Mantoux-metoden for tuberkulinprøving

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Advertisements

Mantoux-metoden for tuberkulinprøving
Målsettinger og oppgaver for handlingsplanen: Nasjonal handlingsplan for helse. Supplerende vaksinering av befolkningen. Gjennomføringsmekanismer og kontroll.
Bruk av interferon baserte blodtester for å påvise tuberkulosesmitte Folkehelseinstituttets smitteverndager 7. juni 2007 Anne Ma Dyrhol Riise, dr. med,
Tuberkulose i Norge- Forekomst, lover, forskrift og meldingsplikt
Tuberkulose i Norge, ny forskrift, nye diagnostiske muligheter
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Helse og sykdomsbegrepet
Analysering av Quantiferon
Latent tuberkulose, utredning og behandling NTNU/St.Olavs Hospital
- en nyttig test i demensutredningen?
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Tuberkulose,- nytt og nyttig
Generika og legemiddelutvikling
MRSA-veilederen Smittverndagene, 26. mai 2005 Petter Elstrøm Rådgiver
Japansk encefalitt og Chikungunya En aktuell trussel for den reisende?
Sølve Sesseng Radiologsik avdeling Diakonhjemmets sykehus
Fremtidens matproduksjon
Erfaringer etter innføring av Mantoux i helsestasjonene og skolehelsetjenesten Evaluering: Bruker 3 x mer tid i testsituasjonen. Vanskeligere å sette på.
Forebygging av urinveisinfeksjoner Hvorfor trenger vi prosedyrer?
Skolehelsetjenesten. Samarbeid bestående av:
Hvordan få helsearbeidere til å teste seg mhp blodsmittevirus?
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
Forebyggende behandling av latent tuberkulose Smitteverndager, FHI – 3
Smitteverntiltak i helseinstitusjon Organisering (inkl
Eli Løkken, Helsetilsynet i Nordland Merete Steen, Statens helsetilsyn
Insekticider - toksikologi
Kikhoste Mikrobiologisk diagnostikk
Georg Kapperud Utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer
Influensavaksinering Norge henger etter
Anbefalinger for videre henvisning etter tuberkuloseundersøkelse med Mantoux-metode Smitteverndagene Folkehelseinstituttet 26. mai 2005 Brita Winje Rådgiver.
Hepatitt C og blodtransfusjon før 1994
Kan nye blodtester erstatte tuberkulinprøven for påvisning av tuberkulosesmitte? Folkehelseinstituttets smitteverndager Oslo 31. mai og 1 juni 2006 Brita.
Forebygging av tuberkulose blant innvandrere i Norge
Tuberkulosekoordinators erfaringer
Helsearbeidere smittet med blodbårne agens Smitteverndagene 4
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Genitale chlamydiainfeksjoner i Norge Hilde Kløvstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 1. juni 2006.
Hiv- og hepatitt B situasjonen i Norge Smitteverndagene 3. juni 2009
Fremtidens matproduksjon
Skolehelsetjenesten. Samarbeid bestående av:
Koppeberedskap i Norge
Tuberkulosescreening av asylsøkere. Hvordan blir resultatene fulgt opp? Smitteverndagene juni 2009 Ved Ingunn Harstad, stipendiat, NTNU.
- HsPro Hvorfor tenke nytt rundt dataprogram i skolehelsetjenesten
Tuberkulose – forekomst og rutineundersøkelse
Hva er utsiktene for og utfordringene ved en vaksine mot SARS? Hanne Nøkleby, Avdeling for vaksinasjon og immunitet, Folkehelseinstituttet ( )
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Forskriften har regler om
POLIOPLUS ROTARY INITIATIV FOR Å UTRYDDE POLIO. FACTS POLIO ER REDUSERT MED 99% SISTE 20 ÅR TRK HAR TIDLIGERE GJORT EN SOLID INNSATS INDIA.
Sammenhenger, problemstilling og forklaringer Forelesning 6/
Tuberkulose smitterisiko, diagnostikk og behandling
Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking
Fugleinfluensa – norsk pandemiberedskap Konstituert direktør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.
Ny strategiplan mot hiv
IFNgamma baserte tester for TB: Hva vet vi nå ?
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus Stig Harthug Folkehelseinstituttet og Helse Bergen.
BCG-vaksinasjon av ungdom – skal vi fortsette?
Smitteoppsporing i helseinstitusjoner Brita Askeland Winje Rådgiver Divisjon for smittevern.
Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet
Forebyggelse av Hepatitt B – trenger vi nye tiltak?
Tuberkulose Forekomst – Trender- Blodprøve
Nytt fra Folkehelseinstituttet
Smitteoppsporing i helseinstitusjoner Brita Askeland Winje Rådgiver Divisjon for smittevern.
Flyktninghelsetjenesten Molde Kommune Marthe-Lise Riksfjord Flyktninghelsesøster.
Latent og aktiv tuberkulose
Hepatitt B-vaksine Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 2017 Margrethe Greve-Isdahl, barnelege Folkehelseinstituttet 1.
Standardisert pasientforløp nyrekreft
Hepatitt B-vaksine Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 2017 Margrethe Greve-Isdahl, barnelege Folkehelseinstituttet 1.
Meldte tuberkulosetilfeller blant norskfødte og utenlandsfødte i Norge
Utskrift av presentasjonen:

