Den internasjonale finanskrisen – bakgrunn, spredning og virkninger for det norske finansmarked. Forelesning, Universitetet i Agder Ved Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynsdirektør, Professor II Publisert 4.9.2008, korr. 5.9.2008

Hovedtema Noen grunnleggende utviklingstrekk – kreditt- og aksjemarkedenes betydning. Krisens bakgrunn og utløsning: Sub-prime Spredning gjennom verdipapirisering og interbankmarkedet. Sårbare banker – run på Northern Rock, kredittinnstramming og mindre vekst. Virkninger for norske finansinstitusjoner. Oppsummering - lærdommer.

Del I Noen grunnleggende utviklingstrekk – kreditt- og aksjemarkedenes betydning. - Bankenes evne til å finansiere vekst og et bedre fungerende aksjemarked har gitt viktige bidrag til en gunstig utvikling av norsk økonomi det siste ti-året.

Kreditt gir foretak og personer mulighet til å dekke større behov enn inntekten kan finansiere. Foretak og personer får betalt for å utsette forbruk. I utviklede samfunn er bankene ”mellommenn” og bidrar til en lønnsom omfordeling av kapital som gir investeringer, økt produksjon og økt produktivitet. Omfordeling av sparemidler, for eksempel fra eldre til unge, vil ofte bidra til økt velferd i samfunnet. Hvis lån ikke betales tilbake, blir det tap. Om bankene får store tap, kan det bli krise, der bankene ikke lenger kan fylle sin rolle, og det blir nedgang i investeringer og produksjon. For at bankene skal kunne tåle en del tap, har myndighetene fastsatt minstekrav til egenkapital.

Bankenes balanse Utlån Innskudd Verdipapirer Verdipapirinnlån Aktiva: Passiva: Utlån Innskudd Verdipapirer Verdipapirinnlån Egenkapital - Bankenes evne til kredittgiving er avhengig av fundingen, tilgang på innskudd og innlån, og av at egenkapitalen er tilstrekkelig.

Bankkrisen ved inngangen til 90-årene Historiske kriser: Skipsfarts/Arendalskrisen 1880-tallet, Kristianiakrakket 1899, omfattende krise på 1920-tallet. Under bankkrisen 1990 – 1993, tapte de tre største bankene sin egenkapital, ingen private ville investere. Staten måtte overta og tilføre bankene ny kapital. Hovedårsaker: Deregulering og liberalisering av kredittmarkedet Sterk kredittvekst, kombinert med lite kompetanse og dårlige systemer for kredittvurdering . Makroøkonomisk politikk som forsterket konjunktursyklene, bl.a. etter oljeprisfallet I 1986. Svekkelse av kvalitet på bankenes ansvarlige kapital “Bad banking, bad policies and bad luck” Bankkrisen ga klare realøkonomiske kostnader, om enn noe lavere enn i Sverige og særlig Finland.

Finansiell stabilitet – ingen kriser; - evne til å finansiere vekst Ingen banker i åpen krise etter 1993 – problemer i enkelte banker 2002 løst smidig ved overtakelse/fusjon. God inntjening i bankene er i rimelig stor grad brukt til å sikre egenkapital og soliditet, som igjen har gjort det mulig å dekke en økende kredittetterspørsel fra husholdninger og næringsliv. Et betydelig innslag (1/3) av utenlandske filialer og datterbanker har økt tilbudet av finansielle tjenester i dybde og bredde og har gitt økende konkurranse. Norske banker har bedret sine tilbud og møtt økende konkurranse gjennom bygging av allianser (Sparebank 1 og Terra) og fusjonen av DnB og NOR.

