Høgskolen i Oslo Z39.50, Open URL og FRBR Tre standarder som kan forandre biblioteks måte å tenke på

Protokollen Z39.50  Standard protokoll for informasjons- gjenfinning med diverse tilleggsfunksjoner l "This standard specifies a client/server based protocol for Information Retrieval. It specifies procedures and structures for a client to search a database provided by a server, retrieve database records identified by a search, scan a term list, and sort a result set. Access control, resource control, extended services, and a "help" facility are also supported. " (Z )

Kommunikasjon mellom systemer l Det må være både en fysisk forbindelse mellom systemer, og systemene må kunne forstå hverandres "språk" for å kommunisere. l Systemene må være forbundet med et åpent nettverk. l Et åpent nettverk er definert som et datanett mellom maskiner av forskjellige typer og fabrikater.

Åpent nett l Åpne datanett, dvs. datanett som består av ulike maskintyper, har vi ordnet det slik at det er klare grenser mellom "lagene". l Programmene på hvert lag "tror" derfor at de snakker direkte med sin likemann i det andre systemet.

Den fysiske forbindelsen l Den fysiske forbindelsen mellom systemene kan være kobbertråder, optiske fibre, radiobølger eller liknende.

Meldinger l Når to systemer i et datanett skal kommunisere med hverandre, gjør de det ved å utveksle meldinger.

Struktur und Syntax must sein l Et datasystem må kjenne meldingenes syntaks og struktur for å kunne tolke dem. l ISBD ble f.eks. innført for at man skulle kunne gjenkjenne tittel, ansvarshavende etc. selv om man ikke forsto teksten.

Lagene l For at meldingen skal komme riktig fram, og for at flest mulig meldinger skal komme fram raskt, trenges det en del hjelpefunksjoner. Disse er delt inn i "lag": • applikasjonslaget • transportlaget • nettverkslaget • det fysiske laget

Protokollens fire lag A ApplikasjonslagB ApplikasjonslagTransportlagNettverkslagFysisk forbindelse

Liste av funksjoner i Z39.50 l De er kalt Facilities for å kunne ha flere muligheter for samme funksjon: l Initialization Facility (Init Service) l Search Facility (Search Service) l Retrieval Facility (Present Service, Segment Service) l Result-set-delete Facility (Delete Service) l Browse Facility (Scan Service) l Sort Facility (Sort Service, Duplicate Detection Service) l Access Control Facility (Access-control service) l Accounting/Resource Control Facility (Resource-control Service, Trigger-resource-control Service, Resource-report Service) l Explain Facility (ingen Service, bruker Search og Present) l Extended Services Facility l Termination Facility (Close Service)

Extended services l I EXTENDED SERVICES er nå følgende muligheter inkludert: 1. Save a result set for later use 2. Save a Query for later use 3. Define a periodic search schedule 4. Order an item 5. Update a database 6. Create an export specification 7. Invoke a previously created export specification

Bruk av Z39.50 l Hva kan man så bruke protokollen til? l I prinsippet alt mulig, blant annet katalogisering, fjernlån og søking. l I praksis er det søking som er mest brukt. l Men tenk hvilken rasjonalisering man kunne fått til hvis bøker ble katalogisert ett sted og andre baser ble oppdatert automatisk! l I dag katalogiseres de fleste bøker minst 4 ganger (FS, BS, NB og BIBSYS). Det burde være nok å gjøre det 1 gang.

Z-portal l En Z39.50-portal gir bibliotek eller grupperinger av bibliotek mulighet for å tilby sine brukere samsøkfunksjonalitet uten at de har et eget klientprogram. Alt biblioteket behøver å publisere er en enkel URL. l Brukeren trenger kun sin vanlige webleser.  Man kunne for eksempel sette opp regionale portaler for folke- og skolebibliotek.

Hvordan sette opp z-portal Hvert target har en webadresse, et portnummer og et databasenavn. Dette finner du i Base BIBLIOTEK hos Nasjonalbiblioteket.

