BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 6 Inntektsdannelsen BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Læringsmål Sette ønsker og behov i sammenheng med etterspørsel. Homogene og heterogene markeder. Forbruker- og bedriftsmarkeder. Definere og forklare markedsføringsbegrepet og de fire P-er. Priselastisitet og forhold som påvirker denne. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Behov, ønsker og etterspørsel Utgangspunkt for produksjon og salg er behov og ønsker. Produktaksept foreligger dersom forbrukerne føler at de gjennom produktet får tilfredsstilt sine behov og ønsker. Et produkt skal dekke et behov eller et ønske: Primærbehov Sekundærbehov BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Behov, ønsker og etterspørsel Våre ønsker er skapt og påvirket av arv og miljø. Ønskene vil stadig være i endring etter hvert som vi får oppfylt våre ønsker og pga. endringer i vår sosiale situasjon. Etterspørsel etter bestemte produkter har også med vilje og evne å gjøre: Rasjonelle/irrasjonelle holdninger Kjøpekraft De aktiviteter som er retningsgivende for bedrifters tiltak for å skape etterspørsel for sine produkter, kalles markedsføring. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Konkurranseformer og markeder Før bedriften kan vurderer hvilke markedsføringstiltak som den vil benytte, må bedriften forstå hvilke konkurranseformer og markeder den skal delta i. En må vite: Hvem kundene er, Kundens preferanser overfor bedriften og dens produkt(er), samt antall bedrifter den konkurrere med, Hvilke markeder bedriften henvender seg til. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Kundene og deres preferanser Homogent marked: Dersom kundene er indifferente, dvs. ikke har preferanser overfor den enkelte bedrift eller dens produkter. Standardvarer: varer som tilbys av flere produsenter og oppfattes av kundene som ensartet. Dersom en produsent av en standardvare tar en høyere pris en de andre produsentene, vil han i prinsippet ikke få solgt en eneste vare. Dersom produsenten tar en lavere pris enn de andre produsentene, vil han i prinsippet kunne selge seg tom for varer. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Kundenes preferanser Heterogent marked: Dersom kundene har preferanser overfor den enkelte bedrift og/eller produktene. Merkevarer: Forbrukerne oppfatter de enkelte produktene som differensierte i f.eks kvalitet og form, selv om det objektivt kanskje ikke er stor forskjell i funksjonen. Men bruk av konkurransemidler som reklame eller en spesiell utforming av produktet og emballasjen har gjort at forbrukerne oppfatter produktene som ulike. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Preferanser forts. Kundens preferanser kan også gå på den enkelte produsent: Imøtekommende selgere Geografisk nærhet Liker lokalene eller betjeningen Selv om bedriftens produkter vil være svært lik konkurrentenes, vil bedriften søke å differensiere produktet gjennom markedspåvirking og andre konkurransemidler slik at kundene skal oppfatte dem annerledes. Differensiering betyr normalt friere prisfastsettelse og bedre lønnsomhet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Antall bedrifter Fullkommen konkurranse: Når det eksisterer et stort antall små bedrifter som tilbyr produkter som oppfattes som like (standardvarer). Markedet er altså homogent, og den enkelte produsent har ingen innvirkning på prisens størrelse. Prisen er gitt! Markedsprisen gjelder uavhengig av hvilken mengde produsenten leverer til markedet, fordi de enkelte produsenter hver for seg representerer en svært liten del av den totale omsetningen. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Antall bedrifter forts. Monopol: Det er bare 1 produsent eller tilbyder i markedet. Monopolisten kan i prinsippet selv velge prisen. Monopoler finnes i både heterogene og homogene markeder. Årsaker til monopoldannelser: Enerett, konsesjon, patenter og avtaler. I monopol vil omsatt mengde være direkte avhengig av prisens størrelse. Jo høyere pris, dess lavere mengde vil markedet etterspørre og omvendt. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Antall bedrifter forts. Oligopol: Et lite antall bedrifter dominerer markedet, og pga de enkelte bedrifters høye andel av totalmarkedet, eksisterer et gjensidig avhengighetsforhold mellom bedriftene. Det en bedrift måtte foreta seg overfor markedet, får ganske snart konsekvenser for de andre. For eksempel ”priskrig” på bensin. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Antall bedrifter forts. I et oligopol kan markedet både være homogent og heterogent. I et homogent oligopol vil bedriftene være underlagt markedspriser, men pga. sin størrelse vil den enkelte bedrift kunne påvirke prisen for eksempel ved å redusere sitt tilbud av varer. I et heterogent oligopol har bedriftene klart å differensiere produktene, men også her er den gjensidige avhengigheten stor. Kapitalinvesteringene i oligopol er ofte så betydelige at få nye bedrifter har finansiell mulighet til å ta opp konkurransen. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Antall bedrifter forts. Monopolistisk konkurranse: Det finnes mange konkurrenter uten dominerende markedsandel og med differensierte produkter. Vi kan si at hver bedrift i realiteten er et monopol med sin spesielle merkevare. Den vanligste konkurranseformen i den industrialiserte verden og er et resultat av den enkeltes bedrift arbeid med å skape preferanser nettopp for sitt produkt. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Konkurranseformer BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Fullkommen konkurranse Etterspørselskurven sett fra den enkelte leverandør i et marked med fullkommen konkurranse: Pris, kr En enkelt leverandør Antall enheter P BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Etterspørselskurven sett fra monopolbedriften Pris, kr En enkelt leverandør Antall enheter P1 P2 X1 X2 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Markedsinndeling Forbrukermarkedet Beskriver omsetningen av alle varer og tjenester som er beregnet på å dekke personlige behov og ønsker. Bedriftsmarkedet Beskriver omsetningen av alle varer og tjenester som er beregnet for videre bearbeiding og/eller videresalg av andre bedrifter. Kjøpsmotivet avgjør om varen eller tjenesten er å betrakte som et forbruker- eller bedriftsprodukt. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Forbrukermarkedet Forbrukermarkedet består av alle enkeltpersoner og husholdninger. Det kjennetegnes av store ulikheter i behov, preferanser og kjøpekraft. Bedriftene som ønsker å selge til forbrukermarkedet er derfor nødt til å dele opp – segmentere markedet – for å få frem fellesnevnere og så skreddersy v/t til de enkelte kundesegmentenes behov. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Forbrukermarkedet forts. Å selge i forbrukermarkedet kan fortone seg vanskeligere enn å selge i bedriftsmarkedet: Store ulikheter i behov, preferanser og kjøpekraft som krever kundesegmentering. Ulikhetene i behov/ønsker er et komplisert samspill mellom kulturelle, sosiale, personlige og psykologiske faktorer som bedriftene bare i liten grad kan påvirke. Kunnskap om forbrukeratferd blir derfor viktig når en skal sette sammen konkurransemidler for å få maksimal uttelling i forbrukermarkedet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Bedriftsmarkedet Bedriftsmarkedet består av færre og større kunder enn i forbrukermarkedet, men markedet er imidlertid større fordi de offentlige markeder regnes som en del av bedriftsmarkedet. Antall varer og tjenester er også større. Ofte samarbeid mellom leverandør og kunde for på en best mulig måte å møte kundens spesifikke behov. Bedriftsmarkedet består også av bedrifter og enkeltpersoner som videreselger v/t produsert av andre, dvs. mellomleddene i distribusjonskanalene. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Bedriftsmarkedet forts Bedriftens markedsføringsopplegg vil derfor være ganske ulik for samme vare avhengig av hvilket marked den tilbys til. Bedrifter foretar ikke innkjøp, de etablerer forretningsforbindelser: ved kjøp er bedriftene ute etter å få verdier utover varens konkrete nytte, de ønsker å bygge relasjoner. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Markedsføringsbegrepet Markedsføring er planleggings- og gjennomføringsprosessen forbundet med unnfangelse, prissetting, markedspåvirkning og distribusjon av idéer, varer og tjenester som byttes med andre for å tilfredsstille individuelle og gruppers behov og ønsker. Markedsføringsprosessen består av en rekke aktiviteter i bedriften med det formål å øke etterspørselen etter dens varer og tjenester. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Markedsføringsbegrepet Markedsføring er planleggings- og gjennomføringsprosessen forbundet med unnfangelse, prissetting, markedspåvirkning og distribusjon av idéer, varer og tjenester som byttes med andre for å tilfredsstille individuelle og gruppers behov og ønsker. Markedsføringsprosessen består av en rekke aktiviteter i bedriften med det formål å øke etterspørselen etter dens varer og tjenester. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Den markedsorienterte bedrift Fokus på markedet: definerer hvilke markeder og kundegrupper produktene henvender seg til. Kundeorientering: ser behovene fra kundens synsvinkel. Koordinert markedsføring: de enkelte tiltak innen salg og reklame må koordineres innbyrdes. Lønnsomhet: er målet og bedriften må ha kunder som bidrar til dens lønnsomhet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Markedsføringens arbeidsbetingelser Eksterne arbeidsbetingelser: eksterne forutsetninger som bedriften ikke har kontroll over, men som den må søke å tilpasse seg. Interne arbeidsbetingelser: interne begrensninger som økonomiske og finansielle forutsetninger. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Fra Kongsberg SIMRAD Det er kundene vi lever for, sammen med og av. Vi tar alle et lederansvar. God lønnsomhet er grunnleggende for vår virksomhet Vi ser muligheter i stedet for trusler. Vi vil være individualister. Vi vil ha spesialkompetanse. Vår kvalitet er kundetilfredsstillelse. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Bedriftens konkurransemidler Med konkurransemidler mener vi de virkemidler bedriften kan benytte for å påvirke etterspørselen etter sine varer og tjenester: Produkter Pris Påvirkning (promosjon) Plass (distribusjon) BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

De fire P-er i Marketing Mix miks Målgruppe(r)/ marked Varianter Kvalitet Utforming Utstyr Merkenavn Pakning Størrelser Service Garantier Reklamasjoner Listepris Rabatter Avanser Betalingsbetingelser Salgshjelp Annonsering Salgsapparat Public Relations Reklame Mellomledd Spredning/ dekning Utvalg Lokalisering Lager Transport Produkt Plass Påvirkning Pris BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

De 4 P-er Produktet – v/t som skal selges – er det grunnleggende konkurransemiddelet. I tillegg til selve produktet inneholder produktbegrepet alt fra emballasjens utforming til måten reklamasjoner håndteres på. Pris er det beløp som kundene (mellomleddene, dvs. agenter, grossister og detaljister i distribusjonskanalene og sluttkunde) betaler for produktet. Bedriften må utvikle en pris- og rabattstruktur som gjør det interessant kundene å kjøpe produktet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

De 4 P-er Påvirkning – omhandler de aktiviteter som har til oppgave å fortelle markedet om produktet og å påvirke forbrukerne til å kjøpe nettopp dette produktet (promotion). Plass – omfatter alle aktiviteter forbundet med å gjøre produktet tilgjengelig, slik at det kan kjøpes når kundens behov oppstår (distribusjon). Bedriftens oppgave blir å sette sammen de tilgjengelige konkurransemidlene i en ”markedsføringsmiks” slik at bedriftens produkt får størst mulig gjennomslagskraft i de utvalgte markeder! BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

1. Produktet Definisjon produktbegrepet: Et produkt er alt som kan tilbys et marked og som dekker et behov eller som tilfredsstiller et ønske og som tillegges verdi, slik at det kan oppstå et bytteforhold. For å finne frem til de muligheter bedriften har til å differensiere produktet ift. konkurrentene, deler en produktet i 5 produktnivåer. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Kotlers 5 produktnivåer Kjerne- produkt Konkrete Forventet Utvidet Potensielt Fremtidig tanker og planer for produktfornyelse Kundenes forventninger til og inntrykk av salget Det kunden forventer å finne av egenskaper ved produktet Behovet Det konkrete produktet BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