Historisk utvikling av kreditt i Norge Innenlandske utlån som andel av BNP Fastlands-Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kredittinstitusjoner som andel av BNP BNP Fastlands-Norge Kilder: Statistisk sentralbyrå og ECB

Vekst i BNP og kreditt Kilde: Statistisk sentralbyrå

Aksjer og aksjeselskap. Evne til å samle opp kapital og ta risiko er en forutsetning for økonomisk utvikling. Land der personeide foretak dominerer forblir fattige. Aksjeselskap gir en mulighet til å samle opp risikokapital slik at bedrifter kan utføre investeringer og utnytte stordriftfordeler og ny teknologi. En rimelig stor egenkapital er ofte en forutsetning for å kunne få kreditt på brukbare vilkår. De som investerer i aksjer må tåle tap og svingninger og krever derfor en risikopremie ut over vanlig rente. For at mange skal investere i aksjer, må det foreligge et velorganisert marked – en børs - der aktørene har tillit til at de får god informasjon og spillereglene følges.

Historisk liten tillit til aksjer i Norge. Mistillit til aksjemarkedet skapt av boblen under første verdenskrig påvirket lenge publikum og politikere. Fra 1915 til 1918 ble totalindeksen tredoblet og skipsindeksen mer enn femdoblet. Over 1300 aksjemeglerhus ble etablert. Det var ikke tilsyn med meglere eller børs. Titusener tapte sine sparepenger da boblen sprakk. Internasjonale kriser og strenge reguleringer etter 2. verdenskrig hemmet aksjemarkedet. Økt interesse for aksjemarkedet på tidlig 1970-tall ble kombinert med ”tantetegning” og urealistiske forventninger. På 1980-tallet var ikke regelverk og tilsyn godt nok til å møte ”jappetid” og ønsker om å ta snarveger til raske gevinster.

Bedre fungerende markeder – økt tillit til aksjemarkedet Ved inngangen til 1990-tallet fikk vi bedre regelverk og sterkere tilsyn med meglere og marked. Oslo Børs forsterket markedsovervåking og investorservice. I samspill med Kredittilsynet og Økokrim/politiet blir brudd på meldeplikten avdekket og bøtelagt og omfanget vesentlig redusert. Brudd på innsideregler blir avdekket, straffeforfulgt og pådømt. Markedet modnes i dybde og bredde. Med VPS ble enorme papirmengder erstattet av elektronikk. Gode spilleregler (Corporate Governance) får økende vekt. Kvaliteten i regnskap og revisjon bedres. Aktørene disiplineres. Delprivatiseringen av Statoil og Telenor under Stoltenberg I ga økt interesse for og tillit til aksjemarkedet. Senere regjeringers vekt på gode eierprinsipper for statlig eierskap har virket positivt for markedet.

Historisk utvikling av aksjer i Norge Markedsverdien av aksjer i norske selskaper notert på Oslo Børs i prosent av BNP for Fastlands-Norge Kilder: Oslo Børs og Statistisk sentralbyrå

Markedsverdien av aksjer i innenlandske selskaper notert på børs i prosent av BNP. (Tall for OMX-børser for 2006 inkluderer utenlandske selskaper.) Kilder: FESE, WFE, Norex og Reuters EcoWin

Aksjekursene i 2000 - 2008. Indeks lik 100 per 1. januar 2000

Aksjeemisjoner på nordiske børser. Tall i milliarder euro Kilde: NOREX

Siste ti-år: økt vekst i BNP og produktivitet (oppdateres med 07-tall) Årlig gj.snittsvekst [1981-1990] [1991-2000] [1997-2006] [2003-2006] BNP – produksjon/velferd   Fastlands-Norge 1,6 3,3 3,7 OECD 2,8 2,2 2,7 BNP/ arbeidstime - Arbeidskrafts- Produktivitet 1,8 2,3 2,5 Handelspartnerne 2,1 2,0 Kilder: Statistisk sentralbyrå, Teknisk beregningsutvalg og OECD

Bidrag til god økonomisk utvikling: EØS-avtalen ga fra 1994 stabile rammevilkår eksternt og internt Skattereformen av 1992 med mindre fradrag og lavere skattesatser Finansiell stabilitet – ingen kriser; - evne til å finansiere vekst Bedre fungerende markeder – økt tillit til aksjemarkedet Generelt: Gunstig internasjonal økonomisk utvikling. Nokså forutsigbar og fornuftig økonomisk politikk fra ulike regjeringer. Kristin Halvorsen kombinerer satsing på offentlig sektor og bedre fordeling, med ”handlingsregelen” for oljeinntektene og respekt for vedtatte spilleregler for finansmarkedet.