Mantoux-metoden for tuberkulinprøving Brita Askeland Winje Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt

Tuberkulinets historie 1882: Kochs oppdagelse av M. tuberculosis 1907: Pirquets tuberkulintest 1908: Mantouxs tuberkulintest 1913: I bruk i Norge, et av de første land 1935: Første PPD fra SSI 1963: PPD RT23 anbefalt av WHO som standard tuberkulin for testing 2000: Over en milliard mennesker har blitt testet med Tuberkulin PPD RT23 SSI 2004: Norge blir et land i verden

Charles Mantoux Fransk lege - 1877-1947 Arbeidet ved et tuberkulosesanatorium i Cannes 1908 presenterte han sine første arbeider på intradermale tuberkulinreaksjoner Forsket mye på tuberkulose screening av kveg radiologiske studier en av de første som anvendte kunstig pneumothorax i behandling av tuberkulose

Tuberkulin PPD RT 23 SSI 2 T.U. (tuberculin units) er standard dose for Mantoux tuberkulin test med PPD RT 23 SSI brukes i Norge Ikke noe tuberkulin skiller mellom tuberkuløs smitte, infeksjon med atypiske mykobakterier eller BCG reaksjoner

Anvendelse av tuberkulin Mer målrettet anvendelse helt nødvendig Målgruppen er som før, de med plikt til tuberkuloseundersøkelse etter forskriften §3-1 Følg retningslinjer i forskrift om tuberkulosekontroll og Smittevern 7, forebygging og kontroll av tuberkulose

Tolkning av resultatet Millimeterutslaget må vurderes sammen med: kjent eksponering for tuberkuløs smitte smittekontakter, opphold i områder med høy forekomst av tuberkulose tuberkulinreaksjonens størrelse risiko for falskt negative reaksjoner risiko for falskt positive reaksjoner

BCG-vaksinasjon og hvordan det påvirker tuberkulinreaksjon Avhengig av alder ved vaksinering vaksine satt i nyfødtperiode påvirkning på tuberkulinreaksjonen er liten og forsvinner oftest innen de første fem år etter vaksinering vaksine satt etter første leveår påvirkning på tuberkulinreaksjonen er større og varer oftest noe lenger Hvor lenge er det siden vaksinen ble satt påvirkning på tuberkulinreaksjonen avtar gradvis over en 7 -12 års periode. Vaksiner satt for mange år siden vil ofte ikke gi positiv tuberkulinreaksjon

Tolkning av BCG-reaksjoner - 2 Gjennomgått BCG-vaksinasjon viktig årsak til falsk positiv reaksjon i land med lav forekomst av tuberkulose for personer uten kjent risiko (norskfødte, vaksinerte som ungdom) mindre betydning for personer fra land med høy forekomst av tuberkulose (personer vaksinert ved fødsel)