Når du bruker en portal l Trenger du bare en nettleser. l Nettleseren bruker vanlig http, det er først kommunikasjonen mellom portalen og z-serveren som bruker Z protokollen.

Z39.50-protokollen krever l Vertsadresse –Klient må vite hvor den skal finne serveren l Portnummer –Hvilken port skal det kommuniseres på l Database –Hver server kan ha flere databaser l En portal er en klient mot Z servere, og tar seg av alt det ovennevnte, du slipper å tenke på det!

Base Bibliotek

Eksempler på Z-klienter l Portal l Dedikert klient (f.eks. Bookwhere) l Innebygget i programvare som f.eks. EndNote (forskeres referanseverktøy) l En dedikert Z39.50-klient gir ofte mer kontroll over søkene og mer funksjonalitet enn det en portal kan tilby.

Z-klienten Bookwhere Bookwhere har en rekke ferdig oppsatte serveradresser, hovedsakelig fra engelskspråklige land. Mange av de viktigste europeiske er likevel med.

Trenger jeg egen z-klient? l Ikke hvis du har tilgang til en "portal- løsning" som gjør jobben l Du kan da i portalen sette hvilke baser du vil søke i. l For den som søker (lånerne), er det enklest om klienten "dokkes" i Publikumssøk (OPAC). –Man får da tilbud om å søke videre i eksterne baser.

Z-portal "dokket" i OPAC

Videresøk i eksterne baser

Next generation: ZING l -home.html -home.html l Z International Next Generation

Innvendinger mot Z - 1 l Bibliotek og dermed Z39.50 er en liten nisje. l Bibliotekverdenen bør derfor ikke skrive en protokoll på så lavt nivå. For komplekst og arbeidskrevende. l Webverdenen ser på Z39.50 som for kompleks. l Folk som har jobbet mye med web, er skeptiske til andre protokoller. l De vil ha http-kommunikasjon i xml.

Innvendinger mot Z - 2 l Zing tilbyr funksjonaliteten i webverden uten klient. l Egenverdi at brukeren skal forholde seg bare til nettleseren sin. –Andre protokoller krever annen programvare hos klient. –Portalene har ”klientprogrammet” innebygget.

Tidsskrift på papir unødvendig? l Stadig flere bibliotek går over til bare å abonnere på elektronisk utgave av tidsskrifter. l Da er det viktig at utgiveren/databaseverten kan se om biblioteket har abbonnement. l Lånerne kan da lese tidsskriftet direkte på skjermen og behøver ikke gå til biblioteket. l Open URL er en teknikk som gjør denne funksjonaliteten mulig.

Hva er Open URL? l En standardisert syntaks for å overføre meta- data. Dataene beskriver vanligvis en artikkel eller et tidsskrift. Med andre ord er det bare en måte å organisere data i en URL og sende dem til et mål. l Open URL er en nøkkelkomponent i et videre lenkesystem. l Kilde:

Link resolver l Målet som dataene sendes til, kalles en link resolver (uoffisiell norsk oversettelse: lenke-tolker). l Typisk har hvert bibliotek én link resolver som alle deres åpne URL-er peker mot.

Eksempel på en Open URL l Values+and+Happiness%3A++An+East- West+Dialogue&volume=141&issue=4&date=2001&spage=477&au last=Lu&aufirst=Luo&issn= &title=The+Journal+of+social+psychology l Teksten som er merket med rødt, er artikkelens og tidsskriftets tittel. Link Resolver er merket med grønt. l Hvis du ser nærmere etter i den åpne URL-en, vil du se andre metadata i URL-en som ISSN, volum, hefte, år og startsider, samt forfatterens etternavn og fornavn. Den åpne URLen beskriver et dokument.

Bare et klikk unna l Når en bruker klikker på lenken, vil den åpne URL-en ta med seg dataene om artikkelen til den spesifiserte lenketolkeren. l Her blir den åpne URL-en en del av et videre lenkesystem.

Lenketolkerens oppgave Kilde: om/alOURL04.asp om/alOURL04.asp 1. Referansedatabasen gir en åpen URL som sendes til lenketolker 4. Hvis du klikker på lenken i resultatlisten, sendes du til fulltekstartikkelen. 2. Lenketolkeren sjekker om du har abbonnement og lager 3. en resultatliste over dok. som du har abb. på.