Hvem gjør hva i finansmarkedet ? Aktørene – de som låner, sparer eller investerer, samt banker og andre ”mellommenn” har selv hovedansvaret for sine beslutninger. Finansdepartementet/Regjering/Storting, har ansvar for rammebetingelser - lover og regler. Norges Bank har det utøvende ansvar for pengepolitikken og et overordnet ansvar for å overvåke finansiell stabilitet. Kredittilsynet er et selvstendig, utøvende organ under Finansdepartementet med tilsyn både med banker, forsikringsselskap, børsen, verdipapirforetak, revisorer og andre. Tilsynet passer på at regler for institusjoner og generelle atferdsreglene overholdes, og bidrar til utvikling av regelverket. Kredittilsynet har ansvar for soliditet og stabilitet ved tilsyn med enkeltinstitusjoner. - 230 ansatte – interessant arbeidsplass for økonomer og revisorer!!

Del II Krisens bakgrunn og utløsning: Sub-prime-boliglån i USA. - Hvordan mange års kredittvekst bidro til å blåse opp en boble av boligverdier og tilknyttede verdipapirer. – En boble som sprekker når verdiveksten stopper opp.

Hovedpunkter i den internasjonale finanskrise Fallende boligpriser i USA ga mislighold for subprime boliglån og store tap for investeringsbankene. Banker fikk likviditetsvansker og økte fundingskostnader. Det blir ”bank-run” i UK og Finansministeren må garantere alle innskudd i ”Northern Rock”. Krisen når et høydepunkt når de føderale myndigheter i USA må redde den femte største investeringsbanken, Bear Stearns. Det gir tillit til at også de fire største om nødvendig vil bli reddet og demper videre vekst i krisen. Problemer for Fannie Mae og Freddie Mac, fallitt for IndyMac Bancorp mfl. gir fortsatt finansuro i USA. Banktapene gir redusert utlånsevne og bidrar til et realøkonomisk tilbakeslag i USA, UK og Euro-området.

Bakgrunn for uroen i finansmarkedene Visse utviklingstrekk skapte bekymring hos noen (av oss): Lave renter og sterk vekst i pengemengde, kreditt og formues-priser (boliger, næringseiendommer, aksjer, obligasjoner) Rask vekst i ulike (komplekse) produkter og teknikker for overføring av kredittrisiko (ofte med uklar adresse) Mange nye aktører kom inn i markedene Vi fikk sterk og langvarig vekst i boligmarkedene i mange land, med kraftig økning i husholdningsgjelden. Risikopremiene var rekordlave, volatiliteten lav og avkastningen på finansielle instrumenter og boliger var de siste 25 årene langt over historiske gjennomsnitt. Risikoen avdekkes og boblen sprekker i de amerikanske boligmarkedene, hvor risikotakingen hadde gått lengst. Underliggende problemer trer fram, særlig i USA og UK.

Hva er problemet i amerikanske boligmarkeder? Sterk vekst i boliglån til husholdninger som før ikke fikk lån til boligkjøp som følge av lav inntekt mv. (“subprime”) – ambisiøse politiske mål for “home ownership”. Subprime lånene har i over halvparten av tilfellene fast og kunstig lav rente i de første årene, og deretter flytende og vesentlig høyere rente. Da høyere renter slo inn på en stor del av lånene, økte betalingsproblemer og mislighold. Et stort flertall av subprimelånene ble formidlet av agenter som ikke selv blir sittende med kredittrisiko og som ikke er undergitt et vanlig finansielt tilsyn. Fram til slutten av 2006 ble problemene skjult ved stadig refinansiering til økende boligpriser. Fallet i boligpriser i USA førte til at refinansiering og høyere belåningsgrader ikke lenger var mulig. Misligholdet har etter hvert økt sterkt og har spredt seg også til andre typer lån.

