i lys av spørsmål knyttet til vann, konflikter og kvinners levekår. Retten til vann i lys av spørsmål knyttet til vann, konflikter og kvinners levekår. Denne PowerPoint-presentasjonen setter fokus på ”vann”: hva vann er og betyr, og i hvilken forstand man kan snakke om ”retten til vann”. Disse spørsmålene diskuteres blant annet i lys av spørsmål knyttet til vann, konflikter og kvinners levekår.

Hva er vann? Hydrogen og oksygen Et grunnelement Ulike former Jord Luft Ild Vann Ulike former Is Vann Vanndamp Levende vesener Planter Dyr Mennesker Skal man diskutere retten til vann, er det viktig å ha klart for seg hva vann er. Men hva er egentlig vann? Ett svar er at vann består av to slags grunnstoff: hydrogen og oksygen. Sammen danner to hydrogenatom og ett oksygenatom et vannmolekyl: H2O. Dette er et kjemisk eller naturvitenskapelig svar på spørsmålet. Innenfor deler av gresk filosofi vil imidlertid svaret være annerledes. For eksempel regnet den greske filosofen Empedokles (ca. 490 – 430 f.Kr.) vann som et av de fire grunnelementene: jord, luft, ild og vann. Disse forstod han som byggesteinene i tilværelsen. Alt som omgir oss, er bygd opp av disse fire elementene. At vannet spiller en nøkkelrolle i vår verden, vil både filosofer og andre være enige om også i dag. Vi finner vann på jorda i fast form (is), som flytende væske (vann) og gass (vanndamp), og vi finner det i hav, elver, innsjøer, isbreer, regn osv. Vannet dekker ikke bare størstedelen av jordens overflate, men er også en viktig bestanddel i alle levende vesener: planter, dyr og mennesker. Vannet inngår med andre ord som en avgjørende del av livsvilkårene og livsprosessene på jorda. Agurken inneholder som kjent 97 % vann. Når det gjelder mennesker, utgjør vann omtrent 70 % av kroppsvekten. Kroppen trenger mellom 2 og 3 liter vann hver dag, og i forbindelse med fysisk arbeid, trening, varme eller sykdom er tilførsel av vann særlig viktig.   Hvor får du/ditt lokalsamfunn vannet fra?

Hva betyr vann? Livskvalitet Ferskvann Saltvann Kunstig vanning Mat og matlaging Drikke Vask Samfunnsgode Transport Kraft Elektrisitet Ferskvann Saltvann Kunstig vanning Grunnvann Brakkvann Mineralvann Vievann Dåpsvann Vannet er med andre ord avgjørende for å opprettholde livet. Uten vann, intet liv på jord. Men vann er ikke bare en minimumsfaktor som må være oppfylt. Tilgangen til vann kan også bety forskjellen på en vanskelig livssituasjon og et godt liv. Vi bruker som kjent vann til mat og matlaging, drikke, vasking osv. Elver og kanaler er viktige transportårer, og fosser og dammer gir kraft og elektrisitet. Vannet er altså ikke bare en livsnødvendighet, men også et avgjørende samfunnsgode. Vannets betydning kommer fram også i de mange sammensetningene vi finner ordet vann i. Skillet mellom ferskvann og saltvann er viktig – ettersom bare en liten andel av alt vannet i verden er ferskvann (ca. 2,5 %) og dermed brukbart i husholdningene, landbruket osv. Landbruket står faktisk for hele 70 % av vannforbruket på verdensbasis, ikke minst på grunn av kunstig vanning. I tillegg snakker vi om grunnvann og overflatevann, brakkvann og spillvann, og listen kan gjøres enda lenger: mineralvann, tungtvann, vievann og dåpsvann. De siste eksemplene antyder vannets religiøse betydning. Den kristne dåpen skjer nettopp ved at vann øses over barnets (eller den voksnes) hode. Innenfor islam er det vanlig å vaske seg før man ber, mens vann fra Ganges anses som hellig innenfor hinduismen (se Tvedt og Groth 2003).   Hva bruker du vann til i hverdagen?

Forbruk av vann Nytelse og industri Kulturelle og religiøse formål Menneskeheten forbruker 50 % av ferskvannet Forbruket er stigende Vannavtrykket (Water Footprint) Kina: 700 m3 pr. innbygger årlig Norge: 1467 m3 pr. innbygger årlig USA: 2500 m3 pr. innbygger årlig Med andre ord brukes vann til alt fra ren nytelse til industrielle formål, inkludert ulike kulturelle og religiøse sammenhenger med forskjellige formål og symbolsk mening. Det er regnet ut at menneskeheten i dag bruker litt over halvparten av alt tilgjengelig ferskvann. I framtida vil denne andelen trolig stige. Dette stigende forbruk representerer en stor utfordring og skaper bekymring blant forskere og politikere. Hvordan kan man begrense bruken av begrensede vannressurser? Organisasjonen Water Footprint Network er særlig opptatt av denne utfordringen (www.waterfootprint.org). For å skape bevissthet om forbruket av vann, har de utviklet det de kaller et ”vannavtrykk”. Dette er et uttrykk for det som kreves av vann for å framstillet et gitt produkt. Kjøper du en kopp te på en café, har det i gjennomsnitt gått med 35 liter vann til å lage denne. Dette høres kanskje mye ut, men for en kopp kaffe er det tilsvarende tallet hele 140 liter. Water Footprint Network regner også ut forskjellige lands vannavtrykk. Mens Kina har et vannavtrykk på ca. 700 kubikkmeter pr. innbygger årlig, er det tilsvarende tallet for Norge 1467 kubikkmeter og for USA 2500 kubikkmeter. Gjennomsnittet i verden er 1243 kubikkmeter.   Hvordan kan du begrense ditt vannforbruk?

Vann og menneskerettigheter FNs konvensjon om barnets rettigheter, artikkel 24.2(c) statene skal ”stille tilstrekkelig nærende matvarer og rent drikkevann til rådighet”. FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner, artikkel 14.2(h) kvinner på landsbygda har ”rett til å nyte godt av tilfredsstillende levekår, især når det gjelder bolig, sanitære forhold, elektrisitets- og vannforsyning, og transport og kommunikasjoner” General Comment No. 15 FN resolusjon om vann som en grunnleggende menneskerett FNs tusenårsmål nummer 7 Kirkens Nødhjelp magasinet nr. 3 2008 Selv om vann er helt grunnleggende for alt liv, inngår ikke retten til vann i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948. Nødvendigheten av vann kan likevel sies å være implisitt i retten til mat (se egen PowerPoint-presentasjon), og retten til vann er blitt vektlagt i andre sammenhenger, blant annet i FNs konvensjon om barnets rettigheter (1989) og i FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner (1979). I barnekonvensjonens artikkel 24.2(c) heter det at statene skal ”stille tilstrekkelig nærende matvarer og rent drikkevann til rådighet”. I kvinnekonvensjonen står det i artikkel 14.2(h) at kvinner på landsbygda har ”rett til å nyte godt av tilfredsstillende levekår, især når det gjelder bolig, sanitære forhold, elektrisitets- og vannforsyning, og transport og kommunikasjoner” (se også Haugen 2008:29ff). Videre er det med utgangspunkt i FNs konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK; 1966) blitt utarbeidet en såkalt General Comment No. 15 (2002) som igjen danner grunnlaget for å lage en egen konvensjon om retten til vann. I tillegg har FNs generalforsamling vedtatt en resolusjon om vann som en grunnleggende menneskerett (1999), og FNs tusenårsmål nummer 7 sier at andelen av verdens befolkning uten tilgang til rent drikkevann skal halveres innen 2015. For en lettfattelig innføring i menneskerettigheter, se Bergem, Karlsen, Slydal and Sveen, 2004 og Høstmælingen, 2005. http://www.fn.no/FN-informasjon/Konvensjoner-og-erklaeringer/Menneskerettigheter/FNs-konvensjon-om-barnets-rettigheter (lastet ned 3. juni 2009). http://www.fn.no/FN-informasjon/Konvensjoner-og-erklaeringer/Menneskerettigheter/FNs-kvinnekonvensjon (lastet ned 3. juni 2009). Se artikkel av Elise Christensen; http://www.fivas.org/sider/tekst.asp?side=195 (lastet ned 3. juni 2009) og http://www.unhchr.ch/tbs/doc.nsf/0/a5458d1d1bbd713fc1256cc400389e94?Opendocument (lastet ned 3. juni 2009). http://www.fn.no/Skole/Temasider-og-oppgaver/FNs-tusenaarsmaal/Fakta/FNs-tusenaarsmaal (lastet ned 3. juni 2009).

Vanntiår og vanndag Internasjonalt vanntiår: fra 2005 til 2015 Verdens vanndag: 22. mars Mangelen på rent drikkevann. Ca. 1,2 milliarder mennesker i dag mangler tilgang til rent drikkevann I tillegg til disse vedtakene og dokumentene har FN bestemt at årene fra 2005 til 2015 skal være et internasjonalt vann-tiår (http://www.un.org/waterforlifedecade/) og at 22. mars skal være verdens vanndag. Dette er gjort ikke først og fremst for å feire hvor mye vann det er på jorda eller hvilken sentral betydning det spiller på så mange ulike måter. Utgangspunktet er snarere mangelen på vann, og særlig mangelen på rent drikkevann. Det er beregnet at ca. 1,2 milliarder mennesker i dag mangler tilgang til rent drikkevann, og verdens vanndag skal minne oss på at tilgangen til rent drikkevann for mange ikke er en selvfølge. Snarere er rent drikkevann et knapphetsgode i store deler av verden, og det kan kreve mye arbeid og/eller koster store summer for enkeltmennesker og familier å skaffe seg dette.  

Vann og helse 6000 barn dør hver dag fra vannrelaterte sykdommer 3 millioner mennesker dør hver dag på grunn av dårlige eller ikke-eksisterende vann- og sanitærforhold 2,6 milliarder mennesker lever uten tilgang til grunnleggende sanitære fasiliteter Utfordringene knyttet til vann og vannmangel er imidlertid knyttet til mer enn vann som drikkevann. Vann er også viktig for helsen. Der vannet har dårlig kvalitet, kan det gå fra å være en forutsetning for liv til en kilde til sykdom og i verste fall død. Man regner med at 6000 barn dør hver dag fra vannrelaterte sykdommer, og at 3 millioner mennesker dør hver dag på grunn av dårlige eller ikke eksisterende vann- og sanitærforhold. Dette henger sammen med at omtrent 2,6 milliarder mennesker er uten tilgang til grunnleggende sanitære fasiliteter. Selv om de fleste i Norge har en selvfølgelig tilgang til en overflod av godt og rent vann, er dette ingen selvfølge for altfor mange mennesker andre steder. Vann er for mange ikke bare et gode, men også et betydelig problem. God vannforsyning er nødvendig for å sikre god helse for befolkningen (se egen PowerPoint-presentasjon om retten til helse).

Flom og tørke Flom Tørke Tsunami, orkaner ”Vi er nå langt inne i tørketiden her i Kamerun. Det har ikke regnet siden september (foruten en liten regnskyll i desember). Temperaturen stiger, jorda blir brunere og tørrere for hver dag som går, lufta er full av sand og støv, for ikke å snakke om møblene, som blir brune av sand og skitt på et blunk” (Lena Susort, blogg) NMS hjemmesider Vann kan bli et problem både hvis det er for mye av det, og hvis det er for lite vann. I situasjoner der det er altfor mye av det, for eksempel i form av flodbølger, flom og oversvømmelser, kan dette få store konsekvenser. Tsunamien i Thailand i 2004 og oversvømmelsene i New Orleans etter orkanen Katarina i 2005 viste i all sin dramatikk de voldsomme kreftene som kan være i spill i slike naturkatastrofer, og ikke minst de omfattende konsekvensene flodbølger og orkaner kan ha. Vannets betydning for livet og menneskers livsvilkår blir likevel særlig tydelig der vannmangelen er særlig stor eller akutt. Mange mennesker opplever lange perioder med tørketid, og dette gir hele samfunn store utfordringer knyttet til hvordan de organiserer matproduksjonen, begrenser vannforbruket og samarbeider for å klare seg gjennom tider med vannmangel. Mens hun besøkte Kamerun, skrev norske Lena Susort på sin blogg hvordan hun opplevde tørketiden der. Under overskriften ”Tørketid gir grobunn for tanker” skriver hun: Vi er nå langt inne i tørketiden her i Kamerun. Det har ikke regnet siden september (foruten en liten regnskyll i desember). Temperaturen stiger, jorda blir brunere og tørrere for hver dag som går, lufta er full av sand og støv, for ikke å snakke om møblene, som blir brune av sand og skitt på et blunk.   For mange i Norge kan det være vanskelig å forestille seg hvordan tørketiden arter seg. Likevel er dette et velkjent fenomen i store deler av verden. I tillegg hender det at det kommer ekstreme tørkeperioder, og noen av de største sultkatastrofene gjennom historien er knyttet til nettopp perioder med ekstrem tørke og påfølgende vannmangel. Det viser hvor avgjørende vann er for å sikre matproduksjonen. Gode vannings- og irrigasjonssystemer kan sikre avlingene i tider med tørke. Av og til er det flom eller tørke også i Norge. Hvordan møter det norske samfunnet slike utfordringer? For en lettfattelig diskusjon om tsunami-katastrofen, se Hvor hender det?, 31. januar 2005, Årg. 2004-5. (http://www.nupi.no/publikasjoner/tidsskrifter/hvor_hender_det/2004_2005/miljoe/flodboelgekatastrofer_bare_naturens_verk; lastet ned 3. juni 2009). http://www.nms.no/CMS/web.nsf/($All)/184199ACC5532256C12575980048F718?OpenDocument (lastet ned 3. juni 2009).

Vann og kvinner ”Problemene vi hadde med malaria og diaré er kraftig redusert etter at vi fikk brønn. Det rene vannet beskytter oss mot sykdommer, og gjør hverdagen for oss kvinner enklere” Askaleh Afamo, som bor i Bonosha Wanchekota i Etiopa Mer og bedre vann Letter arbeidsbyrden for kvinner Fremmer utdanning for jenter På denne bakgrunn blir det tydelig hvor viktig det er å sikre flere mennesker tilgang til mer og bedre vann. At mangel på vann, og særlig rent vann, har mange, ulike og farlige konsekvenser, kan ikke bare statistikken, men også enkeltmennesker fortelle om ut fra deres egne erfaringer. Askaleh Afame, som bor i landsbyen Bonosha Wanchekota i Etiopia, forteller hvordan en ny brønn forandret levekårene for henne og resten av landsbyen: ”Problemene vi hadde med malaria og diaré er kraftig redusert etter at vi fikk brønn. Det rene vannet beskytter oss mot sykdommer, og gjør hverdagen for oss kvinner enklere”, sier Askaleh. Tilgang til mer og bedre vann vil ha store og positive konsekvenser for mange mennesker, og ikke minst ville en enklere tilgang til vann lette arbeidsbyrden for mange kvinner (se Langsether og Hellum 2008). Ofte er det å skaffe vann, oppfattet som en oppgave kvinnene har ansvaret for. Enklere tilgang til vann ville også fremme utdanning for jenter. I stedet for å måtte bidra med henting og bæring av vann, ville jentene ha tid og mulighet til å lære å lese og skrive. Kirkens Nødhjelp magasinet, nr. 3, 2008 (se http://www.kirkensnodhjelp.no/no/Arbeidet-vart/Temaer-vi-jobber-med/Vann/Artikkelarkiv-Vann/Vann-er-en-menneskerett/; lastet ned 3. juni 2009).

Privatisering av vann Knapphet på vann Den enkeltes forbruk Matproduksjon Industri, boligutbygging Hvordan forvalte knappe vannressurser? Staten sikrer vanntilgangen til befolkningen Vannrensing, ledningsnett, kloakksystemer osv. Kostbart Private aktører Effektiv administrasjon Raskere utbygging Begrensningen i tilgangen på vann får konsekvenser ikke bare i forhold til hvor mye vann den enkelte kan bruke, men altså også i forhold til landbruket og produksjonen av korn, frukt og grønnsaker. I tillegg kan knappheten på vann få konsekvenser for utbygging av industri, boligprosjekter osv. På denne bakgrunn er det ikke underlig at det kan oppstå konflikter knyttet til vann – for eksempel i forhold til hvordan de knappe vannressursene kan forvaltes best og fordeles mellom ulike grupper i befolkningen. Som andre politiske spørsmål, bør også dette løses gjennom demokratiske prosedyrer. Ofte er det staten eller det offentlige som sørger for det etableres et system for å sikre vanntilgangen til befolkningen. Det innebærer å etablere et system for vannrensing, ledningsnett, kloakksystemer osv. Dette koster naturligvis penger, og kan være en betydelig utgift for staten, særlig i fattige land med mange uløste oppgaver. I noen tilfeller har derfor også private selskaper kommet inn og tatt over ansvaret for vannforsyningen. De private selskapene kan gjerne tilby en effektiv administrasjon og en raskere utbygning av ledningsnettet. Likevel er dette kontroversielt. Privatisering av vannet kan bety at forbrukerne – befolkningen – må betale dyrt for dette livsnødvendige godet. Dermed kan noen gjøre seg rike på avgifter pålagt særlig sårbare grupper i samfunnet. Ofte er det slik at rike grupper i befolkningen har enklere tilgang til mer og bedre vann, enn fattigere grupper.   Hvem er det som sørger for vannforsyningen der du bor?

Internasjonalt vann Vann en kilde til konflikt mellom ulike land Verdenshav Innsjøer Elver Internasjonale elver Amazonas Ganges Nilen Jordan Verden vil oppleve stor vannmangel Mengden tilgjengelig, brukbart vann vil minke med 30 % Forbruket øker Årsakene Forurensning Global oppvarming Politiske konflikter I tillegg kan vann være en kilde til konflikt mellom ulike land – dette gjelder naturligvis de store verdenshavene, men også elver og noen innsjøer. Mange elver er delt mellom flere land. Eksempler på dette er elvene Amazonas (Peru og Brasil) og Ganges (India og Bangladesh), og ikke minst elvene Nilen og Jordan. Nilen har sine kilder i Etiopia og Uganda, og renner gjennom Sudan og Egypt før den renner ut i Middelhavet. Regnbørsfeltet til Nilen omfatter imidlertid i tillegg Burundi, Rwanda, Kongo, Tanzania, Kenya og Eritrea. Jordan elva i Midt-Østen renner på sin side gjennom Syria, Jordan og Israel – og representerer en avgjørende vannressurs for alle disse landene (se Kroglund 2008). Særlig der knappheten på vann er stor, kan slike internasjonale elver være en kilde til konflikt mellom stater. Mye tyder på at slike konflikter kan bli større og spisse seg til i framtiden. Forskere har beregnet at verden i løpet av de neste 20 årene vil oppleve stor vannmangel. Trolig vil mengden tilgjengelig, brukbart vann minke med 30 %, samtidig som forbruket bare øker. Årsakene til denne utviklingen er mange og sammensatte, men viktige faktorer er forurensning, global oppvarming og politiske konflikter. Gode ordninger for å forvalte og fordele vann er avgjørende for å hindre konflikter – både lokalt og globalt (se Tvedt 2007).   Hvordan kan man løse internasjonale vannkonflikter?

Hvordan arbeide for vann? Katastrofehjelp Langsiktig utviklingshjelp Politisk påvirkning Hvordan kan retten til vann oppfylles for alle mennesker? Det er særlig tre arbeidsmåter som peker seg ut i dette arbeidet. For det første er det viktig å sikre tilgang til tilstrekkelig og rent vann i katastrofesituasjoner. I akutte krisesituasjoner vil forsyning av vann og opprettelsen av gode sanitærforhold være en viktig del av nødhjelpen. For det andre må vannspørsmålet også løftes fram i det mer langsiktige utviklingsarbeidet. I denne sammenhengen handler det om å sikre tilgang til tilstrekkelig og rent drikkevann til befolkningen over tid, utvikle gode vanningssystemer i landbruket, bedrede sanitære forhold osv. Den viktigste forskjellen til katastrofehjelpen er altså at utviklingshjelpen har et lengre perspektiv og søker å utvikle bærekraftige ordninger for å sikre vannforsyningen. For det tredje er det også viktig å arbeide med vannspørsmål gjennom politisk påvirkning. For at retten til vann skal bli oppfylt for alle mennesker, må politiske myndigheter ta det ansvaret de har for å få dette til. Det er befolkningen gjennom ulike organisasjoner, pressgrupper, politiske partier og andre sammenslutninger som må stille politikerne til ansvar for det de gjør – eller ikke gjør – i forhold til vannforvaltning og -fordeling. Mange frivillige organisasjoner arbeider med saker og spørsmål knyttet til retten til vann. Flere av disse organisasjonene har gått sammen om en internasjonal kampanje kalt Blå oktober (www.blaoktober.no).

Lenker Foreningen for internasjonale vannstudier: www.fivas.no Blå oktober: www.blaoktober.no FN-sambandet: www.fn.no UNESCO: www.unesco.org/water/ Vanntiåret: www.un.org/waterforlifedecade FNs mat- og jordbruksorganisasjon: www.fao.org/nr/water Kirkens Nødhjelp: www.kirkensnodhjelp.no Røde Kors: www.rodekors.no Det norske misjonsselskap: www.nms.no Norsk institutt for vannforskning: www.niva.no Litteratur Her er noen forslag til videre lesning:   Bergem, Knut V., Gunnar M. Karlsen, Beate Slydal og Gunilla Sveen 2004. Menneskerettigheter - en innføring, Oslo, Humanist forlag. Haugen, Hans Morten 2008. Makt, rett og livsvilkår: innføring i internasjonale og globale studier, Bergen, Fagbokforlaget. Høstmælingen, Njål 2005. Hva er menneskerettigheter?, Oslo, Universitetsforlaget. Kroglund, Nina Drolsum 2008. Vann - kilde til konflikt eller samarbeid?: Jordanvassdragets historie, [Oslo], Kolofon. Langsether, Helene og Anne Hellum 2008. Kvinners menneskerettigheter i praksis, Oslo, Avdeling for kvinnerett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Tvedt, Terje 2007. En reise i vannets fremtid, Oslo, Kagge. Tvedt, Terje og Anne Marie Groth 2003. En reise i vannets historie: fra regnkysten til Muscat, Oslo, Bric forlag.