Lenketolkeren ser hva du har l Lenketolkeren sjekker din database for å se hvilke tidsskrifter og årganger som biblioteket har. l Så viser den en treffliste der du kan klikke deg videre til fulltekstutgaven av de tidsskrift(hefter) som du har rett til å lese (har abonnement på). l Du slipper å logge inn manuelt for å lese hvert enkelt tidsskrift.

Open URL er universell l Lenkemetoden er universell, og gevinsten ligger i: –du slipper å logge inn spesifikt, det tar maskinen seg av –du behøver bare å klikke, altså må ikke huske noen som helst koder –Ett klikk er nok!

Tre nøkkelfaktorer l Det er tre nøkkelfaktorer som er nødvendige for å få et lenkesystem til å virke: 1. Innholdsleverandøren må være open URL enabled 2. Data om hva biblioteket abonnerer på 3. Lenketolker-programvare

Innholdsleverandør l Hvis innholdsleverandører kan generere en open URL som starter prosessen (steg 1 på lysbildet Lenketolkerens oppgave), betegnes de som "OpenURL enabled". Når de sender en åpen URL, kaller vi dem "referring sources." l Hvis en lenketolker kan lenke til en innholdsleverandør, blir innholdet beskrevet som et "target." (steg 4 på lysbildet).

OpenURL en standard? l Ideelt sett burde alle targets støtte lenker direkte til artikkelnivå, men dessverre støtter langt fra alle innholdsleverandører artikkelnivå- lenking. Da får du vanligvis bare lenker til tidsskriftnivå.

Tidsskriftleverandører l Store internasjonale tidsskriftsleverandører som Proquest, Ovid og Swets leverer lenketolkere, slik at man kan gå direkte fra bibliografiske databaser til tidsskriftartikler. l Universitetene har kjøpt Metalib/SFX, en Open-URL lenketolker

Helsebiblioteket l Et stort digitalt bibliotekprosjekt: Helsebiblioteket.no vil ta i bruk slik lenking l Alle i Norge skal få adgang til et stort antall medisinske tidsskrifter l Skal på lufta i 2005

Behold papirtidsskrift! l Slett ikke all faglig lesning er basert på et litteratursøk l Forskere liker å kikke i tidsskrifter i lunsjpausen l Leger blar gjennom tidsskrifter når de har lite å gjøre på vakt l Disse mulighetene forsvinner når papirtidsskriftene forsvinner

FRBR l FRBR=Functional Requirements for Bibliographic Records l FRBR-modellen definerer fire nivåer: l Verk (Peer Gynt) l Uttrykk (Lydopptak) l Manifestasjon (utg. Radioteatret, 1999) l Eksemplar (Eksemplar 1, Tøyen filial)

FRBR

FRBR - fordeler l Gjør det lettere å strukturere trefflister l Gjør det lettere å se om dokumenter er relatert, f.eks. spansk og norsk utgave av samme verk. l Gjør det lettere å hjelpe lånere til å finne alternative eks./utg.

FRBR - innvendinger l Det store antallet MARC-poster i dagens bibliotek-baser kan bli svært dyrt å konvertere til FRBR. l MARC-formatet har muligheten for å vise de fire nivåene, men katalogisering er ofte for dårlig til at MARC-postene kan brukes som grunnlag l Krever at originaltittel og/eller standardtittel katalogiseres. l Er Peer Gynt ett eller to verk? (Ibsens tekst, Griegs musikk)

FRBR støttes ikke i dag l Dagens norske biblioteksystemer støtter ikke FRBR, men det vil antakelig endre seg med tiden. l Det finnes noen få utenlandske systemer som har tatt i bruk FRBR.

Anbefalt lesning (i tillegg til pensum): Z39.50: OPEN URL: FRBR: Liv Holms forelesning for 3.klasse: Data mining MARC to find: FRBR? / Knut Hegna [and] Eeva Murtomaa