Boligprisvekst i USA 1988 tom 2. kvartal 2008. Årsvekst. Årsvekst i 2. kvartal 2008 for 10 byområder: -17,0 prosent Kilde: Reuters EcoWin

Verdiutvikling bolig-pantelån Utstedt i 1. halvår 2007. ABX-indekser Verdiutvikling bolig-pantelån Utstedt i 1. halvår 2007. ABX-indekser. USD. 19. jan. 2007 –27. aug. 2008 Kilde: Reuters EcoWin

Spredning gjennom verdi-papirisering og interbankmarkedet. Del III Spredning gjennom verdi-papirisering og interbankmarkedet. - Nye instrumenter; CDO (Collateralised Debt Obligations), ABS (Asset Backed Securities) og selskap SIVs (Structured Investment Vehicles) – åpnet nye forretningsområder for investeringsbankenes salg av pantelån til ulike investorgrupper.

Spredning gjennom verdipapirisering. Samlede boliglån i USA er omlag USD 10 000 mrd, hvorav sub-prime utgjør nær USD 1 300 mrd. Om lag USD 6 000 mrd av boliglånene er verdipapirisert, hvorav 850 mrd er subprime. Gjennom verdipapirisering ble subprime lånene formidlet i pakker (ABS, CDO) sammen med andre lån. Ratingbyråene spilte en sentral rolle både i tilrettelegging og rating av verdipapirer med sikkerhet i lånene. Verdipapiriseringen førte til at kredittirisikoen ved sub-prime-lånene ble spredt til investorer over hele verden Subprime-problemene førte til sterk økning i kredittrisikopremiene på verdipapirer utstedt med sikkerhet både i disse og i andre lån. Halvparten av boligobligasjonene i USA er formidlet eller garantert av Fannie Mae eller Freddie Mac.

Kredittrisikopåslag på foretaksobligasjoner 5 års løpetid Kredittrisikopåslag på foretaksobligasjoner 5 års løpetid. Prosentenheter. 10. apr. 2002–27. aug. 2008 Kilde: Reuters EcoWin

Spredning gjennom interbankmarkedet Usikkerhet om fordeling av eksponeringer og tap på subprime-lån, førte til økte risikopremier for de fleste typer finansielle instrumenter. Internasjonale banker har garantert for finansieringen av selskaper (SIVs, Conduits) som investerer i høy-risiko papirer. Når disse selskapene ikke får privat refinansiering, blir bankenes likviditet sterkt begrenset. Tap og usikkerhet om eksponeringer gjør bankene motvillige til å låne til hverandre. Svekket soliditet for kreditt-forsikringsselskaper (“monolines”) har økt usikkerheten om verdsetting av strukturerte produkter. I perioder har interbankmarkedet stoppet opp og fortsatt er det større risikopåslag enn før.

Differensen mellom 3-mnd-pengemarkedsrente og styringsrenten Storbritannia USA Euroområdet Norge Kilde: Norges Bank

Pris på sikring mot kredittrisiko 5-årige CDS-priser. Basispunkter. 1 Pris på sikring mot kredittrisiko 5-årige CDS-priser. Basispunkter. 1. januar 2007–27. august 2008 Kaupthing Merrill Lynch Citigroup Europeisk finans (Itraxx-indeks) DnB NOR Kilde: Bloomberg

Del IV Sårbare banker - run på Northern Rock, kredittinnstramming og mindre vekst. Banker med lav innskuddsdekning er sårbare for markedsendringer. Tap av egenkapital gir redusert evne til å gi kreditt (bankene må ”deleverage”) og bidrar etter hvert til lavere økonomisk vekst.