Positiv test er en indurasjon som måler Hva er en positiv test Positiv test er en indurasjon som måler > 6 mm reagerer også på atypiske mykobakterier og gjennomgått BCG-vaksinasjon. Derfor mistanke om reell tuberkulosesmitte ved: >6 mm reaksjon for de med høy risiko for tuberkuløs smitte >10 mm reaksjon for de med middels risiko for tuberkuløs smitte >15 mm reaksjon for de med lav risiko for tuberkuløs smitte

Tolkning av resultat 0-5 mm 6-14mm >15mm Negativ reaksjon = henvises ikke med mindre spesielle forhold tilsier det Milde til svake positive reaksjoner = henvises kun hvis personen har kjent eksponering, det vil si tilhører en av risikogruppene Sterke positive reaksjoner = henvises

Hva betyr 10 millimeter? Person uten kjent eksponering Person med kjent eksponering 10 % sannsynlighet for tuberkuløs smitte 70 % sannsynlighet for tuberkuløs smitte United States Navy recruits 1958 til 1965 700.000 rekrutter testet Rekruttene spurt om de noen gang hadde hatt kontakt med en tuberkulosesyk Rust P, Thomas J. A method for estimating the prevalence of tuberculous infection. Am J Epidemiol 1975;311-22

Når henviser vi videre: korrekt satt og avlest positiv tuberkulinreaksjon + tuberkulinreaksjonens størrelse vurdering av risiko for M. tuberculosis (hvordan og hvor lenge har vedkommende vært eksponert) _________________________________________________________ = grunnlag for å henvise til nærmere undersøkelser

Hvordan finne ”cut-off” for når ulike grupper bør henvises til spesialist etter screening Mål å finne reelt smittede samtidig som antallet falskt positive holdes lavest mulig Få land å sammenligne oss med Ulike begrunnelser i ulike land Valgte ”cut-off” basert på målrettede tuberkuloseundersøkelser Uten målretting vil alt for mange bli henvist

Sammeligningsgrunnlag Pirquet- og Mantoux-metode Vanskelig Foreligger ikke for de risikogruppene vi tester Ikke linjær sammenheng Mantoux-reaksjoner vil gjennomgående være større, særlig for store reaksjoner ”tommelfingerregel”

Anbefaling for henvisning etter screening av ulike grupper med plikt til tuberkuloseundersøkelse jfr forskrift om tuberkulosekontroll: Utkast

Annen bruk av tuberkulintest I diagnostikk av tuberkuløs sykdom Utsatte grupper, for eksempel misbrukermiljøer For personer med tilleggssykdommer og immunsvikt, for eksempel HIV vanskelig å vurdere, spesialistens ansvar supplement til skjermbilde kan understøtte en diagnose negativ tuberkulinreaksjon utelukker ikke tuberkuløs sykdom

Begrunnelse for skolebarnsundersøkelser Grunnlag for å estimere forekomst og endringer av nysmitte i samfunnet lite nysmitte i Norge Utelukke naturlig omslagere før vaksinering med BCG Finner få! 150-200 elever per år av et årskull på ca 50.000, 70% falskt positive Vurdere behov for fremtidig testing i denne gruppen

Folkehelseinstituttets rolle videre Foredrag for undervisning på www.fhi.no Nettbasert informasjon om Mantoux-metode på www.fhi.no Plakat med illustrasjoner distribueres innen 01.07.2004 Vedlegg til Veileder distribueres innen 01.07.2004 (erstatning for kap. 8.3) Mantoux-telefon i overgangsfase

Oppsummering Tuberkulinreaksjoner vil gjennomgående være større ved Mantoux- enn ved Pirquet-metode, særlig for store reaksjoner Sammenligning av resultater ved de to metodene vanskelig Resultat av tuberkulinprøve må sammenholdes med risiko for eksponering for M. tuberculosis Målretting og avgrensning til risikomiljøer avgjørende for testens validitet