Hva skiller undervektig lungesyk fra undervektig lungefrisk ? Kronisk lungesyk : Har økt stofskifte fra økt pusting, inflammasjon, hypoksemi, hormoner og eller medisinbruk Har økt energibehov ved aktivitet Til sammen gjør dette at alvorlig lungesyk trenger ca 50% mer energi og de har et økt proteinbehov Presentasjon laget av: Kjøkkensjef og kostøkonom Janicke Gurijordet

Hva skiller undervektig lungesyk fra undervektig lungefrisk ? Blir fort mett( de har store lunger, diafragma presser på lunge og gir ubehag og eller tidlig metthet) Har mindre overskudd samt ofte lite matlyst Karbohydrat rik mat gir økt CO2- produksjon, som kan forverre pusten hos langt kommene lungesyke. Kål, løk o.l- lettkost UNDERVEKT og (overvekt) gir økt moralitet hos terminale lungepasienter. Ved behandling med steroider – redusere risiko for beinskjørhet sørg å få i seg anbefalt kalsium og vit D

LUNGESYKE DELES IKKE INN I SAMME BMI- SKALA SOM LUNGEFRISKE VOKSEN: LUNGESYK LUNGEFRISK Undervekt KMI <20 <18,5 Normal - idealvekt KMI 20 – 30 18.5 – 24,9 overvekt KMI >30 >25 Denne tabellen er hentet fra Glitreklinikken KMI = VEKT HØYDE *HØYDE BARN OG UNGE MÅ VURDERES ANNERLEDES. KAN IKKE BRUKES SOM ENESTE VURDERINGSMÅL FOR ENKELTPERSONERS GRAD AV OVERVEKT, FORDI KROPPSFORM, BEINMASSE OG MUSKELMASSE OGSÅ VARIERER. KMI ER FØRST OG FREMST INTERESSANT FOR Å FØLGE UTVIKLINGEN OVER TID Fedme kan gjøre det tyngre å puste.

Underernæring = stor utfordring Sykehus: ca. 25 % Sykehjem : opptil 60 %* Hjemmetjenesten: 46 %* Gipø har nå 33 % som har BMI på under 22 * Kilde: Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, Helsedirektoratet 2009

Hva sier retningslinjene? Dokumentasjon om ernæringsstatus skal være en naturlig del av det kliniske undersøkelses- og behandlingstilbud Alle pasienter/beboere skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og ukentlig i sykehus, månedlig i sykehjem

Hva sier retningslinjene? • Personer i ernæringsmessig risiko skal ha en Ernæringsplan • Tiltak vurderes i prioritert rekkefølge. • Faglige, etiske og juridiske aspekter må ivaretas i beslutningsprosesser - både om og type ernæringsbehandling

Forankring i regelverket •Plikten til forsvarlighet i helsepersonelloven §4 og i helsetjenestelovgivningen[1] innebærer at helsepersonell eller virksomheter som yter helsehjelp har et helhetlig ansvar som inkluderer ansvar for å gi adekvate medisinske, behandlingsmessige og ernæringsmessige tiltak, samt god omsorg. • Forsvarlighetskravet angir en minstestandard. [1] Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og kommunehelsetjenesteloven §6-3

Mest utsatt for underernæring Sykdom er den viktigste årsaken Særlige risikogrupper: pasienter med kroniske lidelser som kreft, leddgikt,osteoporose og hjerte- og lungesykdom. funksjonshemmede psykiatriske langtidspasienter rusmisbrukere eldre, demente

Konsekvenser – kan være vanskelig å oppdage Feil- og underernæring forsterker symptombildet ved for eksempel demenssykdom: apati – likegyldighet, miste interesse initiativløs konsentrasjonsvansker fysisk svekking depresjonstendens Irritabilitet / adferdsvansker / uro

Ernæringsplan Faktorer som må vurderes : Ernæringsstatus Appetitt Matvaner Tannstatus Tyggeevne Svelgevansker Evne til å spise selv Planen må også inneholder: Pasientens energi- og væskebehov Pasientens energi- og væskeinntak Tiltak og mål for behandlingen (oppstart, opptrapping, oppfølging og avslutning av ernæringsbehandlingen)

Ernæringsstatus > 5% siste mnd, eller 10% siste halvår = Vekt og vektendring er grunnleggende > 5% siste mnd, eller 10% siste halvår = ALVORLIG VEKTTAP. Uansett utgangsvekt vil pasienter ha dårligere immunforsvar ved alvorlig vekttap. Vekt og vektendring sammen med høyde(KMI) er tilstrekkelig for å vurdere ernæringsmessig risiko, samt grad av undervekt og overvekt.

