europeerne ulike folkegrupper i nye politiske enheter som senere ble uavhengige stater. - Handelskoloni: Store europeiske handelsselskaper dominerte. - Settlerkoloni: Europeerne var ute etter jord, kom i tusentall og slo seg ned. - Protektorat: Lokale herskere fikk beholde sin suverenitet, men sto under såkalt beskyttelse av kolonimakten. Påbygging
Konsekvenser av kolonikappløpet - Europa og Vesten utvidet sin makt og innflytelse i den sørlige halvdelen av kloden. - Lidelse, personlige krenkelser og nedvurdering av lokal kultur. - Europeerne provoserte fram motstand og utløste krefter som på 1900-tallet medvirket til å ødelegge det Europa-dominerte verdenssystemet. - Imperialismen dannet opptakten til globaliseringen i vår tid. Påbygging