Northern Rock Storbritannias femte største utlåner til boligmarkedet Svært høy utlånsvekst; 43 prosent fra aug 06 til aug 07 Slepphendt utlånspraksis: Tillot lån inntil 125 prosent av boligens verdi og inntil fem ganger inntekt Svært lav innskuddsdekning gjorde selskapet sterkt avhengig av finansiering i verdipapirmarkedene Uroen ga fundingproblemer – måtte ba BoE om hjelp Storbritannia hadde lav innskuddsgaranti 100 prosent av £2000 og 90 prosent av de neste £33000 Endret etter 01.10. 2007 slik at 100 prosent dekkes av £35000 Kundene ble nervøse og det oppstod et klassisk ”bankrun”, for første gang i UK siden 1860-tallet. Finansministeren måtte garanterte alle kundenes innskudd og tilslutt overta/nasjonalisere banken.

Norsk bank og Northern Rock - sammenligning av balansestruktur (Pr. 30 Eiendeler Prosent av FK Utlån til kunder 73 % 85 % … hvorav boliglån (av FK) 47 % 77 % Verdipapirer 8 % 7 % Gjeld og egenkapital Innskudd fra kunder 48 % 27 % Verdipapirgjeld 63 % … hvorav mortgage backed sec. og covered bonds Egenkapital 5 % 3 % Innskuddsdekning av utlån 66 % 31 % Sikret innskuddsbeløp 2 000 000 NOK 100% av 2000 GBP og 90% av neste 33000 GBP (UK innskuddsgaranti endret etter 01.10.07 til full dekn av 35k) Norsk bank: 59% av kundeinnskudd er fullt sikret 64% av verdipapirgjeld har over 1 år løpetid

Tap og mindre egenkapital reduserer utlånsevnen Krav til egenkapital i bankene i EØS- og vestlige land bygd på Basel-komiteen for banktilsyn. Fra 2007: Basel II-reglene. Kapitaldekning = ansvarlig kapital / risikovektet balanse. For internasjonale banker er brøken utsatt for to sterke krefter: Tap reduserer telleren i brøken. Nedgang i verdiene av boliger, næringseiendommer og aksjer øker risikoen og dermed nevneren i brøken. Internasjonal finans ekspanderte mer enn det realøkonomiske grunnlag. Det ble for stor ”gearing” eller ”leverage”. Bankene må ”deleverage”. Uten evne til å øke egenkapitalen selv og uten tilførsel av nok frisk egenkapital utenfra, må bankene redusere utlån og andre aktiva.

Tap og innhentet kapital for internasjonale banker. Akkumulerte tall Milliarder USD. 3. kv. 2007–3. kv. 2008 (15.8) Kilde: Bloomberg

Del V Virkninger for norske finansinstitusjoner. - Liten direkte virkning. - Dyrere funding. - Mindre obligasjons- og aksjeverdier. - Virkningene via lavere realøkonomisk vekst blir etter hvert den viktigste.

Ikke ”sub-prime”- marked i Norge! All låneformidling er i Norge underlagt regelverk og tilsyn. Aggressive låneformidlere, som solgte subprime-lån i USA, sto utenfor finansielt tilsyn og regulering. I Norge er bankene dominerende ved utlån til bolig. De kjenner låntakerne relativt godt, støttet av gode inntektsdata og eiendomsregistre. Verdipapirisering er i Norge regulert. Bare den del av boliglånene som er lavere enn 75% av verdien, kan overføres til kredittforetak med rett til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), bankkonsernet beholder kontakten med kundene - og også disse foretak er under tilsyn.

Virkninger for norske banker. Norske banker har ikke hatt direkte eksponeringer mot subprime boliglån eller strukturerte kredittprodukter (som CDOer eller liknende som inneholder subprime boliglån). Ingen av Terra-sparebankene kjøpte de produktene Terra Securities solgte til kommuner I annet halvår 2007 måtte bankene nedskrive sine beholdninger av obligasjoner med 1,9 mrd. Som følge av økt rente. I første kvartal 2008 fikk de verditap på obligasjoner på 1,9 mrd kr. (netto), eller 0,3 prosent av GFK. Dette ble delvis reversert i 2.kvartal slik at tapet for første halvår ble 1 mrd. Kr. Økte kostnader til funding er veltet over på kundene slik at netto-renteinntektene har steget i takt med utlånsveksten.

Resultatposter for bankene 1. halvår.

Bankenes likviditet Norske banker hadde verdipapirlån på 674 mrd pr 30.06.08, hvorav ca 400 mrd i utlandet. Dårligere tilgjengelighet og høyere rentekostnader for disse lån har vært den viktigste virkning av krisen hittil. Holdes DnBNor utenom, som hadde et gunstig innlån i 2. kvartal, økte innlånsrenten fra 4,4% i første halvår 2007 til 6,1 % i 1. halvår 2008. For korte innlån, jf tidligere figur, har renten ligget ¾ % over NB’s styringsrente. Innskuddsrenten har gått opp med 1,68 % i snitt, mens styringsrenten steg med 1,25 %. Overføring av boliglån til kredittforetak med rett til å utstede Obligasjoner Med Fortrinnsrett har blitt en viktig likviditetskilde for mange banker. Prisen for disse lån har vært relativt gunstig, men stigende. Kredittilsynets tilsyn viser at bankene har håndtert likviditeten tilfredsstillende. Høy innskuddsdekning i norske banker gir et viktig bidrag til dette.

Virkninger for forsikringsselskaper Med unntak for en pensjonskasse som har investert 0,5 % av sin portefølje i et strukturert produkt (en CDO), har ikke forsikringsselskaper eller pensjonskasser hatt direkte eksponering mot verdipapirer m/subprimelån. Forsikringsselskaper og pensjonskasser har fått en betydelig belastning som følge av den sterke nedgangen i aksjemarkedet etter årsskiftet, men god bufferkapital før årsskiftet har gjort det mulig å mestre situasjonen med begrensede skadevirkninger. Storebrands lån for å finansiere kjøpet av SPP er som følge av markedsuroen blitt mye dyrere enn ventet.

Aksjekursene i 2006 – 2008 Indeks lik 100 per 1. januar 2006

Verdipapirer og bufferkapital i livsforsikringsselskapene Aksjer og rentepapirer * Tilleggsavsetninger begrenset oppad til årets renteforpliktelse

Aksjeemisjoner Kilde: Oslo Børs

Boligmarkedet og bankenes utlån til bolig Det er en internasjonal erkjennelse (OECD, IMF, BIS) at lave utlånsrenter har bidratt til en prisøking for bolig som har gått ut over et likevektsnivå. USA og UK og andre land har nå markert nedgang i boligprisene. Bankene har i flere år hatt meget høy utlånsvekst til boligformål. Denne veksten har vært viktig for bankenes lønnsomhet, men utsetter dem også for betydelig risiko. Når boligmarkedet har snudd, vil også utlånsveksten til boligformål etter hvert avta. Fortsatt høy etterspørsel etter rammelån bidrar til vekst i bankenes boliglån også i 2008/2009, men klart avtakende.

Boligpriser Boligpriser: 12-måneders vekst Boliger: Realpriser og nominelle priser Kilder: NEF, EFF, ECON Pöyry og Finn.no

Boliglånsundersøkelsen 2007 - Lån til kjøp av bolig Belåningsgrad Belåningsgrad etter låntakers alder

Andel husholdninger med rentebelastning over 20 og 30 prosent 5 10 15 20 25 30 35 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Prosent Rentebelastning > 20 prosent Rentebelastning > 30 prosent > 20 prosent, rente +1pp > 30 prosent, rente +1pp Kilder: Statistisk sentralbyrå og Kredittilsynet

Boligmarkedet - ting tar tid (”lag”) De fleste klarer noen måneder med 7,5 prosents boliglånsrente, ikke alle klarer 12 – 30 måneder. Leilighetsdelen er grunnmuren i boligmarkedet. Prisnedgangen i dette segmentet kan gi ringvirkninger til andre delmarkeder over tid. Hvor lenge vil en usolgt bolig forbli usolgt? De som har lånt 100 % og opplever samlivsbrudd eller jobbskifte vil ofte ha dårlig tid – de må akseptere lavere priser og kan bli sittende med restgjeld etter salg. Generelt er det stor treghet i boligpriser. For optimistisk å regne med oppgang i 2009.

Økende krav til god rådgivning Kredittilsynet kritiserte allerede i 2004 bankenes salg av sammensatte produkter og stilte krav om bedre informasjon, som ble innskjerpet i forskrift og rundskriv av 2006. Ny lovgivning basert på EU-direktivet om MiFID, ga grunnlag for å stille strengere krav til rådgivingen, med krav til vurdering av om et finansprodukt er egnet for kjøperen, og ikke minst at det er forståelig for kjøper. Gjennom ny lov og nye forskrifter blir verdipapirforetak og banker pålagt å gi fullstendig informasjon om kostnader.  Kundens interesse skal gå foran foretakets, og marginene skal ikke være uforholdsmessig høye. Kredittilsynet følger opp gjennom inspeksjoner/inndraginger - tar blant annet nå fatt i salg av warrants til vanlige sparere. Banker og verdipapirforetak kan bare få langsiktig tillit gjennom nøktern og kompetent rådgiving.   

Del VI OPPSUMMERING – LÆRDOMMER Finansinstitusjoner og andre aktører i mange land undervurderte risikoen i nye finansielle produkter og selskapsdannelser. Kombinert med elendig håndverk i kredittvurderingene, ble så problemene mangedoblet og spredt. Mangelfullt regelverk og tilsyn i USA, og til dels også i andre land, har bidratt til at bankene utviklet forpliktelser på siden av ordinær virksomhet og som så likevel belaster bankene selv når det går galt og andre investorer uteblir.

SKJEMATISK OPPSUMMERING USA: Dårlig håndverk+boligprisfall+uansvarlig verdipapirisering => store tap og likviditetsproblemer => kraftig kreditt-innstramming => realøkonomisk nedgang. UK mfl: Bankeksponering mot sub-prime-papirer => tap og likviditetsproblemer =>kredittinnstramming=>mindre økonomisk vekst. Norge, andre nordiske: Liten eksponering gir små tap og håndterlig likviditet => små realvirkninger, men internasjonal nedgang merkes.

Finanskrisen og norske banker: Bankene var ikke direkte eksponert mot verdipapirer med sub-prime-lån, og virkningene er blitt begrensede. Norske banker har styrket sin relative konkurranseevne. 1 mrd nettonedskriving verdipapirer 1. halvår. Høyere kostnader til innlån og innskudd er veltet over på kundene - egen inntjening opprettholdt. Tapene hittil ubetydelige. Etter hvert som real- virkningene av krisen blir merkbare må bankene være forberedt på økende mislighold og tap. For å sikre inntjeningen, må sterkere risiko-differensiering av rentene aksepteres. Fortsatt utlånsvekst skaper behov for økt egenkapital.

Finanskrisen og norsk økonomi: Fordi bankene har god økonomi og egenkapital, har de ikke foretatt innstramminger i kredittgivingen av vesentlig betydning. Vi unngår en ”ond sirkel” der problemer i finansnæringen forsterker et konjunkturelt tilbakeslag. Overvelting av økte rentekostnader og noe større forsiktighet vil bidra til en viss, avdemping av innenlandsk etterspørsel i 2008/09. En betydelig nedgang i boligprisene kan forsterke avdempingen. Økte vansker med å reise egenkapital også i det norske marked kan bidra til å redusere vekstutsiktene på mellomlang sikt, både for finansnæringen og norsk økonomi for øvrig.

LÆRDOMMER: Det er viktig å holde fast ved regler og tilsyn som omfatter alle aktiviteter og aktører i finansmarkedet. Banker og myndigheter må vise aktsomhet overfor finansielle innovasjoner og arrangementer som ”gjemmer bort” risiko slik at ansvar og oppfølging svekkes. Arbeid for økt transparens må være en hovedsak. Det er fortsatt viktig å bidra til at banker og andre finansinstitusjoner har tilstrekkelig likviditet, god soliditet og evne til å møte svingninger og tilbakeslag i markedene.