CCS Teknologiutfordringer – CO2 transport

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Energidagan 2010, 9. september Auke Lont – Konsernsjef – Statnett SF
Advertisements

CO2 -fangst og –lagring: Vet vi nok?
Litt mer om PRIMTALL.
Legeringer Per-Einar Rosenhave
Adm. direktør Stein Lier-Hansen Norsk Industri
”LNG som alternativ til bunkersolje” Thomas Øien, Prosjektleder
Handel, priser og forbrukerrettigheter
Ketil Krogstad, avdelingsdirektør
Prosent og forhold - repetisjon
Røykgassrapportering og utslippsanalyse
av Roar Larsen, Dr.ing. Sjefsforsker, SINTEF Petroleumsforskning
ER VI I TIDE? 1. Dialogkonferanse om Bussanbud Møte med Ruter 25. november 2013.
Kretsløpsbasert avfallssystem i Oslo
Statens engasjement vdr CO 2 -håndtering Bjørn-Erik Haugan, Adm. dir.
Logistikk  Billigst mulig  Uten tap av service  Miljø er ekstra bonus.
Erfaringer med dampleveranse til industri - basert på avfallsforbrenning Fjernvarmedagene september, Oslo.
Gass-verdikjeden i et nøtteskall
Hvilke virkemidler kan bidra til raske utslippskutt?
Norsk gass – fra kilde til marked
Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen
Status for gassplanene Frostating, 20. februar 2004 Petter Haugan Gassforum Trøndelag.
Cathrine Bjune Shipping Management.
7/7/20141 Næringslivets Bistandkonferanse 10. februar 2010 SN Power AfriCA Einar Stenstadvold, Adm. Direktør.
1 Årsmøte NFF Tromsø, 1.juni.2007.
Høytemperatur fjernvarme med ammoniakk som kuldemediet
Energieffektivisering – fokus på bygget eller systemet ?
CO 2 -håndtering – må det koste så mye og ta så lang tid? Et nasjonalt løft for klimavennlig prosessindustri.
Samkommunestyret – Grete Ludvigsen 1 Miljøfyrtårn.
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Fornybar energi: Bra for næringslivet, men hva med miljøet?
Norges Bank 1 Økonomiske perspektiver Figurer Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 15. februar 2007.
Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen
Ruter Dialogkonferanse Svenn Åge Løkken
Samarbeid med kommersielle aktører. Retningslinjer Formål: –Å sikre at Diabetesforbundets og industriens roller er klart definerte og atskilte –Gjensidig.
Europcar presentasjon
Barents NaturGass AS Barents NaturGass AS
EUs kvotehandelsystem - kan det kutte utslippene Ved Anders Haug Larsen Klimarådgiver i Norges Naturvernforbund.
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Logistikk Billigst mulig Uten tap av service Miljø er ekstra bonus.
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Starten eller slutten på det norske industrieventyret? Bellonas energiforum.
HOG seminar Hvordan utnytte mulighetene? CO2 Alliansen - forskningsamarbeid for håndtering av CO2 Hans-Roar Sørheim Radisson SAS Royal Hotel.
Gudrun B. Rollefsen, adm. dir
”Mottaksterminaler og infrastruktur” Thomas Øien, Prosjektleder Barents NaturGass AS
100 lure ord å lære.
100 høyfrekvente ord Trykk F5 for å starte, deretter klikker du på ønsket hastighet 2 sekunder 1 sekund Blink Randi Orten og Thomas Melby, Stenbråten skole.
Risikoelementer i leverandørkontrakter
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
EnergiRike Topplederforum 2009 CO 2 Transport og Lagring BKK Kokstad Sigve Apeland.
Presentasjon av masteroppgave
Samarbeid Ofoten-Kiruna Tore Nysæter, leder Kiruna, 21. august 2014.
Fjernvarmeprosjekter i Telemark og Vestfold
Miljøvennlig bruk av naturgass i industrien Offisiell åpning av Gassnova Marit Larsen, adm.dir Tel-Tek.
Forum for Miljøteknologi Forum for Miljøteknologi (FFM) består av en rekke av de største bedriftene innen prosessindustri, maritim næring og byggenæringen,
CO 2 Capture Project - CCP Resultater, metoder og mål Presentasjon på Den tredje Nasjonale Konferansen om Klimaforskning Oslo 30. mars 2001 Av Lars Ingolf.
Kraftvarmverket på Mongstad Utslippstillatelse til Statoil Forpliktende samarbeid om helhetlig miljø- og energiprosjekt Pressekonferanse torsdag 12. oktober.
Tel-Tek Tel-Tek Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter
Kjemi 1 Innhold CO 2 -fjerning fra kraft-prosesser Prinsipp, absorbsjon fra røykgass Aminer Absorbsjon med MEA Hvor stort anlegg? Investeringskostnader.
Oslos strategi frem mot nullutslippsbyen Bioenergi – til transport!
Muligheter for økt oljeutvinning ved injeksjon av CO 2 Odd Magne Mathiassen, Oljedirektoratet Ressursutnyttelse i Norskehavet Bjørn Kvanvik, oljedirektoratet.
Hva skjer i Østfold? Tommy Fredriksen Direktør - Strategi og utvikling Østfold Energi AS Pågående satsninger Gassrørledning og gasskraftverk på Slagentangen.
Gass til Østfold -vi har flere alternativer Tommy Fredriksen Østfold Energi AS.
REMOVAL OF SOUR GASES Jón Steinar Guðmundsson April 2013
Varmepumpen Forarbeid.
Klimakur 2020 Fangst, transport og lagring av CO2
جامعة الفيوم كلية التربية النوعية
Varmepumpen Forarbeid
Hydrogen Ny teknologi – fremdriftsmiddel
Innledning til reguleringsteknikk
Utskrift av presentasjonen:

CCS Teknologiutfordringer – CO2 transport Project Invest Energy as CCS Teknologiutfordringer – CO2 transport John O. Pande, Project Invest Energy Hans Aksel Haugen, Tel-Tek Nils Eldrup, Tel-Tek ©Tel-Tek 2017.04.03

Transportkjeden – Teknologiske utfordringer Erfaringer med CO2 til kommersielle forhold Omstilling til CO2-lagring (og kanskje EOR) Fysikalske egenskaper Klargjøring for transport - Kompresjon og tørking 2. Transport - Rørledninger - Skip, komprimert - Skip, nedkjølt flytende Project Invest Energy as 2

CO2 til kommersielle formål Etablert industri Yara (tidl. Hydrogas) har fraktet CO2 i skip i >15 år 4 skip på ca 1000 t går i skytteltrafikk 15 baro trykk (- 28 oC), uten kjøleanlegg (overtrykk betegnes ”baro” = barg = bar abs -1,013) < 0,2 bar/d trykkstigning pga kuldetap (oppvarming) Snøhvit-rørledning i drift I Nord-Amerika er det mange års erfaring med rørledninger for CO2 Project Invest Energy as 3

Eksempel på skip for nedkjølt flytende CO2 for Yara International Project Invest Energy as 4

Eksempel på design basis CO2 rågass ved ”battery limit”: 1,5 bara (0,49 baro), 28 oC 124 t/h (420 MW gasskraftverk, 85 % fangst av CO2) Mettet med vanndamp. Inneholder normalt <0,5 % ikke kondenserbare “inerter”, f.eks. CH4, N2, O2, CO For transport av CO2 “dense phase” i rørledning: >80 baro, 25 oC, <600 ppmv H2O, for å unngå korrosjon For skipstransport av komprimert CO2: 40 - 80 baro, 0 - 25 oC, <600 ppmv H2O, for å unngå korrosjon For skipstransport av nedkjølt flytende CO2: 5,8 baro, –50 oC <50 ppmv H2O for å unngå hydratdannelse Project Invest Energy as 5

Fysikalske egenskaper til flytende CO2 Lettflytende væske, nesten som vann (ca 1,1 t/m3) Bare flytende under trykk Trippelpunkt ved –56,6 oC og 4,17 baro (5,18 bara). ”Tørris” med tetthet 1,6 t/m3 og -80 oC Kritisk punkt 31 oC og 73 baro Ikke blandbar med vann, noe løselig Project Invest Energy as 6