De 5 nivåer i produktbegrepet Kjerneproduktet er selve behovet. Det konkrete produktet er redskapet til å dekke behovet. Det forventede produktet er de egenskaper og forhold en kjøper normalt forventer av produktet når en går til anskaffelse av det. Det utvidede produktet er kjøpers forventninger til og inntrykk av den enkelte leverandør og forhandler. Det potensielle produktet er den markedsorienterte bedriftens bevisste holdning til og løpende arbeid med produktfornyelse. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Produktbegrepets virkemidler Uttrykt og akseptert kvalitetsnivå Emballasjens/pakningenes utforming, materialer og størrelser Antall varianter i et sortiment Serviceinnstilling overfor kunder Leveringsdyktighet og punktlighet Garantier Reklamasjonsrutiner Varemerkeprofil Medarbeidernes generelle holdninger overfor kundene Vilje til problemløsning/rådgivning overfor kundene BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Produktets livssyklus Omsetning kr. Introduksjon Vekst Modning/Metning Tilbakegang Tid Forbedret produkt/ livsforlengende strategier for samme produksjon Salgsvekst Fortjenestes vekst BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

2. Pris Det sterkest konkurransemiddelet!! For de aller fleste produkter er det slik at prisens nivå virker inn på hvor mye som vil bli etterspurt (Tilbud og etterspørselskurvene). Prisen er dessuten det eneste konkurransemiddelet som direkte påvirker hvor stor bedriftens inntekt vil bli. Det prisnivået som settes, vil derfor være avgjørende for om bedriften når sine økonomiske mål, og for hvordan de andre konkurransemidlene bør brukes i markedsføringen av produktet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Priselastisitet En søker å finne ut hvordan etterspørselen etter produktet vil reagere på endringer i prisen. Teorien om priselastisitet er grunnleggende for enhver som skal arbeid med fastsettelse av pris. En vares priselastisitet uttrykker altså hvor følsom etterspørselen er for prisendringer. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Priselastisitet forts. Priselastisiteten (ep) defineres som: relativ mengdeendring dividert med relativ prisendring. Det spørsmålet vi ønsker å få klarlagt, er hvor mye etterspørsel etter en gitt vare vil endres dersom prisen reduseres eller økes med en gitt %-sats. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

ep Når en relativ stor prisendring gir liten mengdeendring, har varen en liten priselastisitet: ep > -1 og varen er uelastisk. Når en relativ stor prisendring gir stor mengdeendring, har varen en stor priselastisitet: ep < -1 og varen er elastisk. Når endringen i relativ pris er lik endringen i relativ mengde er varen nøytralelastisk: ep = -1 og varen er nøytralelastisk. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Priselastisitet Etterspørselen etter ulike varer kan reagere forskjellig på prisendringer: Pris Mengde Uelastisk etterspørsel P1 P2 X1 X2 Pris Mengde Elastisk etterspørsel P1 P2 X1 X2 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Priselastisitet 𝒆 𝒑 = 𝑀 0 − 𝑀 1 𝑀 0 𝑃 0 − 𝑃 1 𝑃 0 𝑒 𝑝 = priselastisiteten 𝑃 0 = opprinnelig pris 𝑀 0 = opprinnelig mengde ved 𝑃 0 𝑃 1 = ny pris 𝑀 1 = ny mengde ved 𝑃 1 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Inntektselastisitet Kjøpernes inntektsforhold påvirker også etterspørselen. Inntektselastisiteten eI defineres som den relative endringen i etterspurt mengde (M) dividert med den relative endringen i inntekt (I). Lav inntektselastisitet har ofte varer som representerer en svært liten del av kjøperens inntekt. Inntektsendringen har liten påvirkning på etterspørselen – nødvendighetsvarer. Høy inntektselastisitet har typiske luksusvarer. Den forventede inntektsutviklingen og dens sannsynlige påvirkning på etterspørselen av bedriftens produkter er en viktig forutsetning i bedriftens budsjettarbeid. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Hvordan finne priselastisiteten? Det er vanskelig å finne en vares priselastisitet. En kan variere prisene systematisk. Intervjue kunder. Intervjue forhandlere. Føre statistikk over eget salg. Og føre statistikk over konkurrentenes salg. Sikre metoder mangler, og skjønn og erfaring spiller derfor en betydelig rolle når sammenhengen mellom pris og etterspørsel vurderes! BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Faktorer som påvirker ep Husk at etterspørselskurven representerer de individuelle husholdningers akkumulerte etterspørsel ved alternative priser; dvs. at den enkelte kjøpers reaksjoner kan være nokså ulike. En markedsfører må derfor forstå de mange faktorer som kan innvirke på et produkts priselastisitet. Produktet har en unik verdi for kunder; uelastisk. Produktet utgjør en ubetydelig økonomisk belastning ift. andre varer som kunden har behov for; uelastisk. Produktet har konkurrenter som lett kan tjene som erstatning – har substitutter; elastisk. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Faktorer som påvirker ep Varer som kunder trenger ifb. med kapitalvarer som de allerede har; uelastisk. Varer forbundet med spesielt god kvalitet, prestisje eller eksklusivitet; uelastisk. Enkelte varer har ikke noen egen priselastisitet fordi de er nøye tilknyttet en annen vare (hovedvaren). Disse kalles komplementære varer; sjekk ep hos hovedvaren. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Faktorer som bestemmer prisen For standardvarer vil bedriften måtte følge gjengs markedspriser. For produkter hvor differensiering er mulig er prisdannelsen friere. Hvilke faktorer bestemmer så prisens størrelse? Kostnadene – nedre grense. Etterspørselen – øvre grense. Konkurrentenes priser og tilbud. Bransjepraksis. Anbudsprising. Interne forhold i bedriften. Pristilpasning. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

3. Plass / distribusjon De tiltak og aktiviteter som har til formål å fordele og bringe ut produktene til sluttbrukerne, kalles for distribusjon. Bedriftens valg av distribusjonssystem har avgjørende betydning for alle de andre markedsføringsbeslutningene som bedriften tar. Valg av distribusjonssystem innebærer primært valg av distribusjonskanal; dvs. hvilken vei produktet skal gå fra produsent via mellomleddene til kunde. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Distribusjonen Fire hovedformer for distribusjon i forbrukermarkedet: P = Produsent F = Forhandler D = Detaljist G = Grossist P G D F BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Distribusjonsleddenes funksjoner Utfører sortimentfunksjon. Lagring, håndtering og transport. Finansiering. For å utføre dette arbeidet overtar distribusjonsleddene normalt eiendomsretten til produktene. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Mellomleddene De enkelte mellomledd har 4 funksjoner: Overføring av eiendomsretten – de kjøper produktet og står dermed fritt til å gjøre hva de vil med produktet. Sortimentsfunksjonen – de kjøper varer fra en rekke produsenter, setter sammen et sortiment som er tilpasset kundebehovene og lager ny innpakning. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Mellomleddene forts. Lagring, håndtering og transport – produktet kommer raskt frem til kunden. Finansiering og risikotaking – ved kjøp og lagring finansierer mellomleddene ofte de betydelige kostnadene som bedriften har med å tilvirke og få et produkt frem til kunden. I tillegg gir mellomleddene kreditt til sine kunder og tar følgelig risiko. Dessuten er mellomleddene en viktig info-kilde for produsenten og andre mellomledd om markedstrender, nye konkurrenter, endret kjøpsatferd, med mer. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Distribusjon i forbrukermarkedet 3 hovedformer som er vanlig: Kanal 1: produsent  forbruker Direkte markedsføringskanal. Kanal 2: produsent  detaljist  forbruker Detaljistens funksjon er å utføre alle de aktiviteter som er forbundet med å selge v/t til de endelige forbrukere for deres personlige forbruk. Kanal 3: produsent  grossist  detaljist  forbruker Grossistene har som oppgave å anskaffe i eget navn og lagre varer fra innenlandske og utenlandske produsenter eller andre leverandører, for å videreselge dem i større partier til produsenter og andre videreforhandlere. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Distribusjon i bedriftsmarkedet Samme 3 kanaler som i forbrukermarkedet, pluss: Kanal 4: produsent  agent  kunde En agent er en selvstendig næringsdrivende som er en salgsrepresentant for en eller flere oppdragsgivere. I motsetning til grossisten kjøper og lagerfører ikke agenten varer, men formidler kontakt og salg mellom produsent og kunde. Agenten følger opp vareleveransen. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Faktorer som påvirker valg av kanal Utgangspunktet for valg er: Hva bedriften selger. Hvem kundene er. Hvor kundene er. Hvorfor og hvordan kundene kjøper. Valg av distribusjonskanal for det gitte produktet blir ofte et kompromiss mellom faktorene. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Distribusjonskanaler for tjenester Ofte avhengig av å finne en geografisk lokalisering som gir lett tilgjengelighet for besøk. Kommunikasjonsrevolusjonen har muliggjort at bedriften kan lokaliseres for eksempel i områder med god tilgang på arbeidskraft eller lave kostnader. Elektroniske handelsløsninger. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

4. Påvirkning Den påvirkning som bedriften foretar overfor marked og kunder for å øke salget av sine produkter (promosjonsaktiviteter). Sentralt er kommunikasjon mellom bedriften og nåværende og potensielle kunder. Disse aktivitetene deles inn i 4 hovedområder: Personlig salg. Salgshjelp ( salgspromosjon). Samfunnsinformasjon / PR (Public Relations). Reklame. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Påvirkning (promosjon) Personlig salg direkte kontakt med kunden og dens ansatte. Salgshjelp (salgspromosjon) tiltak og hjelpemidler til hjelp for egne selgere og videreforhandlere med det formål å fremme salget av egne produkter. Samfunnsinformasjon/public relations formålet er å skape et positivt omdømme av bedriften. Reklame betalt massekommunikasjon av informasjon og ideer. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Personlig salg Alle bedriftens ansatte som er i kontakt med kunden og kundebedriftens ansatte, er i virkeligheten å betrakte som selgere. En viktig målsetting i salgsarbeidet er å skape gode og varige relasjoner mellom bedrift og kunde. En forutsetning for varige relasjoner er tillit mellom partene. ”Tillit skapes gjennom en langsiktig arbeid hvor man har kundens ve og vel for øye, med pålitelighet og ærlighet som to bærebjelker”. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Salgshjelp Med salgshjelp (salgspromosjon) menes tiltak og hjelpemidler til hjelp for egne selgere og videreforhandlere med det formål å fremme salget av egne produkter. Eksempler: utstillinger, messer, demonstrasjoner, underholdningsopplegg, spill og konkurranser, give- aways, vare- eller smaksprøver. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Samfunnsinformasjon / PR ”All PR er god PR” – er det sant? Mange store og mellomstore bedrifter har egne informasjonsavdelinger som har til formål: å informere offentligheten om bedriften og dens mange gjøremål påvirke den for å skape best mulig arbeidsbetingelser skape et positivt omdømme av bedriften hjelp for salg rekrutteringen av arbeidskraft gjøre politiske beslutningstakere positive gi kursen på Oslo Børs et ekstra løft BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Reklame Med reklame menes betalt massekommunikasjon av informasjon og ideer med det formål å gjøre produkter og tilbud kjent, og å skape bestemte innstillinger hos forbrukere for på den måten å forberede salg. Eksempler: annonsering i media, trykt budskap på emballasjen, postreklame, kataloger, kinoreklame, foldere, plakater, trafikkreklame, videopresentasjon, bedriftens varemerke og loga. Særpreg: upersonlig, offentlig, overtalende og forsterket uttrykksform. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Inntektsstyring Tre muligheter til å styre bedriftens inntekter: Bruke prisen som styringsvariabel. Aktiv bruk av de andre markedsføringsvirkemidlene utover pris for å forsøke å heve etterspørselskurven. Kombinasjoner av pris og andre markedsføringsvirkemidler. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Inntektsstyring Bruke prisen som styringsvariabel. E p X BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Inntektsstyring Aktiv bruk av de andre markedsføringsvirkemidlene utover pris for å forsøke å heve etterspørselskurven. Ny E P X E BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

Inntektsstyring Kombinasjoner av pris og andre markedsføringsvirkemidler. Ny E P X E p E X BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen