EU-grunnloven Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge April 2008 Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU

«EU-fegisar» «I den digitale verden bruker programoppdateringer å bli bedre, med EUs konstitusjon er det tvert om. Den opprinnelige konstitusjonen, som ble sendt til bunns av franskmennene, var absolutt ingen ideell løsning for EUs styre, men versjon 1 var betydelig bedre enn versjon 2. Nå snakker vi om et lappeteppe med et bombardement av tillegg til tidligere EU- traktater, og som innebærer at bare en promille av EUs borgere kan sette seg inn i og forstå den konstitusjonen de skal leve med. I denne promillen av befolkningen inngår også de juristene som er skolert i EU-rett. Snakk om demokratisk underskudd.» Den svenske avisen Expressen, 15. oktober 2007.

«312-siders monster» «Til venstre for meg ligger dette 312- siders monstret, sammen med kopiene av tidligere traktater som trengs for å forstå det, og til høyre for meg ligger en elegant burgunderfarget 60-siders utgave i pocketstørrelse av både Uavhengighetserklæringen og den 220 år gamle grunnloven i USA, inkludert alle tilleggene.» Professor og skribent Timothy Garton Ash sammenligner Lisboa-traktaten og USAs grunnlov, Dagbladet 16. desember 2007.

José Manuel Barroso (EU-kommisjonens president)

”Dessverre oppfattet ikke velgerne at konstitusjonstraktaten var spesielt utformet for å tilfredsstille deres behov.” Jean-Claude Juncker (daværende president i EU-rådet) ”EUs institusjoner, men også medlemslandene, ønsker å forstå hva EUs innbyggere ønsker. Men vi vil ikke stoppe. Vi har ikke kommet til noen pause. Vi har en plan. Vi har noe å gjøre.” José Manuel Barroso (EU-kommisjonens president) Kommentarer juni 2005

Den nye traktaten er 96 % identisk med den avviste EU-grunnloven.

EU-grunnloven er forlatt… « Konstitusjonstraktaten er forlatt. » David Miliband, Storbritannias utenriksminister Hansard, 3. juli 2007 … eller beholdt? « Substansen i konstitusjonen er beholdt. Det er et faktum. » Angela Merkel, Tysklands forbundskansler Telegraph, 29. juni 2007

« Mye mer enn en traktat » « En stor del av innholdet i konstitusjonstraktaten er bevart… Vi har ikke latt en eneste viktig del av konstitusjonen gå ut... Dette er uten tvil mye mer enn en traktat. Det er et prosjekt av grunnleggende karakter, en traktat for et nytt Europa. » Jose Zapatero, Spanias statsminister El Pais 23. juni 2007

Målet er å være uleselig « Målet med konstitusjonstraktaten var å være mer lesevennlig; målet med denne traktaten er å være uleselig… Konstitusjonen skulle være klar, mens denne traktaten måtte være uklar. Den er en suksess. » Karel de Gucht, belgisk utenriksminister

Mer makt flyttes til EU-nivå Lisboa-traktaten har overtatt EU-grunnlovens inndeling av EUs kompetanser i tre overordnede kategorier: • Enekompetanse. Bare EU gir lover. • Delt kompetanse. Både EU og medlemslandene gir lover, men medlemslandene kun når EU ikke utøver sin kompetanse. • Områder der EU kan støtte, samordne eller utfylle medlemslandene.

Mer makt flyttes – 2 eks 1) Nærmere en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. • EU får en «høytstående representant» i utenrikspolitikken. • EU bli juridisk person. • Etablering av diplomatkorps. 2) Regulering av sosiale rettigheter (og konkurrent til Menneskerettighetsdomstolen?).

Britisk LO bekymret «Kongressen er også bekymret for at konkurranseprotokollene i reformtraktaten kan være en trojansk hest som fremmer uhemmet privatisering over hele EU.» Uttalelse fra britisk LO (Trades Union Congress) på kongressmøtet september 2007.

Små land mister makt •Opphevelse av søylesystemet, landene mister vetoretten. EU skal nå kunne fatte beslutninger med kvalifisert flertall på 61 nye områder. Landenes vetorett fjernes bl.a. i energipolitikken, sport, kultur, budsjettet, forskning og vedtak om hva som skal være offentlige tjenester (allmenn interesse). •Dette er en relativ maktforskyvning i disfavør av de små landene. •De nye representasjonsreglene, basert på folketall, gir de største landene økte stemmeandeler. De minste landene mister ”sin” EU-kommissær.

Stemmefordelingen i EU – før og etter Lisboa-traktaten

Hva betyr traktaten for Norge? •Det viktigste: Traktaten gjelder ikke for Norge. Forskjellen mellom handlefriheten for Norge utenfor EU og et EU-medlemskap blir enda større gjennom traktatens ytterligere sentralisering. •EU kan vedta mer lovgivning raskere. •Flertallsavgjørelser også på justisområdet, med betydning for Schengen-avtalen. •Det at ”søylene” forsvinner kan gjøre det praktisk vanskeligere å avgrense hva som faller innenfor / utenfor EØS.

Folkeavstemninger? •Det blir ikke nye folkeavstemninger verken i Nederland eller Frankrike. Heller ikke i andre land som hadde planlagt avstemninger om EU- grunnloven. Sannsynligvis folkeavstemning kun i Irland. •EU har et vedtatt mål om at traktaten skal tre i kraft 1. januar Før det må den være ratifisert i alle medlemslandene. •Den er pr. 22/4 ratifisert i åtte land: Ungarn, Slovenia, Malta, Romania, Frankrike, Bulgaria, Polen og Slovakia.

Befolkningen ønsker folkeavstemning (Kilde: Open Europe)

Tør ikke spørre? «EU oppfører seg overfor folket, slik en dreven forsvarer gjør med et vitne. Du spør ikke om noe du på forhånd ikke vet svaret på.» Brussel-korrespondent Alf Ole Ask, Aftenposten 8. oktober 2007.