Hovedkostene : Energi- og næringstett kost (mindre volum) Fett: 35-40 % Protein: 15-20 % Karbohydrat: 40-50 % Nøkkelrådskost Fett: 25-35 % Protein: 10-20 % Karbohydrat: 50-60 % Retningslinjene for forebygging og behandling av underernæring er tatt inn som en veldig viktig del av Kosthåndboka. Retningslinjene kom i 2009. Gjelder for alle helse- og omsorgtjenester: Følger opp ernæringsstatus til pasienter og brukere av tjenestene. Styrker ernæringskompetansen i helse og omsorgstjenensten og være et verktøy for å implementere relevante nasjonale faglige retningslinjer. Og det er vist at det er et behov for dette da undersøkelser og tilsyn i både kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste fra 2006 og fram til nå, viser at det er behov for mer kunnskap om ernæringsarbeid og at det er et potensial for å forbedre rutiner for å få til et adekvat ernæringsarbeid. Kosthåndboken er et viktig verktøy som nå blir presentert for oss som vil kunna hjelpa oss til å gjøre en bedre jobb. Energi-og næringstett kost •Kost som har matvarer og retter med høyere fett- og proteininnhold •Porsjonsstørrelsene blir mindre enn i nøkkelrådskosten. •Flere måltider ila dagen http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/kosthandboken/Sider/default.aspx link til kosthåndboken.

KAP 10 Kosthåndboka Handler om forebygging og behandling av underernæring. Når en skal laga en ernæringplan, så skal en ta utgangspunkt i informasjon en har om pasienten. Utgangspunkt i mulighet. Ernæringstrappa rettleder oss til å finne tiltak og kombinasjoner av tiltak for å nå målet om å sikra pasienten sitt energi- og næringsstoffbehov. Søke nedover trappetrinna for å velge tiltak. De øverste trinna er de mest avanserte og krevende tiltaka – intravenøs og sondeernæring. Så er det de matvarebaserte tiltaka: Næringsdrikker, beriking og flere måltid, tilpassa mattilbud – rekvirering av spesialkost. Helt grunnleggende er måltidsmiljøet som en alltid skal ta omsyn til.

Beregne energibehov • Tommelfingerregel: • 30 kcal* • Væskebehov • 30 ml * • Proteinbehov • 1 gram*

Kap 14 Kost og ernæringsbehandling ved for eksempel: Diabetes Cystisk fibrose Forstoppelse Kronisk obstruktiv lungesykdom Parkinson sykdom …..

STANDARD ENERGINIVÅ Energinivå Aktuell: 2000 kcal (8,5 MJ) På sykehjem På sykehus For alle som ikke har behov for endring i vekt (opp eller ned), bør energiinntaket tilsvare energiforbruket, slik at vekta held seg stabil. Energibehovet varierer i stor grad mellom personer, bla pga kroppsvekt og aktivitetsnivå. 2000 kcal. Eldre Barn Overvektige som trenger vektreduksjon 2400 kcal. Voksne vektstabile med lavt aktivitetsnivå 16

Energi- og næringstettkost - matvarevalg Mer fettrike matvarer •Helfete meieriprodukter •Fete kjøttvarer •Fet fisk •Fete sauser og dressinger •Margarin, olje, smør •Grønnsakstuinger •Avokado Mer proteinrike matvarer •Kjøtt/fisk •Gjerne egg daglig •Ost, cottage cheese, kesam/skyr, E+ Tips er drikk etter måltidet, vann, væske tar mye plass Unngå lett produkter Tilpass konsistens – Thick and up kan brukes over brødskiva og i kaffen !

Fett – vår største kaloribombe! Olje (100%), margarin/smør (80%) Fete meieriprodukter Rømme (38 %) Fløte (38 %) Ost (27 %) Majones (80 %) og dressinger Avokado (ca 21%) og nøtter (ca 50%) Pølser og farsemat 1 ss olje = 100 kcal

Bare fantasien begrenser! Yoghurt 1 beger (125 ml) = ca 120 kcal 1 ss rapsolje = ca 100 kcal Totalt = ca 220 kcal 1 ss 3 ganger om dagen gir 300 kcal ekstra! …. i eggerøra, havregrøten, semulepuddingen, vaffelrøra, smoothien, i kefir over flatbrødsoll eller grøten, kveldssuppa…. Bare fantasien begrenser!

Lettere å spise en halv enn to skiver 460 kcal 400 kcal Sakset fra Sykepleien 13/2012 Mindre brød og mer pålegg. Mer energi i drikken.

Hvem vet hva pasienten liker å spise? https://vimeo.com/48432195

Berik med mer kalorier i alle måltider •Ost, cottage cheese, kesam Revet ost på supper, pastaretter, til gratinering •Egg/eggeplomme Alene, smoothie, næringsdrikker, gryter, supper •Smør/margarin/olje På grøten, i supper, gryteretter, steking, saus •Fløte/seterrømme/kesam/cottage cheese Saus, supper, gryteretter, grøt, til kake/frukt •Næringspulver, næringsdrikker, tørrmelk Meritene, Nutrison pulver, Nutricia Protifar, Fantomalt NB! Finnes melkefrie alternativer

Spinatsuppe (eller andre grønnsaker Vanlig suppe 2-3 ss hvetemel 1 liter buljong 400 g spinat 1/2 dl fløte krydder Kaloririk suppe 2-3 ss hvetemel 50 g flytende marg. eller olje 1 liter lettmelk 2 buljongterninger 400 g spinat 2 eggplommer 1 dl fløte krydder Tallerken 2,5 dl 80 kcal 5 gr protein 4 gr fett Tallerken (2,5 dl) 400 kcal 15 gr protein 29 gr fett

Havregrøt Havregrøt på vann: 70 kcal Havregrøt på H-melk: 200 kcal +3 måleskjeer Nutrison powder: 280 kcal Tilsatt 2ss kremfløte: 380 kcal Over 5 ganger så mye energi, samme volum.

Rett i koppen ”original”: 80 kcal… Rett i koppen beriket: ½ dl vann er erstattet med kremfløte = 250 kcal, 3,2 g protein Doble proteinmengden? - ½ kokt egg i biter - 1 ss/20-35 g smøreost (mager variant) - 1,5 måleskje proteinpulver Protifar

Kanskje kan mellommåltidene virkelig bidra.. 450 kcal/10 g fett 450 kcal/26 g fett

Tilskudd VITAMIN D (10 ug/dag) Til alle eldre og syke OMEGA 3 (1gram/dag) Tran eller kapsler Fet fisk Vitamin- og mineraltilskudd Dersom energiinntaket er under 1750 kcal

McDonalds – til inspirasjon Hvordan få i en småspist mat for en halv dag? Happy meal – barnemeny 655 kcal •Mye fett (35% av energien) •Kalorier i drikken •Smaker godt •Tilsett selv: salt, pepper og ketchup •Fingermat •Lett tilgjengelig, raskt •Lett å spise, lite å tygge •En atmosfære barna elsker

Næringsdrikk med appelsinjuice (SIV-dikk) Vann, stekt krydder, varme drikker og supper kan virke slimløsende Tyktflytende og Fetedrikker oppleves ubehagelig og slimdannende. Banan og sukker virker ofte slimdannende- noe en må tenke over når en lager smotihes Gir 2 dl: 1 egg 1 dl appelsinjuice ½ dl kremfløte 1-2 ss sukker 377 kcal 10 gram protein Banan og mye sukker kan virke slimdannende – spør pasienten! Sakset fra Sykepleien nr 13/2012

Løfte mattilbudet til personer i risiko for underernæring Produktutvikling (E+) Kompetanseheving Ny kunnskap/forskning Nye løsninger for å nå hjemmeboende

Mye energi (350 kcal per 2 dl plussdrikk 200 kcal per 100 g kremet måltid) Ekstra protein (15 g per glass, 6 g per beger) Beriket med vitamin C og vitamin D (20-25 % av ADI per porsjon) Naturlig rikt på kalsium Litt tykk og glatt konsistens Tilsatt rapsolje (~1/3 av fettmengden) Naturlig og god smak

Oppsummering - Hva skal til for å øke næringsinntaket? (Riktig medisinering) Tannstell Spisemiljø Tilstrekkelig med hjelp Fristende mat Riktig kost Energirikt (mindre volum) Proteinrikt Valgmuligheter/fleksibilitet Energirik drikke og mellommåltider God tilgang på mat hele døgnet Vitamin-/mineraltilskudd

TINE og En stor takk til : Marianne Hope Abel Klinisk ernæringsfysiolog TINE SA For lån av undervisningsmateriell