Project Invest Energy as Dense Liquid Gas Two-phase Project Invest Energy as 7

DENSE CO2 Betegnelsen "dense phase” benyttes for superkritisk CO2 ved trykk nær eller over Pc = 73 baro og nær eller under Tc = 31 oC. I det superkrititiske området er det ingen definerte eller synlige grenser mellom flytende - dense - gass. “Dense phase CO2” har tetthet i området 900 ± 100 kg/m3 og oppfører seg som en kompressibel væske Project Invest Energy as 8

Project Invest Energy as 9

HMS for CO2 Ikke brennbar eller eksplosiv Ikke giftig i moderate konsentrasjoner (ca 4 % CO2 - tilsvarende åndedrettet - kan tåles i en rømningssituasjon) Svært farlig i store konsentrasjoner (brå død) Ved utslipp dannes en kald tung gass som fordeler seg langs bakken Eventuelt dannes tørris á ca -80 oC (fangdam er uten hensikt) Ingen varige lokale miljøfarer Project Invest Energy as 10

Kompresjon og tørking Flytendegjøring For å overføre CO2-gass til flytende, må gassen komprimeres, kjøles og til slutt avspennes til lavere trykk Temperaturen styres av trykket. Ved å ”flashe” av 20 – 40 % av mengden kan temperaturen senkes til -50 oC Project Invest Energy as 11

Project Invest Energy as Energi for drift av skip (”bunkers”, er ikke med Project Invest Energy as 12

Transport - Rørledning - Komprimert i skip - Nedkjølt flytende i skip Project Invest Energy as 13

Eksempel på 900 m3 tank levert i et stykke Lager på land bør være ≥1,5 ganger skipsstørrelsen Project Invest Energy as 14

Design av tanker og skip Veggtykkelsen, og derved vekten av sylindriske tanker, er proporsjonal med diameteren og det interne overtrykket Tanker for nedkjølt flytende CO2 forutsettes derfor designet for drift så nær trippelpunktet ved -56,6 oC og 4,8 baro som praktisk mulig, dvs. rundt -50 oC og 5,8 baro (f.eks. 7 baro mekanisk design = åpningstrykk for sikkerhetsventiler) Tanker for komprimert CO2 vil derfor ha vesentlig større stålvekt Dette kompenseres ved å lage tanker basert på lengder av standard rørkvalitet, fremstilt så rasjonelt som mulig i et stålverk spesialisert på produksjon av rørledninger. Isolasjon er da unødvendig Project Invest Energy as 15

Fremtidsperspektiv Om det bygges 1000 renseanlegg i Europa av størrelse Kårstø (1 million tonn CO2 per år), blir det omlag 25 % reduksjon av Europas utslipp av fossilt CO2 Langtidsperspektiv Et internasjonalt nettverk av store rørledninger må etableres for å håndtere slike CO2 mengder Kortidsperspektiv Skip kan være aktuelle som en startløsning i en overgangsperiode 16 Project Invest Energy as

”Fangbare” CO2–utslipp Industrien i Grenland: 2,0 mill t. Raffineri Lysekil: 1,7 mill t Totalt ca. 10 mill. t ”fangbar” CO2 pr. i dag Borealis i Stenungsund: 0,6 mill t To raffineri + kraftverk og avfallsforbrennings- anlegg i Gøteborg: 1,7 mill t Kraftverk og sementfabrikk i Ålborg: 3,0 mill t Värö bruk, tremasse, 1,0 mill t ©Tel-Tek 2017.04.03

Transport av CO2 fra kilde til permanent lager Rørledninger Skip – flytende, nedkjølt Skip – komprimert Ulike kombinasjoner av rør og skip CO2 foreligger på 3 – 8 lokasjoner, Skal den fraktes til ett eller flere lagre? (= 100 km) ©Tel-Tek 2017.04.03

Oppsummering CO2 fra røykgass fra post combustion fangst i aminanlegg er meget ren og forventes å være uproblematisk å håndtere (dette er ikke like opplagt ved andre teknologivalg) Kompresjon og transport av CO2 er kjente teknologier Transport av komprimert CO2 i skip er en spennende ny mulighet Korrosjon og hydratdannelse kontrolleres ved å begrense vanninnholdet Temperaturen styres v.h.a. trykket for å unngå ukontrollert avblåsning og trykksenking som kan føre til lave temperaturer og tørris av -80 °C Hovedutfordringen er å gjøre det enkelt og kostnadseffektivt Project Invest Energy as 19